Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Kronikk man står overfor et slikt kostbart og omfattende prosjekt, burde det være en selvfølge at prosjektet bygde på omfattende diskusjoner og håndfast forsk ning. I det tidligere siterte intervjuet med Dagens Næringsliv sier Alf Howlid følgende: «Mange baseskoler er fornøyd med hvordan det fungerer. Problemet er jo ikke at baseskolen er uegnet som læringsmodell, men at det kreves mye av arkitekturen for at de skal fungere etter hensikten. Det må være sammenheng mellom bygg og intensjon. Og baseskolene skal drive med en helt annen pedagogikk enn den som klasseromskolen er bygget for. Disse sammenhengene vet man sjokkerende lite om, sier Howlid, som påpeker at Norsk Form flere ganger har etterlyst midler til slik forskning uten at det er etterkommet å få det innvilget.» 6 Man etterlyser altså forskning om hvordan man bedre kan utnytte baseskoler etter at skolene allerede er bygget og tatt i bruk. Hvis vi skal trekke en parallell til dagens CO 2 -debatt, kan man sammenlikne dette med å påby alle innbyggere i en by å bytte ut bilen sin med en ny, mer miljøvennlig bil, for så å finne ut at de nye bilene har langt høyere utslipp enn de gamle. Hvis vi så skal konstruere et utsagn tilsvarende Howlids i denne nye sammenhengen, ville det lyde omtrent slik: «Mange sjåfører er fornøyd med hvordan de nye bilene fungerer. Problemet er jo ikke at bilene er uegnet som fremkomstmiddel, men at det kreves en forandring av kjøremønsteret for at de skal bruke mindre CO 2 . De nye bilene må kjøres på en helt annen måte enn vanlige biler skal kjøres. Vi vet dessverre ikke hvordan de skal kjøres, så jeg har etterlyst midler til å forske på dette, uten å ha mottatt det.» Ideen om baseskoler er et klassisk eksempel på tanken om at forandring er forbedring. Politikere og skoleledere, som mange andre mennesker, har en forkjærlighet for å gjøre store forandringer og få «Samtidig som Kunnskapsløftet klart og tydelig stiller krav om drøfting, forståelse og kildekritikk, ser vi at flere av de godkjente lære verkene kommer med absolutte sannheter» skryt i pressen, bli skrevet inn i historiebøkene og ta æren hvis det mot formodning skulle vise seg å fungere. Det siste nye på skolene i min landsdel er en fascinasjon av metoder for leseopplæring og stimulering til leselyst. Som i alle eksemplene mine er tanken god, men jeg savner henvisning til målbare resultater, forskningsrapporter og konkrete eksperimenter. LUS 7 -metoden, som er siste skrik innen måling av leseferdigheter, har mange steder vist en enorm forbedring av leseferdighetene målt på LUS-skalaen. Om det har skjedd noen virkelig forbedring, og hvor stor den er, blir veldig vanskelig å si med sikkerhet når man ser at målingen av LUS-nivå forutsetter én test av hver elev hvert halvår, hvor elevens egen lærer subjektivt setter en tallkarakter på elevens lesing ut fra en vagt definert skala som i høyeste grad er åpen for individuell tolkning. 8 Hvis man i tillegg tar høyde for at lærerne belønnes i de tilfellene målsettingen nås, har denne formen for måling i beste fall en høy feilmargin. Sett fra et vitenskapelig ståsted kan den overhodet ikke brukes som noen pålitelig kilde for å måle resultater. Mangler grunnleggende forståelse Norske elever gjør det gjennomgående bra i ICCS-undersøkelsen, (International Civic and Citizenship Education Study), som i hovedsak konsentrerer seg om samfunnsforståelse. 