Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 17/ 25. september 2009 debatt. Meninger på nettet Redaksjonen i Utdanning mottar mange flere meningsytringer enn det er plass til i bladet. Men det aller meste publiseres i nettutgaven vår, www.utdanningsnytt.no Her følger presentasjon av noen meningsytringer: Lærere eller pærer Dagens regjering har innført skolefrukt for alle ungdomsskoleelever. Dette gode tiltaket må nå utvides til å omfatte elever i barneskolen, skriver Carina S. Alm. [04.09.] Kommentar til «nasjonale prøver i engelsk – 5.trinn» –2009 Det er med vantro jeg slår fast at innholdet på årets nasjonale prøve verken er i samsvar med læreplanen vår, øveprøven som er lagt ut i forkant av den nasjonale prøven eller det pensum som gjennomgås på skolen, skriver Kari Forshaug. [08.09.] Hvem skal Bård Vegar spørre Hvis målet om god kvalitet i alle barnehager skal være troverdig, må statsråden lytte til dem som kjenner virkeligheten, skriver Nina Beate Jensen. [14.08.] Har du mye på hjertet > Det er du ikke alene om. Utdanning mottar store mengder korte og lengre debattinnlegg, innspill og kronikker. Men plassen er begrenset. Derfor går det ofte lang tid før tekstene kommer på trykk, noen ganger så lang tid at de blir uaktuelle. Vårt tips er: fatt deg i korthet! Holder du debattinnlegget ditt på under 2500 anslag (= antall tegn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass – på debattsidene. > Organisasjonen Kva meiner Mimi Bjerkestrand Er forhandlingsansvaret kampsak nr. 1, spør innsenderen Mimi Bjerkestrand, en av kandidatene til ledervervet i Utdanningsforbundet. Foto: Tom-Egil Jensen > Årsmøteresolusjon > Hovedoppslag i nettutgåva 4. september er «– Resolusjonen er kun en markering». «Buskerud mente ikke noe konkret med resolusjonen om at forhandlingsansvaret må tilbake til Staten. Det var kun ment som en markering, sier de.» Snakk om å sage av den greina ein sit på. Vi trudde nesten ikkje at det var mogeleg å kome med uttaler av ein slik type i ei fagforeining. Ni av Utdanningsforbundet sine fylkesårsmøte vedtok i vår resolusjonar med krav om at Staten igjen må overta forhandlingsansvaret. Begrunnelsen er vel kjend, og vi skal ikkje ta det oppatt her, berre minne om at vi hamna i den hengemyra som vi visste at KS ville bli for lærarane. EUs tjenestedirektiv truer utdanningssektoren i Norge! Framfor landsmøtet i november er det store spørsmålet kva dei nominerte leiarkandidatane meiner Spesielt er vi interessert i kva Mimi Bjerkestrand meiner. Er forhandlingsansvaret kampsak nr. 1 Kva meiner du om følgande setning i nettutgåva: «Det kan virke som om det er mer eller mindre uttalt at man ikke skal bruke ressurser på allerede tapte saker». Fleirtalet av lærarane meiner at ein bør sette hardt mot hardt i nettopp saka om forhandlingsansvaret. Fordi alle andre gode saker avheng av den. Ove Farsund Les Bjerkestrands svar på www.utdanningsnytt.no > I 2006 krevde European Trade Union Comittee for Education (ETUCE)/ organisasjonen til de europeiske lærerfagforeningene at hele utdanningssektoren ble utelatt fra tjenestedirektivet. Dette kravet fikk vi ikke innført da tjenestedirektivet ble vedtatt i desember 2006 fordi høyreflertallet i EU-parlamentet stemte imot. Det helt avgjørende i saken er hvordan utdanningstjenestene blir definert: Er utdanningstjenestene en tjenesteytelse av allmenn interesse, som ikke omfattes av tjenestedirektivet Eller vil utdanningstjenestene defineres som en allmenn økonomisk interesse, som berøres av direktivet I så fall vil utdanningssektoren påvirkes av direktivet, fordi det i siste instans er EU-domstolen som avgjør hvor dette skillet går, og ikke de enkelte medlemsland/ land som har godkjent EØS-avtalen. Vi gir makt fra folkevalgte til overnasjonale utdanningspolitiske aktører, til byråkrater og jurister, som styrer etter prinsippet om friest mulig flyt. ETUCE mener at det ikke er lett å trekke opp skillet for når utdanningstjenestene er allmenn interesse eller allmenn økonomisk interesse, fordi det i ulike EU-land finnes private utdanningsinstitusjoner med offentlig finansiering, offentlige institusjoner med privat finansiering og offentlig privat partnerskap av forskjellige slag. Når EU-kommisjonen også slår fast at det ikke kan trekkes en klar grense mellom ikke-økonomiske tjenesteytelser (som ligger utenfor tjenestedirektivet) og tjenesteytelser av allmenn økonomisk interesse (som omfattes av direktivet), skaper dette usikkerhet. Det er derfor viktig å ha klar nasjonal politisk styring og kontroll over utdanningssektoren. Utdanningsforbundet Østfold mener at innlemmelsen av tjenestedirektivet i EØS-avtalen skaper både usikkerhet og uklarhet når det gjelder de konsekvensene tjenestedirektivet kan få for den norske utdanningssektoren. Vår utdanningssektor er ikke kunnskapsbedrifter som produserer tjenester sett ut fra OECDs definisjoner av kunnskapsøkonomi, det vil si definisjoner der utdanning blir sett på som en sentral økonomisk investering, med sterkt behov for å tallfeste ressursinnsatsen og få målt resultater for å kunne se avkastninger på investeringene. Utdanningsforbundet Østfold sier nei til EUs tjenestedirektiv, og vi krever nasjonal politisk styring og kontroll over utdanningssektoren i Norge i framtida – Utdanningspolitikk skal ikke underlegges overnasjonal styring! Utdanningsforbundet Østfold 46
