Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Debatt Les flere engasjerte innlegg om Mads Gilbertportrettet på nettet: utdanningsnytt.no/debatt Til «Godt portrett av Mads Gilbert» i Utdanning 12/2012 Hvor er Mats Gilbert nå Kristoffer Moen berømmer Mats Gilbert for innsatsen på Gaza, men hvor er Mats Gilbert nå Han vet vel at president Bashar al-Assad i Syria lar bomber falle blindt over sivile, over egen befolkning. Likevel holder han seg nå borte fra å hjelpe ofrene slik han mener å ha gjort det i Gaza. Hva er forskjellen Han vet også at barn blir torturert. Det er mye verre. Men det skjer jo ikke i Israel, så da er det vel ikke så mye å bry seg om Blodige kropper på gatene i flere byer, verre enn det som noen gang ble vist fra Gaza, men hvor er han nå I Gaza fikk Gilbert fritt «operere» på ulike fronter, lage tendensiøse og totalt ubalanserte innslag om angrep på «sivile». Men disse sivile var jo de som av muslimsk milits ble brukt som levende skjold foran rakettoppskytninger mot israelske byer. Der gråt han sine modige krokodilletårer, mens Vibeke Kristiansen (Løkkeberg) laget film på de samme tårene. Ja, Vibeke, hvor er du Dere kunne gått inn i Syria og gjort det samme der, men hva er grunnen til at det er så stille nå Er dere feige Eller er det fordi det ikke er Israel Hva med å sende en Gaza-båt til Syria i stedet Og hva med det Israelfiendtlige Hizbollah som gir full støtte til myrderiene i Syria De er da i samme båt som Hamas på Gazastripen. Rakettoppskytninger fra Gaza nevnes overhode ikke, heller ikke av Kristoffer Moen – det var visstnok ønske om å vise «alle sider» av «Israels angrep» på Gaza ... Men et demokrati som kun kjemper for sin eksistens og forsvarer egne grenser mot terrorister på alle kanter, gjør dere til selve angriperen. Alt mens Assad systematisk henretter egen befolkning. Troverdig «Hvordan begynte slåsskampen, Ole» «Den begynte da Petter slo igjen.». Moen spør «Kvifor Israel går til slikt angrep» Svar: Av rent selvforsvar. Følger han ikke med Eller er han så inderlig indoktrinert og forblindet at han for lengst har mistet av syne den virkeligheten som lenge har rådd i Midtøsten Birger Paulsen | pensjonert lærer i realfag Til ««Utdanning» politisk nøytral» på utdanningsnytt.no 22.8. Okkupasjon og beleiring Demokratiske faneberarar «Utdanning» politisk nøytral Svaret må være: «Nei» når det gjelder synet på konflikten i Midtøsten, skriv Eydbjørg Grosås på utdanningsnytt.no 22.8. Lenge har vi som reknar oss til venstresida i norsk politikk vore skulda for å vere udemokratiske. Men det er tydeleg at Israel-venene går oss ein høg gong. Eit intervju med Mads Gilbert skal altså vere grunn nok for å melde seg ut av forbundet Toler de ikkje andre sine meiningar og opplevingar av konflikten Skal ikkje det få kome fram To ganger har jeg deltatt i Ledsagerprogrammet til Kirkenes Verdensråd og bodd tre måneder i henholdsvis Jayyous og Betlehem. På nært hold har jeg sett konsekvensen av Israels ulovlige okkupasjon: Ulovlig mur, ulovlige bosettinger og ulovlig blokade. Hvorfor nevner ikke Eydbjørg Grosås dette Og vær så snill: Ikke kall oss som med rette kritiserer Israels okkupasjonspolitikk, for antijøder og antisemitter. Ledsagerne samarbeider mye med israelske fredsorganisasjoner – som også er kritiske til Israels politikk. Du mener Israel er det eneste demokratiet i området. Da må de også tåle rettmessig kritikk, og de skulle ikke trenge støttespillere som forsvarer deres politikk i tykt og tynt uansett hva de foretar seg. trond Pedersen i pressa Mads Gilbert var der. Han har formidla det han såg og opplevde. Eg trur ikkje nokon som har opplevd Mads fortelje vil vere upåverka av det han har opplevd. Så får kvar og ein måle det opp mot annan informasjon. Men å trua med utmelding grunna eit intervju står for meg som svært udemokratisk. Willy kalsås Til «Palestinerne har tapt mest på konflikten» De som tror, trenger ikke fakta Da staten Israel ble opprettet, var det en forutsetning at også palestinerne skulle få sin stat. Det har de ikke fått etter 65 år, skriver Kåre Ellevseth på utdanningsnytt.no. Når kart og terreng ikke stemmer overens, er det terrenget det er noe galt med. Israels verste fiender er deres venner. Staten Israel