Les hele årsrapporten her - Sør-Trøndelag fylkeskommune

Eksterne finansutgifter/-inntekter
Eksterne finansutgifter/-inntekter viser et samlet mindreforbruk på 22,0 mill kr, fordelt med
0,5 mill kr lavere renteinntekter/utbytte enn budsjettert, 20,5 mill kr lavere renteutgifter enn
budsjettert og 2,0 mill kr lavere avdrag. Avdragene på 90,0 mill kr samsvarer med
avskrivningene på faste eiendommer og anlegg som var på 89,7 mill kr.
Det har vært en forutsetning at mindreforbruk på renter skulle gi rom for økte avdrag for å
redusere gjenstående avdragstid på lånene. Av regnskapsmessige grunner er disse avdragene
ført i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket beløp. Dette
må rettes opp i disponeringen av årsresultatet.
Vedlikehold
Vi har et etterslep innenfor vedlikehold anslått til 620 mill kr inkludert 260 mill kr for å få alle
skolene godkjent i hht forskrift om miljørettet helsevern. I strategiplanen for 2007-2010 er det
lagt opp til å øke innsatsen på dette området bl a ved ekstraordinære tiltak spesielt rettet mot
skolebygg, som finansieres gjennom vedtatte avsetninger fra driften.
Gjeldssituasjonen
Lånegjelden har økt betydelig i 2006, men en del av denne økningen har sammenheng med at
likviditetsreserven ikke er benyttet som delvis finansiering i investeringsregnskapet slik som
tidligere. Sør-Trøndelag fylkeskommune har fortsatt den klart høyeste gjeldsbelastning
(langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) i landet. Dette innebærer at vi fortsatt vil ha høye
kostnader knyttet til betjening av gjelden. En større del av investeringene bør derfor
finansieres av egenkapital gjennom løpende avsetninger direkte fra driftsbudsjettet. I
strategiplanen for 2006-2009 ble det i så måte tatt skritt i riktig retning, noe som er fulgt opp i
gjeldende strategiplan.
Samlet lånegjeld ved utløpet av året var på 1875 mill.kr. Dette er 345 mill.kr mer enn ved
forrige årsslutt. Årsaken er nye låneopptak til dekning av investeringer, samt utsatt låneopptak
fra tidligere år som var dette av likviditetsmidler.
Kort om de tjenesteproduserende områdene
Opplæringsområdet sett under ett har et netto merforbruk på 21,3 mill kr. Av dette utgjør
avvik pensjonspremie 3,3 mill kr og oppsamlet merforbruk vedrørende
omstillingsprogrammet 10,6 mill kr. Skoledriften isolert sett innebærer et merforbruk på 5,5
mill kr inkludert et overført merforbruk fra 2005 på 1 mill kr. Situasjonen ved skolene
varierer en god del, ca halvparten av skolene har et oppsamlet merforbruk som overstiger
oppsamlet mindreforbruk. Utslagene begge veier er i noen tilfeller forholdsvis betydelige,
men her kan nevnes at ressursfordelingsmodellen etterhvert vil få en gunstig utjevnende
effekt. Blant de største utfordringene innenfor opplæring er gjennomføringen av
”kunnskapsløftet”. Antallet læreplasser er for lavt i forhold til søkningen til lærefag. Dette gir
økte utgifter til opplæring i skole. Behovet for investeringer i utstyr og inventar, herunder
oppdatering av IKT-utstyr, er meget stort.
Tannhelsetjenesten har ved utgangen av året et oppsamlet merforbruk på 6,8 mill kr. Av dette
er 3,3 mill kr overført fra tidligere år. Utgifter til pensjonspremie ut over budsjett er 2,5 mill
kr slik at årets resultat kommer på minus 1,0 mill kr. Dette må sees i sammenheng med et
mindreforbruk til administrasjon ved fylkestannlegens kontor på 0,4 mill kr. Hovedårsaken til
at det ikke har lykkes å redusere underskuddet ligger i problemer med å øke inntjeningen
tilstrekkelig med den bemanningen som er, herunder forhold knyttet til prioriteringen mellom
15.03.2007 Årsrapport 2006 6