Les hele årsrapporten her - Sør-Trøndelag fylkeskommune

9.3 Om momsordning og pensjonsutgifter
Momsordningen
Intensjonen med momsordningen som ble innført i 2004 var å oppnå en ”nøytral” virkning for
kommunene i forhold til å velge mellom å produsere tjenester selv eller kjøpe av andre. Den
innebærer at fylkeskommunen får full refusjon for betalt moms på tjenester og varekjøp (hp 1-
2). Ordningen er fra Statens side finansiert gjennom et trekk i rammetilskuddet tilsvarende
beregnede utgifter til ordningen på kort sikt (i 2004), som gradvis omgjøres til et trekk basert
på kostnadsnøkkelen i rammetilskuddsystemet (overgangsordning på 5 år). I 2005 foretok
staten en gjennomgang av ordningen som førte til endringer av både det kortsiktige og
langsiktige trekket for de fleste fylkeskommunene, med tilsvarende korreksjoner av
overgangsordningen.
Ordningen internt i fylkeskommunen er slik at når det gjelder drift er det i starten av året lagt
ut budsjettall på inntekt på den enkelte enhet, med utgangspunkt i regnskapstallene for 2004.
Tallene justeres kun for prisstigning og eventuelt større endringer i aktivitet/omfang når det
gjelder den enkelte enhet. Når det tidlig i året blir lagt ut budsjett for momsinntekt som blir
stående fast, samtidig som enhetene beholder evnt merinntekt, vil dette virke som et
incitament i forhold til å dekke inn inntektsbudsjettet, og oppnå det som er hensikten med
ordningen. Budsjett for momsrefusjon vedr investeringer er kun på noen få områder lagt ut i
starten av året, resten er lagt ut på slutten av året basert på regnskapstall. Denne ordningen
forutsettes videreført.
Etter korreksjon av rammetrekket og ekskl etterbetalinger medfører faktisk total
refusjonsinntekt i 2005 et ”overskudd” på 4,9 mill kr mot budsjett, og 11,4 mill kr mot
rammetrekket.
I forhold til budsjett: Overskudd drift 7,9 mill kr, investering har ingen avvik.
I forhold til trekk: Overskudd drift 2,1 mill kr, overskudd investering 11,5 mill kr
Pensjonsutgifter
Regnskapsføringen av pensjonsutgiftene er regulert gjennom regnskapsforskriftene. For å
gjøre denne utgiftsposten uavhengig av årlige svingninger i sammensetningen av
pensjonsgrunnlaget og svingninger i finansmarkedene, skal pensjonsutgiftene sees over en 15-
års periode.
Den årlige pensjonspremien, anslås av forsikringsselskapet (KLP/SPK) og budsjetteres i
fylkeskommunen. Denne påvirkes av endringer i pensjonsforpliktelsene og selskapets utbytte
av pensjonsplasseringene, og skal føres som utgift i regnskapet. For å sikre utjevning over tid
er det innført et begrep som kalles pensjonskostnad. Dette er det beløp som må settes av for å
dekke opparbeidede og forventede pensjonsforpliktelser.
Dersom innbetalt pensjonspremie avviker fra pensjonskostnaden kalles dette premieavvik. Er
det betalt mer enn pensjonskostnaden føres derfor differansen som en inntekt og balanseføres
som en fordring. Dersom det er betalt mindre i premie enn pensjonskostnaden føres
differansen som en utgift og i balansen som gjeld.
Det beløp som er balanseført i året før som en fordring føres med 1/15 i året etter som en
utgift. Dersom det var ført som gjeld, føres dette som en inntekt med 1/15. Derved får vi en
15.03.2007 Årsrapport 2006 73