tror de kan gjøre hva som helst fordi deres venner ikke sier noe og deres fiender bryr de seg ikke noe om. Det tragiske i denne striden er jo at palestinerne er etterkommere etter de jødene som ikke flyktet for 2000 år siden. En DNA-test ville sikkert avslørt at den eneste forskjellen mellom israelere og palestinere er religionen. kai Bråthen Til Kristoffer Moens kommentar om Mads Gilbert-portrettet Kommentar til Kristoffer Moen Jeg siterer: «er det like fullt uakseptabelt å angripe barn med militære styrker». Ja vel. Er det forskjell på jøder, kristne og muslimer Da Israel i 2008–2009 gikk til det drastiske skritt for å prøve å få slutt på tusenvis av rakettangrep fra Gaza mot sivilbefolkningen i Syd-Israel, ble de selvfølgelig kritisert for dette. Jøder har ikke lov til å forsvare seg! Man skal bare synes synd på dem, etter at de er døde! Hvis du ikke tar i betraktning ca. én million israelske sivile som lever i konstant trussel fra Hamas i Gaza, flere hundre tusen barn som blir holdt hjemme fra skolen av frykt for rakettangrep, spør jeg deg ganske enkelt: Hvorfor plasserer Hamas sine rakettutskytningsramper, granatkastere med mer, i og på og ved sivile hus og hjem I mine øyne er Mads Gilbert og Erik Fosse to «blinde løgnere». Blinde, siden de ikke så at Hamas hadde hovedkvarter under sykehuset der de «opererte» i Gaza – løgnere fordi det de forteller ikke er riktig! Hvem angriper barn og andre sivile Løgn og hykleri har tydeligvis ingen grenser! «Ship to Gaza» Hvorfor ikke «Ship to Syria» Der er det nød, ikke i Gaza. inge telhaug 42 | Utdanning nr. . 15/21. september 2012
Rett på sak Svar til alle innlegg Retten til videregående opplæring Bestått ungdomsskole Bente Thoresen stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Foto FRP Poenget med portrettene i Utdanning er å bli bedre kjent med engasjerte og profilerte personer, uavhengig av hvor de befinner seg i det politiske landskapet. At vi portretterer dem, betyr selvsagt ikke at vi går god for deres politiske standpunkter eller argumenter, skriver redaktør i Utdanning, Knut Hovland. arkiVFoto: MARIANNE RUUD Intervjuer folk med ulik bakgrunn Redaksjonen i Utdanning har fått flere kritiske reaksjoner etter at vi hadde et portrett med lege og Palestina-aktivist Mads Gilbert i Utdanning like før sommerferien (nr. 12/12). Noen har også gått så langt at de snakker om å melde seg ut av Utdanningsforbundet på grunn av denne artikkelen. Vi kommer ikke til å gå inn i noen debatt om Gilberts politiske synspunkter, verken om Midtøsten eller om forhold her i landet. Poenget med portrettene i Utdanning er å bli bedre kjent med engasjerte og profilerte personer, uavhengig av hvor de befinner seg i det politiske landskapet. At vi portretterer dem, betyr selvsagt ikke at vi går god for deres politiske standpunkter eller argumenter. Derfor stiller vi også kritiske spørsmål til dem vi intervjuer, slik vi gjorde med Gilbert. For oss er det viktig å få fram ulike synspunkter, og det innebærer at vi henter inn kommentarer fra både ulike fagmiljøer og fra de ulike politiske partiene, fra Fremskrittspartiet til Rødt. Det bidrar til å sikre mangfold og takhøyde i samfunnsdebatten – enten det handler om utdanningspolitikk, velferdspolitikk eller større, internasjonale spørsmål. Slik arbeider også resten av norsk presse, og vi er underlagt nøyaktig de samme presseetiske kjørereglene. Som utgiver er også Utdanningsforbundet forpliktet av disse reglene, det har ligget til grunn helt siden organisasjonen og bladet ble etablert i 2001/2002. knut Hovland | ansvarlig redaktør i Utdanning Veien å gå for å styrke elevenes innsats, motivasjon og resultater er ikke å gi dem flere rettigheter, men å stille større krav til dem. I dag har alle elever, uansett oppførsel, innsats, resultater og oppmøte på ungdomsskolen rett til en plass på videregående skole. De har rett til å komme inn på ett av sine tre alternativer og de har, tabloid sagt, rett til skoleplassen, til lærerens oppmerksomhet og til de andre elevenes tid, nærmest uansett hva de presterer eller hvor høyt fravær de har. Til tross for dette dropper en tredjedel ut av videregående opplæring. Mine kolleger i FrPs underutvalg for utdanning og forskning har kommet til at å stille