Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Fra forbundet Utdanningsforbundet Ragnhild Lied | nestleder FOTO TOM EGIL JENSEN Korleis få betre gjennomføring i yrkesfag Dei siste tala for gjennomføring av vidaregåande opplæring i OECD-rapporten «Education at a Glance» (EaG) tyder på at vi i Noreg ligg lågt samanlikna med mange andre OECD-land. Tala i rapporten er frå 2009/2010. Nyare norsk statistikk tyder på at vi har hatt ein viss framgang sidan då. Internasjonale samanlikningar må dessutan tolkast med stor grad av varsemd. Gjennomført vidaregåande opplæring betyr opplæring på ulike nivå i ulike land. Ulike val av program i ulike land har også verknad for gjennomføring. Dessutan har elevar i mange land falle frå lenge før dei kjem til vidaregåande opplæring. Likevel, vi bør ikkje slå oss til ro med stoda slik den er. Det er spesielt gutane på yrkesfag som fell ut av opplæringa før dei har fullført. Reform 94 i vidaregåande opplæring la grunnlaget for ei integrert yrkesopplæring. Delen av elevar som fullførte opplæringa, blei meir enn dobla etter at opplæringa i dei fleste lærefaga blei organisert med to år i skule og deretter to år i bedrift. Tanken bak og gjennomføringa av ein slik integrert opplæringmodell hadde og har brei støtte og oppslutning. Mykje tyder likevel på at praktiseringa av 2+2-modellen er for standardisert. Både fylkeskommunane som ansvarlege for opplæringa i skuledelen, og bedriftene og bransjar som ansvarlege for lærlingopplæringa, har tilpassa seg modellen på måtar som slår uheldig ut. Så lenge modellen einsidig er organisert slik at all opplæring i skule skal vere avslutta før opplæringa i bedrift startar, har fylkeskommunane mist eller slept taket i totalansvaret for den fullførte opplæringa. Vi har dessutan opplevd ein tendens til at skulane driv med generell teoriopplæring og gjer frå seg nesten all praktisk opplæring til bedriftene. Evalueringa av Prosjekt til fordjuping viser dette klårt. Skulane sine budsjett til læremiddel som kan brukast til praktisk nybyrjaropplæring, er altfor låge. I praksis har mange fylkeskommunar dessutan fråteke elevane retten til å fullføre opplæringa med fag- eller sveinebrev dersom dei ikkje får læreplass. I staden er desse elevane slusa inn på allmennfagleg påbygging, eit tilbod svært mange av dei ikkje har føresetnader for å klare. For lærebedriftene og bransjane er det enkelt å skulde alle feil og manglar ved elevane på skulesystemet. Ved at talet på læreplassar heile tida har vore mykje lågare enn behovet, har dei fleste lærebedriftene kunne velje og vrake mellom søkjarane til læreplass. Samstundes har fleire bransjar aktivt motarbeida at elevar skulle oppnå fag- eller sveinebrev utan å ha vore lærlingar. For at fylkeskommunane og arbeidslivet i fellesskap skal ta ansvaret for at fleire oppnår yrkesfagkompetanse på fagbrevnivå, og for å utnytte opplæringskapasiteten i arbeidslivet meir effektivt, meiner vi ein må sjå meir fleksibelt på 2+2-modellen. Det kan både handle om at av den totale opplæringstida på fire år kan tida i skule vere på meir eller mindre enn to år, men først og fremst trur vi at modellar der elevane vekslar fleire gonger mellom opplæring i skule og bedrift, må utviklast. Med slik fleksibilitet kan vi utnytte ulik kompetanse og kapasitet i skular og lærebedrifter på ein betre måte. Slike ulikskapar varierer både geografisk og mellom bransjar. Samstundes må vi vere realistiske både med omsyn til nødvendig standardisering og kostnader knytt til individuell tilpassing. Vi ser fram til at Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) no skal utgreie slike meir fleksible opplæringsløp. «Praktiseringa av 2+2- modellen er for standardisert.» 56 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Utdanningsforbundet Evy Ann Eriksen | Medlem av sentralstyret foTo KIrSTEN rOPEID Ta tak i de tause medspillerne! Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Sommerveita 4-6, 7011 Trondheim Tlf.: 73 53 84 00 sortrondelag@udf.no Lisbet Strickert, leder Tlf.: 73538401 / 913 39 529 lisbet.strickert@udf.no Unni E. Hegstad, nestleder Tlf.: 73 53 84 02 / 72 55 75 82 / 951 48 553 unni.hegstad@udf.no Ole Edvard Antonsen Tlf.: 72 51 31 50 / 72 52 94 07 / 992 48 626 ole.antonsen@stfk.no Marit Heldal Tlf.: 72835074 / 992 49 988 mhe@dmmh.no Vi har nylig avsluttet en ukes kampanje mot mobbing. Et viktig tiltak for å sette lys på et alvorlig problem. Kampanjen gir problemet oppmerksomhet. En kampanje som ikke fører til endring i handling og kultur i skole og barnehage, kan imidlertid være verre enn verst; alle føler at de har de rette holdningene og er bevisst mobbing som fenomen, men ser ikke at de sjøl