9 Allikevel finner jeg grunn til å stille spørsmål ved noe av innholdet i de humanistiske fagene. I hverdagen opplever jeg at elever, så vel som kolleger og lærebokforfattere, mangler en grunnleggende forståelse av vitenskapelig metode, kildehenvisning og argumentasjon. Samtidig som Kunnskapsløftet klart og tydelig stiller krav om drøfting, forståelse og kildekritikk, ser vi at flere av de godkjente læreverkene kommer med absolutte sannheter og oppfordrer til reproduksjon av de samme «sannhetene». Læreverket jeg bruker i religion, livssyn og etikk, Horisonter 10 , går i denne fella gang etter gang. Dette er allikevel noe man kan unngå ved å lage egne spørsmål til tekstene. Det virkelig store problemet oppstår når man prøver å lære elevene kritisk tenkning og kildekritikk. Kapittelet i Makt og Menneske 9 11 som tar for seg røyking og nikotinbruk, har flere likhetstrekk med propagandaplakater på 1940-tallet enn med et moderne læreverk. Oppblåste bilder av ødelagte lunger akkompagneres av sitatet «We don’t smoke the shit, we just sell it» i krigstyper. Problemet oppstår når man forsøker å finne ut hvem som sa dette, hvilken sammenheng det ble sagt i, og når det ble sagt. Boka nevner i en bisetning at det ble sagt av en av sjefene i den amerikanske tobakksindustrien. Det blir pinlig åpenbart i dette kapittelet, men dette er tilfelle i alle Makt og Menneske-bøkene: De er kjemisk frie for kildehenvisninger, noe som er ironisk når et av kompetansemålene i historie er at elevene skal kunne: «søke etter og velge ut historiske kilder, vurdere dem kritisk og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie.» Uten at jeg skal prøve å løse problemet, jeg er ingen ekspert, vil jeg trekke frem min egen skolegang og problemene jeg selv støtte på. Jeg fikk toppkarakterer på ungdomsskolen og kom greit gjennom videregående skole uten å bringe mye annet enn reproduksjon av ferdigtygde sannheter til bordet. Jeg klarte meg fremdeles greit, C i snitt, med samme fremgangsmåte mitt første år på høyskole. Problemene møtte jeg da jeg begynte på NTNU. Her måtte man vise at hodet fungerte, og jeg var så heldig å ha kollokviegruppe med en stipendiat som lærte meg å skrive oppgaver i løpet av min første måned. Jeg lærte meg altså kildehenvisning og kritisk tenkning når jeg var 20 år, etter fullførte 12 år i det norske skoleverket. Skremmende lite fakta Min største bekymring når det gjelder moderne utdanning, er kvaliteten på pedagogisk forskning i relasjon til læringsopplegg og utformingen av læreplaner. Det store flertallet av pedagogisk litteratur jeg har lest, har mange teorier, påstander og egne erfaringer, men skremmende lite faktiske tall, resultater, diskusjoner og eksperimenter. Noe mange forskere innen pedagogikk ikke ser ut til å forstå, er at det ikke holder at et opplegg «synes å fungere godt» på hundre eller to hundre forsøkspersoner. Jeg har ennå til gode å se en stor rapport om pedagogisk metode som tar hensyn til intelligens, familiebakgrunn og sosial bakgrunn, samtidig som den tar høyde for feilmargin og tester resultatene. En av de mest omfattende og omtalte undersøkelsene av læring som er gjort, ble foretatt av John Hattie over en periode på 15 år 12 . Her har han kombinert tusenvis av forskjellige studier og foretatt en metaanalyse av resultatene. Uten å diskutere problemene rundt metaanalyse og kvaliteten på tallmaterialet, vil jeg stille spørsmålet: Hvordan måler man egentlig læring Hatties forskning er interessant og gir mange viktige pekepinner på hvordan man kan skape et godt 46 | Utdanning nr. 15/21. september 2012
Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. «Hvorfor er det ikke mer seriøs forskning innen pedagogikk» læringsmiljø, men jeg mener at man ikke kan si sikkert hvorvidt noe fungerer eller ikke, eller hvor effektivt det er, uten flere eksperimenter i kontrollerte former som kommer til samme konklusjon. Hvorfor er det ikke mer seriøs forskning innen pedagogikk For å kunne konkludere med at en undervisningsform eller et pedagogisk opplegg er effektivt eller lite hensiktsmessig, må man gjennom omfattende undersøkelser og konkrete eksperimenter. La oss si at dr. Hermansen, en respektert pedagog, utfører en omfattende undersøkelse for å finne ut hvilken undervisningsform som fungerer best. Han tar 100 niendeklasser fra østlandsområdet, hvor han og hans assistenter gjennomfører tre forskjellige opplegg over seks uker. De finner en god måte å måle kunnskapsnivået til elevene på før og etter opplegget. De velger metodene prosjektarbeid, tavleundervisning og veggavis/storytelling. Av dette får de en stor database med forskjellige tall og poengsummer. La oss si de fortsetter den samme undersøkelsen i fem år; De vil nå ha grunnlag fra ca. 12.000 elever. Hva vil de ha funnet ut etter disse fem årene, hvis de kun gjorde stegene jeg beskrev over Hvis de sammenlikner tallene for å finne ut hva elevene lærte best av, vil de komme frem til hvordan en medianelev i niendeklasse på Østlandet lærte et bestemt emne mest effektivt. De vil sannsynligvis også ha funnet ut at empirisk forskning er tidkrevende og frustrerende, og at de burde publisere i bøtter og spann for å høste fruktene av sitt strev. Overskriften i Dagbladet ville kanskje sett omtrent slik ut: «Eksperter hevder at tavleundervisning hemmer elevenes utvikling.» Hva vil de så ikke ha funnet ut Hvis de ikke omhyggelig kartlegger elevene før eksperimentets start, aner de ikke utgangspunktet når det gjelder intelligens, personlighet eller sosial bakgrunn. Samme hvor mye man øker antallet elever, kan man ikke være sikker på at verken median eller gjennomsnitt reflekterer flertallet av elevmassen. Det holder ikke å vite hvilken klasse og landsdel man underviser – en lærer i den norske enhetsskolen underviser aldri en klasse, en lærer underviser en gruppe individer med vidt forskjellige bakgrunner og evner. Den magiske pillen Hattie skriver selv i forordet til Visible learning: «One of the major results presented in this book relates to increasing the amount of feedback because it is an important correlate of student achievement. However, one should not immediately start providing more feedback and then await the magical increases in achievement.» 13 Dette burde vært rammet inn og hengt på kontorene til alle ansvarspersoner i norsk skolevesen. Selv om en forsker sier at noe kan være fornuftig å prøve, betyr ikke dette at det er den «magiske pillen» som vil reparere alle problemene ved norsk skole og heve de internasjonale resultatene våre. Mitt forslag er å involvere forskere fra flere disipliner i norsk utdanningspolitikk. Bruk mer penger på langsiktig forskning, evaluering av eksisterende løsninger og forsiktig utprøving av nye teorier – ikke bevilg millioner til hasteprosjekter og plasterlapper som skal heve læringskvaliteten over natten. Veien videre – en kort oppsummering Jeg mener at hele den norske skolepolitikken og opplæringsloven bør gås nærmere etter i sømmene. Det er åpenbart at enhetsskolen ikke fungerer slik den var tenkt å fungere, det kan du spørre en hvilken som helst lærer om. Mange av skolereformene i senere tid viser en større og større ignoranse om hva som faktisk skjer på skolene. Enhetsskolens mål er å utjevne sosiale forskjeller – er dette fortsatt et godt mål For å sette min opplevelse av skolen etter skolereformen Kunnskapsløftet 2006 på spissen: