Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Debatt Til «– Skolen skal bli mer praktisk» på utdanningsnytt.no 7.8 Hvor blir det av respekten for yrkeskompetansen Valgfag kan bli en berikelse for elevene og skolen. Men å undervise i enda et fag man ikke har kompetanse i, gir ikke akkurat læreryrket høyere status eller lærerne større trivsel. Jeg trives veldig godt med å undervise i fag jeg har utdanning og kompetanse i. Da er jeg stolt over å være lærer. Men skal lærere pådyttes en rolle som en-som-gjør-noehun-egentlig-ikke-kan-men-som-man-tross-altgreier-sånn-noenlunde-bra, til en sånn passe lønn sammenlignet med andre yrker med tilsvarende lang utdanning, blir det kanskje ikke en veldig attraktiv jobb... Og de som sitter igjen som lærere, er kanskje de som faktisk passer i betegnelsen en-som-gjør-noe-hun-egentlig-ikke-kan-men-somman-tross-alt-greier-sånn-noenlunde-bra ... Eventuelt en som har jobbet lenge nok til å kare til seg de fagene hun kan – og lar de nye lærerne ta de fagene som ingen har kompetanse til, uansett ingrid alnes Buanes Til «I ytterkanten av hva kommunene kan bære» i Utdanning 12/2012 La kommunene få flere penger Kommuneoppgjøret på 4,07 prosent er i ytterkanten av hva kommunesektoren kan bære uten at det i for stor grad går på bekostning av eksisterende oppgaver, uttaler KS. Kommunene har fått mange nye oppgaver siden 1990, men de har ikke fått de pengene som skal til for å utføre disse oppgavene. Oljefondet Lønn med Slyngstad et co. spiller bort pengene våre på diverse håpløse spillehaller rundt omkring i verden. Disse pengene kunne vært brukt bedre på kommunalt nivå. kai Bråthen Frykter lærerflukt fra høgskolene til videregående skole Meiningar på nettet redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: nynorsken ved en kryssvei Ifølge statistikken er prosenten elever med nynorsk som hovedmål etter videregående skole mellom 6 og 7, skriver Erling Petersen, norsklektor ved Ringerike videregående skole. [13.08] theatre for change Camilla Victoria Aubert Hellern, lektor ved Greveskogen videregående skole, forteller fra en workshop i teater på en ungdomskonferanse i Uganda. [29.08.] Skolen på stadig leting etter nye villspor Særlig fra midten av 1990-tallet gjorde man oppsiktsvekkende valg i skolepolitikken. Et stort feilsteg var Reform 94, hvor man fjernet alle opptakskrav til videregående skole, skriver Tor Arne Vannebo, pedagog med 30 års skoleerfaring. [29.08.] reidar Furelid og hans kompetanse Det er ille når ein adjunkt med tre fag, eitt av dei historie, syner ei slik skylapp-tilnærming om Midtausten som Reidar Furelid gjer i Utdanning 13/2012, skriv Bernt Wold, adjunkt m/historie som støttefag, men med fleire vitjingar i Gaza og på Vestbreidda bak seg. [03.09.] Til «Mindre lekeareal skaper bryderier» på utdanningsnytt.no Toddlers Forskerforbundet har sammenlignet begynnerlønnen for lektorer med tilleggsutdanning og høgskolelektorer i perioden fra 1. mai 2007 og frem til 1. mai 2012. Begynnerlønnen til en lektor med tilleggsutdanning har økt med kr 109.100 i denne perioden. I samme periode har begynnerlønnen til høgskolelektorer økt med bare kr 59.700,-. Statsråd Kristin Halvorsen (SV) må ta et hovedansvar som tidligere finansminister og nåværende kunnskapsminister for at begynnerlønnen til høgskolelektorene ikke har holdt følge med begynnerlønnen til lektorer med tilleggsutdanning i den perioden de rødgrønne har sittet med regjeringsmakten. I 2007 var det nesten ingen forskjell i begynnerlønn mellom en lektor med tilleggsutdanning (kr 339.300) og en høgskolelektor (337.200). Fra 2007 til 2012 har forskjellen økt fra kr 2100 til kr 51.500. Forskerforbundet frykter at dette kan få store konsekvenser for rekrutteringen av de som skal undervise fremtidens lærere, sykepleiere og ingeniører i årene som kommer. Bjarne Hodne | leder i Forskerforbundet Bystyret i Bergen har vedteke at barnehaganes leikeareal for barn under tre år skal vere fem kvadratmeter. Det skaper problem for kommunens etat for helsetenester, skriv utdanningsnytt.no. Veldig rart! Mi erfaring er ikkje at dei minste i barnehagen tar mindre plass berre fordi dei fysisk er mindre. Toddlers ... Dei treng tumleplass, og leiken til små barn blir faktisk prega og hemma av å ha for lite areal å boltre seg på. Litt typisk for folk som sit utanfor å skulle bestemme. Vanskeleg å begripe og sjå for seg eit heilskapleg bilete, grunna manglande kunnskap og innsyn. Yvonne aalen Hoff 38 | Utdanning nr. 15/21. september 2012