krav om at ungdomsskolen må være bestått før en elev får rett til videregående opplæring, er veien å gå. Deres forslag er nå spilt inn til partiets programkomité, og skal vurderes der før det eventuelt kan bli vedtatt som partiets politikk under landsmøtet vårt i mai. Jeg ser frem til at spørsmålet får en god og grundig behandling. At frafallet er så stort, til tross for alle elevrettighetene, forteller meg at veien å gå for å styrke elevenes innsats, motivasjon og resultater nok ikke er å gi dem flere rettigheter, men tvert om å stille krav til elevene og vente at de forvalter mulighetene de blir gitt. Med det som utgangspunkt kan det virke fornuftig å stille krav om bestått ungdomsskole før en elev får rett til videregående opplæring. Retten til videregående opplæring kom med Reform 94. I dag vet elevene at de har rett til plass, uansett. Med andre ord trenger de ikke å legge seg i selen. Å stille krav om at ungdomsskolen skal være bestått før de får plass i videregående opplæring, tror jeg kan motivere elevene til ekstra innsats. Samtidig vil vi kunne senke frafallet i videregående opplæring gjennom å sikre at elevene som kommer inn har nødvendige forkunnskaper. Sverige har allerede en lignende ordning. For opptak til svenskenes videregående skole, «gymnasieskolan», kreves det godkjent resultat, altså ståkarakter, i fagene svensk, matematikk og engelsk. Her kan vi ha noe å lære. Det er kommunene som har ansvar for at elevene har det kompetansenivået læreplanene forutsetter når de forlater ungdomsskolen. Men med dagens system slipper kommunene lett unna dette ansvaret gjennom å skyfle elevene videre i skolesystemet. Det er bred politisk og pedagogisk enighet om at tidlig innsats er nøkkelen for å få til best mulig læringsutvikling for hver enkelt elev. Men gang på gang ser vi likevel at innsatsen er for svak og kommer for sent. Slik det er i dag, kan kommunene overlate sitt eget svik overfor lavt presterende elever til fylkeskommunene og de videregående skolene. Dersom kommunene hadde et ansvar for at elevene besto ungdomsskolen før de fikk rett til videregående skole, ville kommunene fått et sterkere incentiv for å ta opplæringspliktene sine mer alvorlig. Slik vil vi øke læringstrykket i ungdomsskolen. Evnen til å være umotivert og i opposisjon er for mange på sitt aller høyeste når puberteten kulminerer på ungdomstrinnet og forsøksvis tar deg inn i en mer voksen, videregående verden. Likevel tar vi best ansvar for fremtidens verdiskapning gjennom å lære ungdommene at handlinger, innsats og prestasjoner får følger. Derfor tror jeg det kan være klokt at vi overfor ungdommen kommuniserer tydeligere at rettigheter og plikter henger sammen.
Page 1 and 2: Mitt tips | 22 Ontario viser vei fo
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Barn av innvandrere gjør det godt
Page 7 and 8: Usikre i å vurdere yngre elevers k
Page 9 and 10: Utvalg skal se på lønnsdannelsen
Page 11 and 12: SUpeRetteRFoRSkeRne Digital oppstar
Page 13 and 14: Gymnastikk: Marie (16) kaster balle
Page 15 and 16: Forsterkede avdelinger etter katego
Page 17 and 18: Mats (14) har tatt med seg favoritt
Page 19 and 20: «Integrering er en god teori, men
Page 21 and 22: Ut i verden Filippinene Barnehage i
Page 23 and 24: Bakgrunn I mer enn et tiår var sko
Page 25 and 26: Reis med hjerte, hjerne og holdning
Page 27 and 28: «Kva skal vi med utdanning for arb
Page 29 and 30: 29 | Utdanning nr. 15/21. september
Page 31 and 32: Fjelltur er avkopling. Her på fjel
Page 33 and 34: Gylne øyeblikk I denne spalten for
Page 35 and 36: «Skepsis er forskningens grunnlegg
Page 37 and 38: Også høgskolelektorer tjener for
Page 39 and 40: Har du mykje på hjartet Det er du
Page 41: Delta i debatten på utdanningsnytt
Page 45 and 46: 45 | Utdanning nr. 15/21. september
Page 47 and 48: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 49 and 50: Porgrunn kommune Porsgrunn Voksenop
Page 51 and 52: Skoleutviklingsprogrammet Respekt U
Page 53 and 54: Minneord Åshild Hov Åshild Hov d
Page 55 and 56: Juss Sturla Johnsen | Advokat i Adv
Page 57 and 58: Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Page 59 and 60: www.UdF.no Utdanningsforbundet Verd

Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?