Halve klassen kjeder seg fordi det er for enkelt, mens den andre halvparten ikke forstår før etter femte gjennomgang. En av mine største bekymringer er at man bruker så mye ressurser på å heve de svakeste opp mot middels at alle elevene ender opp som middelmådigheter. Vi er nødt til å få en tverrfaglig komité til å se på alle aspektene ved det norske skolevesenet – vi er nødt til å få åpne debatter, friske ideer og seriøs forskning på banen hvis noe skal skje. Den norske skolepolitikken har slått feil, og det hjelper ikke med en ny «mirakelpille» eller plasterlapp. Fotnoter: 1) Resultater fra PISA-test 2009 i matematikk og naturfag (http://www.pisa.no/resultater/matematikk.html http://www.pisa.no/resultater/naturfag. html) 2) Skolereformer i Norge (http://www-lu.hive.no/ ansatte/moh/dokuments/Skolereformer1739. pdf) 3) Resultater fra PISA-test 2000 (http://www. pisa.no/resultater/2000/index.html) og 2009 (http://www.pisa.no/pisa2009/index.html) 4) Daniel Guss Butenscøn & Anders Kemp: Trives best I åpne landskap (http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1303925.ece) 5) Solrun Degelid: Basemodellen ble hentet i Sverige (http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/ article2202289.ece) 6) Daniel Guss Butenscøn & Anders Kemp: Trives best I åpne landskap (http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1303925.ece) 7) LeseUtviklingsSkjema 8) Allard, Askeljung, Rudqvist, Sundblad: Nya Läsutvecklingsschemat (https://www.lus.nu/info/ luspunkter.pdf) 9) http://www.udir.no/upload/Rapporter/2009/ ICCS_kortrapport.pdf 10) http://www.norli.no/SamboWeb/produkt. doproduktId=2703074 11) http://www.norli.no/SamboWeb/produkt. doproduktId=2743673 12) John Hattie: Visible learning: a synthesis of over 800 metaanalyses relating to achievement (http://books.google.com/booksid=c2GbhdN oQX8C&printsec=frontcover&hl=nl&source= gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false) 13) John Hattie: Visible learning: a synthesis of over 800 metaanalyses relating to achievement s. 4 47 | Utdanning nr. 15/21. september 2012
Page 1 and 2: Mitt tips | 22 Ontario viser vei fo
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Barn av innvandrere gjør det godt
Page 7 and 8: Usikre i å vurdere yngre elevers k
Page 9 and 10: Utvalg skal se på lønnsdannelsen
Page 11 and 12: SUpeRetteRFoRSkeRne Digital oppstar
Page 13 and 14: Gymnastikk: Marie (16) kaster balle
Page 15 and 16: Forsterkede avdelinger etter katego
Page 17 and 18: Mats (14) har tatt med seg favoritt
Page 19 and 20: «Integrering er en god teori, men
Page 21 and 22: Ut i verden Filippinene Barnehage i
Page 23 and 24: Bakgrunn I mer enn et tiår var sko
Page 25 and 26: Reis med hjerte, hjerne og holdning
Page 27 and 28: «Kva skal vi med utdanning for arb
Page 29 and 30: 29 | Utdanning nr. 15/21. september
Page 31 and 32: Fjelltur er avkopling. Her på fjel
Page 33 and 34: Gylne øyeblikk I denne spalten for
Page 35 and 36: «Skepsis er forskningens grunnlegg
Page 37 and 38: Også høgskolelektorer tjener for
Page 39 and 40: Har du mykje på hjartet Det er du
Page 41 and 42: Delta i debatten på utdanningsnytt
Page 43 and 44: Rett på sak Svar til alle innlegg
Page 45: 45 | Utdanning nr. 15/21. september
Page 49 and 50: Porgrunn kommune Porsgrunn Voksenop
Page 51 and 52: Skoleutviklingsprogrammet Respekt U
Page 53 and 54: Minneord Åshild Hov Åshild Hov d
Page 55 and 56: Juss Sturla Johnsen | Advokat i Adv
Page 57 and 58: Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Page 59 and 60: www.UdF.no Utdanningsforbundet Verd

Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?