Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 17/ 25. september 2009 innspill. P. A. Jensens lesebok – vårt første allmenndannende leseverk > De fleste har hørt om Nordahl Rolfsens lesebøker, som kom i sine første opplag i årene 1892–95, og som på få år ble det mest brukte leseverket i norsk folkeskole. Mindre kjent er P. A. Jensens lesebøker. Den første ble utgitt allerede i 1843, beregnet på «borgerskolen og middelskolen». Jensens 1843-lesebok ble også tatt i bruk ved flere av seminarene. Dermed ble seminaristene kjent med Jensens etter sin tid moderne lesebok, og var positive til å ta i bruk hans sentrale leseverk «Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet», første gang utgitt på Cappelen i 1863. Jensens lesebøker ble solgt i 450.000 eksemplarer og fikk med det en dominerende posisjon i samtidens skole. 1863-leseboka var «Udgiven efter offentlig Foranstaltning», som det heter på omslagssiden. Dette offentlige initiativet hadde sin bakgrunn i skolereformen fra 1860, en reform som etter hvert avløste omgangsskolen med dens begrensede timetall og like begrensede fagkrets. Myndighetene var selvsagt på det rene med at det som hadde blitt brukt som lesebøker til denne tid, hadde et temmelig ensidig siktemål; å drive moralsk og særlig religiøs undervisning. Sentralt sto Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring, talende er også tittelen på Grøgaards mye brukte lesebok: «Læsebog for Børn – En Forberedelse til Religionsundervisningen, især i Norges Omgangsskoledistrikter». Denne omtalen bygger på sjette opplag av 1863-leseverket, trykt i 1881/82. Leseverket ble utgitt i tre bind, ett for 1. og 2. klasse, ett for 3. og 4. klasse (Andet Skoletrin), og ett for 5., 6. og 7. klasse (Tredje Skoletrin). Overgangen fra de eldre lesebøkene med hovedvekt på religiøs forkynnelse til den mer verdslig pregede Jensens lesebok gikk selvsagt ikke upåaktet hen. I Salomonsens leksikon fra 1922 blir det opplyst at Jensens leseverk «udmerkede sig med en i Forhold til Tiden frisk og naturlig Tone, som gjorde, at dens Indførelse i Skolen vakte betydelig Modstand paa pietistisk Hold». Peter Andreas Jensen, født i 1812 og stiftsprost i Christiania fra 1859, hadde redusert på det religiøse stoffet som tidligere hadde dominert lesebøkene. Dreiningen mot et mer verdslig innhold skapte strid og kom til å prege samtidens kulturdebatt. Sett med dagens øyne ville neppe noen tatt anstøt av Jensens tekstutvalg. I leseverkets første del er det et stort innslag av tekster nettopp med vekt på kristen forkynnelse. De langt fleste av de 251 enkelttekstene er prosatekster. Innholdsfortegnelsen er uten forfatterangivelse, men trolig har P. A. Jensen selv ansvaret for mange av tekstene. Småskoleelevene fikk også lese historier om ville dyr og om husdyrene, og litt geografi og historie er det også funnet plass til. Heimskringlaberetningen «Olaf Haraldssøn gjester sin Moder Aasta» er tatt med, og av lyrikk finner vi «Smaaguttenes Nationalsang» og «Glæde over Hjemmet» av Henrik Wergeland og Gustava Kiellands «Liden Ekorn». Av nyere norsk litteratur må nevnes Bjørnstjerne Bjørnsons «Løft dit Hoved –». I leseverkets to siste bind utvides repertoaret betydelig samtidig som de religiøst pregede tekstene blir færre. Kristendomsfaget hadde sin egen plass på timeplanen slik at andre allmenndannende fag kunne få mer rom i leseboka. I løpet av de fem siste skoleårene fikk elevene presentert «Dreiningen mot et mer verdslig innhold skapte strid og kom til å prege samtidens kulturdebatt.» Privat foto Av: Vidar Mohn > lektor et ganske imponerende og variert stoffutvalg. Moderne norsk litteratur, fra Andreas Munch, Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven til Henrik Ibsen, Bjørnson og Aasmund Olavsson Vinje var representert. Nyskrevne tekster av høy kvalitet er dermed på plass i Jensens litteraturutvalg. På «Andet Skoletrin» møter elevene Bjørnson og Ole Vig, P. Chr. Asbjørnsen, Wergeland og Welhaven, dessuten flere av de fremste danske og svenske 1880-tallsdikterne. Både Esaias Tegnér, Erik Gustaf Geijer, H. C. Andersen og Bernhard Severin Ingemann er med. Fra felleslitteraturen blir Johan Herman Wessel, Edvard Storm