Har du mykje på hjartet Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Global oppvarming Global oppvarming «Klimatrøbbel for lærerne» Målform Under denne overskriften kunne vi i Aftenposten 1. juli lese at ifølge læreplanen skal elevene «få tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse de store, globale problemene», men at Utdanningsforbundet mener dette blir vanskelig når man ser hvor lite politikerne får til i praksis. Fagforeningen mener at Stortingets klimaforlik og klimatoppmøtet i Rio (som for øvrig i stor grad dreide seg om miljøtiltak, ikke klimatiltak) er eksempler på sprik mellom liv og læreplan. Det største spriket mellom liv og lære er imidlertid utelatt: Det opplever vi når politikerne flyr verden rundt med store delegasjoner og samtidig advarer mot utslipp av CO 2 ! Utdanningsforbundet ser ut til å overse at det står en annen viktig målsetting i læreplanens generelle del som har relevans til undervisningsopplegg i klima og/eller miljø: Eleven skal oppfordres til å tro på egne ferdigheter og kunnskaper og utvikle evnen til balansert tenkning og kritiske vurderinger. Hvordan dette skal kunne skje, slik klima- og miljøstoffet er presentert i lærebøkene, er ikke lett å forstå. Jeg har selv sjekket lærebøkene i naturfag for ungdomstrinn og videregående skole (det er vel neppe grunn til å tro at bøkene for barnetrinnet er annerledes), og det er skremmende lesning: For det første lager forfatterne ei herlig smørje av begrepene klima og miljø, og for det andre er det knapt nok nevnt at det er to syn i klimadebatten. Hvordan skal man utvikle selvstendig tenkning hos elevene når argumentene for teorien om at naturen selv styrer jordens klima, er totalt utelatt Da nærmer man seg farlig ensretting og indoktrinering av elevene! Som tidligere medlem av Utdanningsforbundet og lærer i naturfag på ungdomstrinnet i en «menneskealder», har jeg forståelse for at lærerne er i klimatrøbbel. Men det er sett fra en helt annen synsvinkel: Å la være å trekke fram argumenter som støtter skeptikernes syn og skjule at en meget stor andel av landets befolkning, både unge og eldre, er skeptiske til hypotesen om menneskeskapte klimaendringer, betyr å lage klimatrøbbel for både lærere og elever! Til orientering: Alle biblioteker, videregående skoler og høyskoler/universiteter i landet har fått heftet «Naturen – ikke menneskene – styrer jordens klima». Utdanningsforbundet vil også få sine eksemplarer. trond Vivelstad | biolog og klimarealist Får ikkje lærebøker på nynorsk Retten til å velje nynorsk som hovudmål gjeld i praksis ikkje for alle. Elevar som går på privat vidaregåande skule eller tek fag med små årskull, har ikkje lovfesta krav på nynorske læremiddel. Det bør dei få med det aller første. Sidan 1970-talet har det vore lovfesta at lærebøker skal liggje føre på både nynorsk og bokmål til same tid og lik pris. Privatskuleelevar får derimot ikkje nyte godt av denne retten, og det finst også unntak for læremiddel i fag som har årskull på mindre enn 300 elevar. Desse unntaka bør fjernast. Retten er ikkje realisert. For dei fleste er det praktisk umogleg å halde på eit hovudmål som dei ikkje eingong får møte i lærebøkene. Å få læremiddel på nynorsk er difor ein føresetnad for retten til å velje nynorsk som hovudmål. I eit språkleg likestilt land som Noreg bør den retten realiserast for alle, uavhengig av kven som eig skulen eller kva studieprogram eleven har valt. Endringane bør skje raskt. Det er ikkje mange dagar igjen til endå eit årskull med nynorskelevar får møte språkkuing i praksis. Nokre kjem til å byrje på privatskular, andre kjem til å byrje på små yrkesfag, og mange av desse kjem til å få læremiddel på feil mål. No må regelverket strammast opp og pengane kome på plass, slik at vi kan gjere dette til den aller siste hausten der nynorskelevar blir tvungne over til bokmål ved skulestart. Læreboksituasjonen for «vanlege» elevar har blitt langt betre dei siste åra, etter at svært mange nynorskbøker mangla då Kunnskapsløftet nettopp var innført. Det er på høg tid å gje like gode vilkår til alle. Retten til å velje hovudmål er i dag ein språkpolitisk sveitserost – han er full av hòl. Kva er logikken i at dei individuelle elevrettane dine berre gjeld dersom du tek vanlege fag på ein offentleg skule Vebjørn Sture | leiar Norsk Målungdom Klimaprisen og klimafakta Utdanningsforbundet har etablert en klimapris som deles ut for første gang på landsmøtet i november. