Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

Kronikk
norsk utdanningspolitikk
– et skudd i blinde
Eivind Martinsen
Delt bachelorgrad
i religion og historie
pedagogisk-praktisk
utdanning fra Norges
teknisk-naturvitenskapelige
universitet
FOtO: SIMON FELDT
«Hva kjennetegner
så norsk skole En av de
første tingene som kan virke
påfallende, er trangen til
fornyelse og forandring.»
Når betydelige mengder tid og
penger har blitt brukt for å forbedre
norsk skole gjennom de siste
20 årene, hvorfor ser vi da ingen
merkbar forbedring i resultater
iLLUStRaSJOn Tone Lileng | tonelileng.no
Mange undersøkelser peker på at det norske
skolesystemet ikke fungerer på en tilfredsstillende
måte, og begrunnelsene er mange. Det er selvfølgelig
kompliserte og sammensatte årsaker til sviktende
resultater, og jeg mener ikke nødvendigvis at
tallmaterialet som blir lagt frem, gir et tilstrekkelig
bilde av norsk skolevesen. I det følgende vil jeg
peke på hva jeg mener bør gjøres for å forbedre og
fornye undervisningen, ikke bare ved norske skoler,
men i vestlig utdanning generelt. Jeg diskuterer
det norske skolesystemet i sin nåværende form og
med sitt bakenforliggende pedagogiske hierarki, og
gir ikke fasit til daglig skoledrift og undervisning.
Trangen til fornyelse
Hvorfor gjør vi det dårlig i realfag 1 Dagens skolesystem
har, på tross av endringer og reformer, vært
en del av norsk historie og kultur siden opprettelsen
av allmueskoler i 1739. Norsk skole er annerledes
enn finsk skole, noe som ikke nødvendigvis
trenger å være negativt. Hva kjennetegner så norsk
skole En av de første tingene som kan virke påfallende,
er trangen til fornyelse og forandring. La oss
ta en rask kikk på de store reformene i løpet av de
siste femti årene 2 :
- 1960: Læreplan for forsøk med niårig skole,
innførte kursplan differensiering.
– 1969: Lov om grunnskolen avsluttet sjuårig
folkeskole, framhaldsskole og realskole.
– 1974: Mønsterplan for grunnskolen rommet
nye planer for alle fag, men anga ingen minstekrav.
Kursplandifferensiering avsluttet. Året etter fikk
kommunene ansvar for å gi funksjonshemmete
elever tilpasset opplæring.
– 1987: Revidert Mønsterplan skilte mellom
hovedemner og delemner i fagplanene. Fagkretsen
ble utvidet med praktisk, sosialt og kulturelt
arbeid. Desentralisert læreplanarbeid.
– 1997: R-97 Seksåringene kommer inn i skolen
og grunnskolen blir tiårig. Stor og svært detaljert
læreplan.
– 2006: Kunnskapsløftet, liten og svært åpen
læreplan. Klare kunnskapsmål som forutsetter
omfattende lokalt læreplanarbeid. I Norge, som et
av de første land i verden, defineres digitale ferdigheter
som en grunnleggende ferdighet i tillegg
til lesing, skriving, regning og muntlig fremføring
Disse forandringene har høyst sannsynlig vært
basert på samtidige forskningsrapporter, utallige
møter i ekspertkomiteer, og man har forventet en
kvalitativ forbedring av skolesystemet. Hvis man så
sammenlikner PISA-resultater fra 2000 (tre år etter
R-97) med resultater fra 2009 (tre år etter K-06),
forventer man å se en positiv utvikling. La oss se
på resultatene 3 :
2000 2009
Lesing 505 503
Matematikk 499 498
Naturfag 500 500
Som vi ser, scorer vi poengmessig dårligere i
2009 enn vi gjorde i 2000. Tallene er allikevel så
like at vi ikke kan snakke om noen statistisk signifikant
endring. Det naturlige spørsmålet vi da må
stille oss er: Når betydelige mengder tid og penger
har blitt brukt for å forbedre norsk skole gjennom
de siste 20 årene, hvorfor ser vi da ingen merkbar
forbedring i resultater Det er naturlig nok mange
mulige forklaringer på dette, mange har pekt på
reformtetthet, lærerstandens status og utdanningsnivå
og kulturelle problemer som jantelov.
Årsakene er sannsynligvis sammensatt av disse
og flere andre faktorer, men gjennom mitt møte
med offentlig skole er det spesielt ett aspekt som
har åpenbart seg.
- En fantastisk ny måte!
Det er ikke noe nytt at lærere klager over for stor
arbeidsbyrde eller forbanner nye reformer. Det er
lett å bli en utskjelt lærer hvis man er negativ til
forandring og fornying, uten at dette nødvendigvis
er negativt. Problemet oppstår i det øyeblikket forandring
blir forvekslet med forbedring. De fleste
har fått med seg debatten i forbindelse med åpne
skoler 4 , og hvordan denne tankegangen gikk fra
å floppe på spektakulært vis i Sverige til å innføres
med brask og bram i Norge få år senere 5 . Når
>
44 | Utdanning nr. 15/21. september 2012