og Claus Frimann introdusert, derimot ikke Ludvig Holberg. Det hører også med til historien at P. A. Jensen viste stor pietetssans når han skulle tilpasse eldre litteratur til sin tids språkdrakt – en egenskap f. eks. Nordahl Rolfsen ikke hadde like godt utviklet. (S. Sletvold 1971). I «Tredje Skoletrin» ruver åtte sider med Terje Vigen, men også Jonas Lie er på plass sammen med nasjonalromantiske dikt som Wergelands «Hardanger» og Welhavens «Bergens Stift». Bård skolemesters historie fra «En glad Gut» innleder dette bindet. Sakprosaen er ivaretatt ved navn som Eilert Sundt og P. A. Munch. Denne boka har også funnet plass til en egen avdeling med «Prøver af Folkesproget», «meddelt af Ivar Aasen», blant annet med dikt av Edvard Storm, Aasen selv og fire av Vinjes mest kjente dikt, som «Rundarne» og «Vaaren». Det er også et svenskspråklig innslag med «Liten Karin» og tekster av Johan Ludvig Runeberg og Tegnér. Lesebokforfatteren har også knyttet til seg fagfolk som dekker tekster av norrønt opphav, først og fremst fra Heimskringla og Eddadiktningen. Halvor Rasch har tekster om norske fugler og zoologen Edvard K. Barth om geografi og norsk natur. Fordi dette var tekster som slapp å slåss om oppmerksomheten fra andre massemedier og kommersielle aktører, kan vi danne oss et visst inntrykk av hvor stor innflytelse dette leseverket skulle få på sine unge lesere. Jeg har selv hatt kontakt med mennesker født tidlig på 1900-tallet som kunne fortelle om sine mødres innsikt i norsk litteratur, en innsikt disse kvinnene, som knappest hadde hatt noen skolegang etter fylte 14, må ha fått nettopp gjennom P. A. Jensens lesebokverk. En kan også merke seg at Jensen omtaler leseboka som «Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet». Han ser åpenbart for seg at også elevenes familie kunne ha nytte og glede av tekstene. Ser man litt forbi P. A. Jensen, vet vi at Hartvig Nissen var den drivende kraft bak skolereformen av 1860, den reformen Jensens lesebok var tilpasset. Rune Slagstad i «De nasjonale strateger» beskriver også hvordan Frederik Stang var sterkt engasjert i moderniseringen av skolevesenet, som han så på som en viktig del av den nasjonsbygging han sto i spissen for. Jensens lesebøker er å betrakte som et viktig verktøy i den tids samfunnsutvikling. 40
Elleveåringer på teknologifestival i Atlanta > Elever på 6. trinn ved Refsnes skole i Moss har deltatt i First Lego League World Festival i Atlanta. «En fantastisk mulighet til å vise verden at vi i Norge også er opptatt av teknologi og vitenskap», mener elevene på Refsnes skole. 84 lag deltok i verdensfestivalen. Skandinavia var representert med to lag, Smart Cats team Refsnes fra Norge og NXT Generation fra Danmark. First Lego League (FLL) er et samarbeid mellom stiftelsen First (For Inspiration and Recognition of Science and Technology) og Lego Company. Formålet er å stimulere barns interesse for naturvitenskap og tekniske/matematiske fag gjennom engasjerende prosjekter hvor barna selv er drivkraften. First Lego League er også en internasjonal turnering hvor barn og unge i alderen 10 til 16 år må bruke sine ferdigheter innen naturvitenskap, teknologi og matematikk til å løse teoretiske og praktiske oppgaver. I år hadde konkurransen tittelen «Climate Connections». Deltakerne skulle forske på klimaendringer i en teorioppgave og de skulle utføre robotoppgaver på en robotbane bygd opp med et arktisk miljø. Robotoppgavene gikk blant annet ut på å heve flombarrierer, redde en isbjørn, heve et hus og begrave skadelig karbondioksid. Den tredje delen av konkurransen gikk ut på å profilere laget og løsningene sine, samt vise engasjement og god lagånd. Verdensfestivalen 2009 fant sted 16.–18. april i Atlanta, Georgia, USA. 84 lag fra ulike deler av verden deltok, syv lag fra Europa. Smart Cats team Refsnes består av elever på 6. trinn. 