Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 aktuelt. > Utdanningspolitikk – Syltynn kritikk av skriveferdigheitene – Det fins korkje nasjonale eller internasjonale undersøkingar som tar for seg skriveferdigheitene til norske elevar i si fulle breidde, meiner Skrivesenteret. Skrivesenteret seier ein av dei mest seigliva vandrehistoriene i norsk utdanningspolitikk er at ein av fem går ut av ungdomsskolen utan å kunne skrive. Ill.foto: Erik Sundt Styrker kulturskolene Kunnskapsdepartementet øker den direkte støtten til kulturskolen og setter i gang forsøk mellom kulturskolen og skolefritidsordningen (SFO) for bedre samarbeid. > Det blir starten på kulturskoleløftet som skal gi alle barn som ønsker det et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Et utvalg under ledelse av førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo, Theo Koritzinsky, skal utrede «Et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole». Mandat og øvrige utvalgsmedlemmer vil komme kort tid etter valget og utvalget vil levere sin innstilling våren 2010. Over 120.000 barn og unge går i kulturskole i Norge. Fra 2006–2009 fikk om lag 4000 flere plass, men mange står fortsatt på venteliste. Opplæringsloven slår fast at alle kommuner skal ha tilbud om kulturskole, men det er store forskjeller mellom kommunene både når det gjelder tilbud og pris. Theo Koritzinsky skal utrede kulturskoletilbudet. Foto: Bo Mathisen Dysleksivennlig skole > Den Norske Skolen på Gran Canaria er godkjent som dysleksivennlig skole. Skolen Colegio Noruego sier i en pressemelding at den nå er den fjerde dysleksivennlige skolen i og utenfor Norge. En dysleksivennlig skole skal ha nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte for elever med lese- og skrivevansker. Dersom en elev med lese- og skrivevansker ikke oppnår resultater må lærerne finne nye metoder for å hjelpe og tilrettelegge for eleven. Disse elevene skal oppleve en trygg læringssituasjon i klasserommet, der deres vansker blir tatt hensyn til. > I haustens valkamp har faktagrunnlaget for å seie noko om skriveferdigheitene til norske elevar vore eit omdiskutert tema. Men det fins korkje nasjonale eller internasjonale undersøkingar som tar for seg skriveferdigheitene til norske elevar i si fulle breidde. Grunnlaget for å seie noko om korleis det står til med norske barn og unge sine skriveferdigheiter, er såleis tynt, heiter det i ei pressemelding frå Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Skrivesenteret). Skrivesenteret viser vidare til undersøkinga «Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig», ei omfattande undersøking av eksamenstekstane til 10.-klasseelevar i norskfaget i perioden 1998–2001. Denne studien fortel at i underkant av ein prosent av elevane har hatt svakt læringsutbyte, det vil seie fått karakteren 1, medan om lag 12 prosent fekk karakteren 2. Om lag 13 prosent av elevane vert altså vurderte som «dårlege skrivarar» i norsk hovudmål. Elevar med karakteren 2 kan skrive, og fell ikkje i gruppa dårlege skrivarar, men dei kan og bør bli betre. – Vandrehistorie – Kort samanfatta viser studien at skriveferdigheitene til norske 15- og 16-åringar gjennomgåande er bra. To av forskarane skriv i sluttrapporten: «Det vil ikke lenger være mulig ukritisk å videreformidle en av norsk utdanningspolitikks mest seiglivede vandrehistorier: At én av fem norske elever ikke kan skrive når de forlater ungdomsskolen. Denne forestillingen savner ethvert grunnlag i virkeligheten.», heiter det i pressemeldinga. Vidare blir det understreka at vi veit lite om skriveferdigheitene til norske elevar samanlikna med elevar frå andre land. Grunnen til det er at slike samanlikningar har vist seg å vere svært vanskelege å gjennomføre. Ein freistnad vart gjort av IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) på 1980-talet. Dei fann at det ikkje var mulig å utvikle komparative mål sidan skriving er ein kompleks og kultursensitiv ferdigheit. > Fleire nyheter: www.utdanningsnytt.no 4