etterutdanning Gnistrende tvil om Gnist > Hovedaktørene innen utdanningssektoren samles til innsats for å fremelske det som er læringens nøkkelfaktor; lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse. I disse vurderingstider kan det imidlertid være interessant å reflektere litt rundt mulige veier denne kraftansamlingen kan ta. Blir resultatet Godt som intensjonen Går utviklingen mot Någen, eller i verste fall Ikke Kanskje effektene blir Særs godt, eller i det minste Tilfredsstillende Personlig er jeg skeptisk, og det på bakgrunn av signalene som har kommet innen det som kanskje er Gnist-kampanjens hovedområder; videreutdanning og etterutdanning. Det er tydelig at utdanningsmyndighetene nå sterkt prioriteter lærernes formalkompetanse. Økonomisk kommer dette til uttrykk i et spleiselag der kommunene betaler like meget som staten, 40 prosent dekning av vikarutgiftene. At lærerne kan bruke deler eller hele årsverket sitt til å fordype seg i fag og ta studiepoeng, er historisk sett en unik ordning. Faren ved slike individbaserte tiltak er imidlertid at de blir, ja nettopp, rent individuelle. Stortingsmelding nr. 30 – Kultur for læring – plasserer lærerne innenfor en kollektiv organisasjonskontekst: Retten og plikten til å dele innsikt og kompetanse, og gjerne på basis av etterutdanningstiltak der alle, eller mange, deltar. Slike prosesser er en nøkkeloppgave for skoleledelsen å tilrettelegge. Hvor lite dette perspektivet i dag er ivaretatt, gjenspeiles ikke minst i brevet som fylkesmennene sendte ut ved tildelingen av midler til etterutdanning i 2009/2010. Brevet leser jeg som en presisering av Utdanningsdirektoratets brev av 20. mars 2009: Midlene skal blant annet ikke benyttes til skoleledere eller skoleutvikling/organisasjonslæring. Forstår ikke våre utdanningsmyndigheter i implementeringen av Kunnskapsløftet at en skole er en organisasjon som må ledes Forstår ikke våre utdanningsmyndigheter at «ledelsen» ved en skole er flere personer enn de som måtte ha gjennomført «rektorskolen» Dessuten at jo mer vikarutgifter kommunene må dekke på grunn av lærernes videreutdanning, jo mindre midler blir igjen til egne etterutdanningstiltak, skreddersydd lokale behov. I perioden 2005–2008 hadde kommune-Norge kanskje for stor råderett over kompetansemidlene fra staten. Faren nå er vi havner i den andre grøfta. Universitetene og høyskolene vil etter hvert sitte med så stor del av potten at kommunens funksjon begrenser seg til å administrere tilskuddsordninger. Allerede i år er pottene som kommunene får tildelt til etterutdanning, i praksis halvert i forhold til de tre foregående år. Karakteren Måtelig var i sin tid betinget stryk; elevene fikk en ny mulighet til å gå opp i årsprøve i faget. På samme måte må også Gnist-kampanjen få flere sjanser før den endelige dommen felles. Men som sagt ovenfor; jeg har mine gnistrende tvil. Hans Olav Gammelsrud > skolefaglig rådgiver GRATIS PEDAGOGISK OPPLEGG for 10. trinn, 1.-3. vgs og folkehøyskoler Norad ønsker velkommen til Utviklingshuset - et helt nytt besøks- og opplevelsessenter om bistand og utvikling. Aktiviser elevene i Utviklingslab - et interaktivt rollespill om internasjonal utviklingspolitikk og fattigdomsbekjempelse. Målsetning og innhold er forankret i Kunnskapsløftet. Varighet 2 timer. Rådhusplassen ved siden av Nobels Fredssenter | Tel 954 52 000 | post@utvikling.no | www.utvikling.no 47
Page 1 and 2: 17 25. september 2009 www.utdanning
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 17 / 25. se
Page 5 and 6: offentlighet Hemmeligholder spesial
Page 7 and 8: ehagen Vil diskutere utbyttebegrens
Page 9 and 10: TV-aksjonen - Lærerne er viktige T
Page 12 and 13: Tende på toppen Elisabet Dahle (ti
Page 14 and 15: Utdanning > nr 17 / 25. september 2
Page 20 and 21: Utdanning > nr 17/ 25. september 20
Page 30 and 31: Sceneskift Utdanning > nr 17 / 25.
Page 60 and 61: DEN EKTE KLASSETUREN CLUB ENGLAND U
Page 62 and 63: Utdanning > nr 17/ / 25. september
Page 68: B-Postabonnement Returadresse: Utda

Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?