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger til den nye prisen. I Utdanning 14/2012 fikk vi imidlertid kritikk, i form av to leserinnlegg skrevet av Per Jan Langerud og Reidar Furelid. Langerud er en ivrig skribent i grupperingen «Klimarealistene» og Furelid har også kalt seg «klimarealist» ved tidligere anledninger. Deres hovedbudskap ser ut til å være at mennesker ikke kan påvirke klimaet og at temperaturen har gått ned, og ikke opp, de siste årene. For å støtte oppunder sitt syn viser Furulid til at han har sett store mengder snø på fjellet det siste året. Fakta er imidlertid at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt jevnt og trutt siden 1970-tallet. Ekspertene ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Cicero Senter for klimaforskning har, i likhet med sine internasjonale kolleger, slått fast at den globale oppvarmingen er reell og at det siste tiåret er det varmeste som har vært målt. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at det trengs dramatiske reduksjoner i CO2-utslippene de nærmeste tiårene om vi skal beholde verdenssamfunnet slik vi kjenner det i dag. Det finnes ingen vitenskapelige publikasjoner som sier at den globale gjennomsnittstemperaturen har gått ned. At man opplever en kald vinter i Norge, slik vi gjorde i for eksempel 2009/2010, betyr ikke at den globale oppvarmingen kan avfeies. Tall fra klimaforskerne ved Nasa viser at den samme vinteren var den nest varmeste vinteren globalt siden temperaturmålingene startet. Det holder ikke å mene at klimaendringene ikke finnes, eller å synse om at menneskene ikke er i stand til å påvirke klimaet. I Utdanningsforbundet forholder vi oss til den forskningen som foreligger, og vi har ingen grunn til å betvile denne. Skulle klimagassutslipp mot all formodning ikke ha noen betydning for klimaet, vil klimaarbeidet uansett ha bidratt med positive endringer, som mer effektiv ressursbruk, bedre byluft og en omstilling til bruk av andre energikilder enn de fossile, som uansett vil ta slutt. Med vår nye klimapris håper vi å bidra til større bevisstgjøring og engasjement, slik at barn og unge – og de som jobber med utdanning – kan være en positiv kraft i klimaarbeidet. Steffen Handal | Utdanningsforbundet 39 | Utdanning nr. . 15/21. september 2012
Page 1 and 2: Mitt tips | 22 Ontario viser vei fo
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Barn av innvandrere gjør det godt
Page 7 and 8: Usikre i å vurdere yngre elevers k
Page 9 and 10: Utvalg skal se på lønnsdannelsen
Page 11 and 12: SUpeRetteRFoRSkeRne Digital oppstar
Page 13 and 14: Gymnastikk: Marie (16) kaster balle
Page 15 and 16: Forsterkede avdelinger etter katego
Page 17 and 18: Mats (14) har tatt med seg favoritt
Page 19 and 20: «Integrering er en god teori, men
Page 21 and 22: Ut i verden Filippinene Barnehage i
Page 23 and 24: Bakgrunn I mer enn et tiår var sko
Page 25 and 26: Reis med hjerte, hjerne og holdning
Page 27 and 28: «Kva skal vi med utdanning for arb
Page 29 and 30: 29 | Utdanning nr. 15/21. september
Page 31 and 32: Fjelltur er avkopling. Her på fjel
Page 33 and 34: Gylne øyeblikk I denne spalten for
Page 35 and 36: «Skepsis er forskningens grunnlegg
Page 37: Også høgskolelektorer tjener for
Page 41 and 42: Delta i debatten på utdanningsnytt
Page 43 and 44: Rett på sak Svar til alle innlegg
Page 45 and 46: 45 | Utdanning nr. 15/21. september
Page 47 and 48: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 49 and 50: Porgrunn kommune Porsgrunn Voksenop
Page 51 and 52: Skoleutviklingsprogrammet Respekt U
Page 53 and 54: Minneord Åshild Hov Åshild Hov d
Page 55 and 56: Juss Sturla Johnsen | Advokat i Adv
Page 57 and 58: Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Page 59 and 60: www.UdF.no Utdanningsforbundet Verd

Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?