offentlighet Hemmeligholder spesialundervisningen Tekst: Liv Skjelbred Utdanningsdirektoratet unntar fra offentlighet alle data om ressursbruk til spesialundervisning. > I Grunnskolens informasjonsdatabase (GSI) har det inntil i år vært mulig å hente informasjon om hvor mange elever i kommunene som mottar spesialundervisning på ulike trinn, og om hvordan den er organisert. For 2008–09 har Utdanningsdirektoratet unntatt alle data om spesialundervisning fra offentlighet. Utdanning har spurt Utdanningsdirektoratet hvorfor. – Det har å gjøre med hvordan databasen er konstruert. Mange kommuner er så små og har så få elever at hvis resultatene blir offentlige, vil det komme i konflikt med personopplysningsloven. Men det vil bli endret ved at vi innfører et «prikksystem», der data fra de kommunene som har få elever, erstattes med prikker. Data er tilgjengelig bare for kommuner med mange elever, sier avdelingsdirektør Anne Berit Kavli i Utdanningsdirektoratet. Hun kan ikke si når prikksystemet vil bli innført. – Ingen vil nå kunne sammenligne ressursbruk til spesialundervisning i egen kommune med andre kommuner. Er ikke dette en ulempe, blant annet for kommunepolitikere – Politikerne får opplysningene fra egne kommuner, men ikke fra andre kommuner. Personopplysningsloven går over alle andre lover. – Hvor går grensen for antall elever som får spesialundervisning i en kommune for å kunne offentliggjøre ressursbruk – Grensen som brukes for nasjonale prøver på Skoleporten er 10 elever. For elevtall som er lavere, blir resultatene prikket. Mange kommuner har færre enn 10 elever på trinnet, sier Kavli. ls@utdanningsnytt.no Utdanningsdirektoratet mener ressursbruk til spesialundervisning er sensitive opplysninger som kommer i konflikt med personopplysningsloven. Illustrasjonsfoto: Erik Sundt – Feil lovforståelse Advokat Ina Lindahl i Norsk Journalistlag sier det ikke er riktig at personopplysningsloven begrenser offentlighetsloven. > – Tvert imot går offentlighetsloven foran personopplysningsloven, sier advokaten og viser til paragraf 6 i personopplysningsloven av 2000 nr 31 der det heter at «Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglova, forvaltningsloven eller annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger». Lindahl viser til den nye offentlighetsloven, paragraf 9, der det heter: «Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar». Hun mener det er enkelt å gjøre dataene tilgjengelig ved å ta bort tallene fra de minste kommunene. Seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet sier at hvis det er opplysninger som gjelder fire eller færre personer, regnes det som personopplysning som til vanlig ikke bør publiseres, men at det skal brukes skjønn. –Det er vanskelig å si at direktoratet har plikt til å publisere, men offentligheten har likevel rett til innsyn, sier Helmers. Avdelingsdirektør Anne Berit Kavli i Utdanningsdirektoratet er ikke enig med Norsk Journalistlags advokat og mener offentlighetsloven ikke går over personopplysningsloven. – Vi kan aldri gå ut med slike opplysninger hvis et lite antall elever gjør indirekte gjenkjenning mulig, sier Kavli. – Jeg er forbauset over direktoratets feilaktige lovforståelse på området, sier Lindahl og fortsetter: – Sjelden har vi lovbestemmelser som så absolutt uttømmende regulerer forholdet mellom to lover, og hvor offentlighetsloven klart går foran personopplysningsloven. Direktoratet må gjerne være uenig med NJ og lovgiverne, men de kan ikke praktisere en lovbestemmelse slik de ønsker den skulle ha vært. Det som gjør dette ekstra ille, er at den ukorrekte rettsanvendelsen forhindrer journalistikk på et viktig samfunnsfelt. Vi er ikke for offentlighet for den enkelte elev på den enkelte skole, men den alvorlige konsekvensen av hemmelighold av generelle og anonymiserte opplysninger om spesialelevene, er mindre kontroll og innsyn på området. Nominert > I «Klare til innsats» i Utdanning 16/2009, der kandidater som har sagt ja til å stille til ulike verv i Utdanningsforbundet ble presentert, var dessverre et navn uteblitt blant de nominerte til sentralstyret: Gunnar Opstad (56), Rogaland. 5
Page 1 and 2: 17 25. september 2009 www.utdanning
Page 3: innhold. Utdanning > nr 17 / 25. se
Page 7 and 8: ehagen Vil diskutere utbyttebegrens
Page 9 and 10: TV-aksjonen - Lærerne er viktige T
Page 12 and 13: Tende på toppen Elisabet Dahle (ti
Page 14 and 15: Utdanning > nr 17 / 25. september 2
Page 20 and 21: Utdanning > nr 17/ 25. september 20
Page 30 and 31: Sceneskift Utdanning > nr 17 / 25.
Page 54 and 55:
Utdanning > nr 17 / 25. september 2
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
DEN EKTE KLASSETUREN CLUB ENGLAND U
Page 62 and 63:
Utdanning > nr 17/ / 25. september
Page 64 and 65:
Utdanning > nr 17/ 25. september 20
Page 66 and 67:
Page 68:
B-Postabonnement Returadresse: Utda
show all

Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?