11-åringene fra Refsnes skole trodde ikke det var sant da de fikk invitasjonen om å reise til verdensfestivalen i Atlanta, USA. De ble invitert som ambassadører for kjerneverdiene til stiftelsen First. Laget fra Refsnes har tidligere oppnådd tittelen Champion i sin regions konkurranse, og dermed fikk de billett til den skandinaviske finalen i Kongsberg. Gjennom denne deltakelsen viste laget at godt samarbeid, ståpåvilje og teamånd gir gode resultater. Dette er egenskaper som verdsettes og som inngår i Firsts kjerneverdier. I Amerika faller disse verdiene under samlebegrepet: «Gracious professionalism». Invitasjonen kom bare noen uker før begivenheten skulle finne sted. Laget måtte hive seg rundt for å realisere muligheten. «Håper vi får inn nok penger!» sa elevene da mulige sponsorer skulle kontaktes. Det viste seg raskt at flere aktører delte elevenes entusiasme og ville bidra med sponsormidler. Så var det bare å trimme roboten litt og oversette forskeroppgaven til engelsk. Verdensfestivalen skulle nemlig få høre om flomsituasjonen i byen vår Moss, på engelsk, naturligvis. Laget ankom Atlanta, byen som arrangerte sommer-OL i 1996, i reneste OL-stil. Under åpningen fikk de delta i paraden inn i den enorme Georgia Dome. De ble lagt merke til med et gigantisk norsk flagg og to smarte maskoter i kattedrakt. Det var en stor ære å få delta i paraden siden den kun besto av fem Lego-lag og noen utvalgte deltakere fra First Robotics Competition (FRC) og First Tech Challenge (FTC). FRC og FTC er konkurranser for elever i alderen 14 til 18 år. De tre konkurransene ble arrangert samtidig i Georgia Dome, og sammen utgjorde de et stort arrangement med over 500 lag. Robotkonkurransen ble utrolig spennende. «Heia Norge og Smart Cats!» ropte heiagjengen under den siste robotkjøringen. Laget klarte å «Elevene er enige om at Lego pluss roboter er lik sant.» Privat foto Av: Cecilie Sæther > lærer, Refsnes skole oppnå den samme høye poengsummen som de fikk under den skandinaviske finalen i Kongsberg. Poengsummen var dessverre ikke høy nok til å overgå enkelte rutinerte lag fra Kina, Singapore og Brasil, men den holdt til 36. plass. Våre venner fra Danmark, NXT Generation, kom høyere opp på pallen, og de smarte kattene fra Norge gratulerte dem. – Mitt beste øyeblikk var å se alle de glade deltakerne rundt konkurransebordet,» sa Helen Johnsen. Smart Cats team Refsnes fikk skryt for sin presentasjon om flomsituasjonen i Moss. – Det gikk jo greit å holde foredrag på engelsk, konkluderte Mina Aschjem, Kristine Fjeld og Melvin Østensen etter å ha lagt frem både årsak til flom og mulige løsninger for et amerikansk dommerpanel. Laget måtte også forklare hvordan de hadde samarbeidet underveis i arbeidet, og de fikk en praktisk samarbeidsoppgave som måtte løses på stedet. – Det kom mange innom som ville høre om Norge og laget vårt, forteller Anna Paulsen, som betjente pitområdet der laget hadde sin norske stand. – Da måtte vi jo bare svare så godt vi kunne på engelsk da! Pitområdet var utstyrt med det store norske flagget, plakater og bilder. Et norsk supporterskjerf var også på plass. Under avslutningsseremonien måtte laget reise seg for å motta applaus for å ha representert Firsts kjerneverdier, som samles i det amerikanske begrepet: «Gracious professionalism». De smarte kattene fra Refsnes skole vant ingen priser i OL-byen, men alle fikk en flott medalje for innsatsen. Arbeidet med First Lego League og deltakelsen i verdensfestivalen har gitt de unge forskerne fra Moss nyttige opplevelser for livet. Elevene er enige om at Lego pluss roboter er lik sant. Foreldrene som har ledet prosjektet, forteller at de gjerne blir med igjen. Dermed har allerede noen elever begynt å planlegge neste års robot. Amalie Bryhni, Thea Marlen Herstad og Karin Svensson fikk mange besøk på sin stand. Foto: Cecilie Sæther 41
Page 1 and 2: 17 25. september 2009 www.utdanning
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 17 / 25. se
Page 5 and 6: offentlighet Hemmeligholder spesial
Page 7 and 8: ehagen Vil diskutere utbyttebegrens
Page 9 and 10: TV-aksjonen - Lærerne er viktige T
Page 12 and 13: Tende på toppen Elisabet Dahle (ti
Page 14 and 15: Utdanning > nr 17 / 25. september 2
Page 20 and 21: Utdanning > nr 17/ 25. september 20
Page 30 and 31: Sceneskift Utdanning > nr 17 / 25.
Page 60 and 61: DEN EKTE KLASSETUREN CLUB ENGLAND U
Page 62 and 63: Utdanning > nr 17/ / 25. september
Page 68: B-Postabonnement Returadresse: Utda

Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?