kan være aktive deltakere i mobbing. Lærere er opptatt av å skape gode klassemiljø og å se den enkelte elev. De fleste gjør en god jobb innafor de rammene de får tildelt. En sterk oppmerksomhet rettet mot skoleprestasjoner og store klasser hjelper ikke lærerne i dette arbeidet! Arbeidet mot mobbing må derfor også sees i et systemperspektiv, hvor politikerne har et ansvar. Det fritar likevel ikke hver og en av oss, som lærer, forelder og medelev, for å ta ansvar Vi tar imidlertid ikke ansvar ved å utvide begrepet mobbing på en slik måte at vi får resultater i elevundersøkelsen der 40 prosent av elevene sier at de blir mobbet. Det er sterke signaler om en kultur som gir grobunn for mobbing, men mobbing «Jeg må være våken for at mobbere tilsynelatende kan være svært sympatiske elever.» for meg er så alvorlig at jeg blir bekymret for at en for vid definisjon av mobbing skal føre til at vi ikke godt nok retter søkelyset mot den vedvarende trakasseringa eller usynligjøringa som enkelte elever blir utsatt for. Å ta tak i mobbing er noe mye mer enn å jobbe for et godt kollektivt miljø og å lære barna å bygge gode relasjoner til hverandre. Å ta tak i mobbing krever at vi erkjenner at hver og en av oss kan være unnfallende i vårt møte med mobbing. Å fronte mobbing av elever er ubehagelig. Vi er ofte ikke i stand til å se det som foregår rett foran oss. Vi vet ikke helt hvordan vi skal gripe det an. Når vi tar tak i problemet, er ofte oppmerksomheten vår rettet mot den som mobber og den som blir mobbet – ikke de tause medspillere. De tause medspillerne spiller en avgjørende rolle i mobbing. Mobberen er avhengig av publikum. Som lærer betyr det at jeg må være våken for at mobbere tilsynelatende kan være svært sympatiske elever, og som til og med ikke er aktive i mobbeadferden. Som forelder må jeg se at mitt barn kan ha en viktig rolle i mobbing sjøl om hun eller han ikke er aktiv deltaker – ikke minst bør det berøre meg sterkt sjøl om det ikke er mitt barn som blir såret. For å bekjempe mobbing kreves det en god porsjon sjølinnsikt, vilje til å gjøre noe, og holde på besluttsomheten om å gjøre noe når det trengs, om og om igjen. Så enkelt og så vanskelig. Brynhild Henriksen Tlf.: 92495628 / 994 74 554 brynhild.henriksen@trondheim.kommune.no Pål Heide Kielland Tlf.: 73538424 / 913 39 492 paal.kielland@udf.no Hans Johan Lieng Tlf.: 73538410 / Mob.nr.: 993 93 465 hans.lieng@udf.no Elin Bø Morud Tlf.: 73920848 / 986 54 728 elin.bo.morud@melhus.kommune.no John Ola Snuruås Tlf.: 73 53 84 18 / 984 36 115 John.O.Snuruas@udf.no Mona Hennie Forsnes Strøm Tlf.: 73011144 / 472 56 597 mona.strom@orkdal.kommune.no Just Andreas Swensen Tlf.: 73538411 / 725 57 690 / 947 86 211 just.swensen@udf.no Trond Preben Pettersen Uthus Tlf.: 48127381 / 481 27 381 trouth@udf.no Hans Johan Lieng, hovedtillitsvalgt KS fylke Tlf.: 73538410 / 993 93 465 hans.lieng@udf.no Dag Mæhle, hovedtillitsvalgt KS fylke Tlf.: 73538419 / 917 83 877 dag.mahle@udf.no Ingeborg Nordbø Slettahjell, hovedtillitsvalgt KS fylke Tlf.: 73538425 / 416 98 904 ingeborg.slettahjell@udf.no 57 | UTdanning nr. 15/21. september 2012
Page 1 and 2:
Mitt tips | 22 Ontario viser vei fo
Page 3 and 4:
Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Barn av innvandrere gjør det godt
Page 7 and 8: Usikre i å vurdere yngre elevers k
Page 9 and 10: Utvalg skal se på lønnsdannelsen
Page 11 and 12: SUpeRetteRFoRSkeRne Digital oppstar
Page 13 and 14: Gymnastikk: Marie (16) kaster balle
Page 15 and 16: Forsterkede avdelinger etter katego
Page 17 and 18: Mats (14) har tatt med seg favoritt
Page 19 and 20: «Integrering er en god teori, men
Page 21 and 22: Ut i verden Filippinene Barnehage i
Page 23 and 24: Bakgrunn I mer enn et tiår var sko
Page 25 and 26: Reis med hjerte, hjerne og holdning
Page 27 and 28: «Kva skal vi med utdanning for arb
Page 29 and 30: 29 | Utdanning nr. 15/21. september
Page 31 and 32: Fjelltur er avkopling. Her på fjel
Page 33 and 34: Gylne øyeblikk I denne spalten for
Page 35 and 36: «Skepsis er forskningens grunnlegg
Page 37 and 38: Også høgskolelektorer tjener for
Page 39 and 40: Har du mykje på hjartet Det er du
Page 41 and 42: Delta i debatten på utdanningsnytt
Page 43 and 44: Rett på sak Svar til alle innlegg
Page 45 and 46: 45 | Utdanning nr. 15/21. september
Page 47 and 48: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 49 and 50: Porgrunn kommune Porsgrunn Voksenop
Page 51 and 52: Skoleutviklingsprogrammet Respekt U
Page 53 and 54: Minneord Åshild Hov Åshild Hov d
Page 55: Juss Sturla Johnsen | Advokat i Adv
Page 59 and 60: www.UdF.no Utdanningsforbundet Verd
show all

Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?