Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

Juss
Sturla Johnsen | Advokat i Advokatfirma Raugland AS
FOTO INGER STENVOLL
Oppsigelse på grunn av
varetektsfengsling
Lov
og
rett
En arbeidstaker i x kommune ble i prøvetiden
sagt opp fra sin stilling. Bakgrunnen for
oppsigelsen var at han var blitt varetektsfengslet
i fire uker.
Arbeidstakeren var siktet for å ha truet en person under særdeles
skjerpende omstendigheter. Siktelsen var ikke knyttet til
handlinger som var relatert til arbeidstakerens ansettelsesforhold.
Kommunen valgte likevel å si opp arbeidstakeren på grunn
av blant annet: 1) fravær i fire uker som følge av varetektsfengslingen
og 2) at handlingen han var siktet for var uforenlig med
stillingen. I likhet med Utdanningsforbundets medlemmer
hadde arbeidstakeren et yrke hvor han måtte forholde seg til
mennesker som autoritetsperson. Arbeidstakeren bestred oppsigelsen
og brakte saken inn for retten. Høyesterett ga, i likhet
med de to øvrige rettsinstansene, arbeidstakeren medhold i at
oppsigelsen var ugyldig. Det vises til rettstidende (Rt) 2011 side
74. I den forbindelse vil jeg nevne at Høyesterett hadde i henhold
til Rt 1992:1482 kommet frem til at fravær på grunn av soning på
to måneder og 19 dager var tilstrekkelig som oppsigelsesgrunn.
Lovgrunnlaget for at arbeidsgiver kan si opp arbeidstakeren
i prøvetiden er blant annet arbeidsmiljøloven paragraf 15–6
første ledd. Denne bestemmelse lyder:
«Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid,
sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakers
tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.»
Den nevnte bestemmelse gir en romsligere adgang til å si opp
en ansatt i prøvetiden enn det som ellers gjelder. Dette vil være
tilfelle når oppsigelsen i prøvetiden er begrunnet i «arbeidstakerens
tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet».
Dersom oppsigelsen skyldes andre forhold enn de som her er
nevnt, gjelder de vanlige regler jf. arbeidsmiljøloven paragraf
15–6 andre ledd og paragraf 15–7.
Til spørsmålet om siktelsen i seg selv medførte at arbeidstakeren
var uforenlig med den stilling han hadde i kommunen,
uttalte Høyesterett følgende:
«Det kan diskuteres i hvilken grad den straffbare handling
A var siktet for – å ha engasjert to personer for inndrivelse av
privat gjeld ved utøvelse av skadeverk og annen skremmende
opptreden – var av en slik karakter at den kunne gi grunnlag for
oppsigelse. Jeg viser til Rt-2009-685 avsnitt 52 der det uttales at
det ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers uakseptable opptreden
utenfor tjenesten stilles «særlig strenge krav». I denne
forbindelse er det av interesse at verken tingretten eller lagmannsretten
kom til at dette var tilfellet. Jeg finner ikke grunn
til å gå nærmere inn på spørsmålet, da jeg uansett finner en slik
henvisning til siktelsen alene uholdbar som oppsigelsesgrunn
i denne saken.»
Arbeidsgiver anførte at et fravær på fire uker i en prøveperiode
var av en slik lengde at de ikke kunne få vurdert arbeidstakeren
på en tilfredsstillende måte. Høyesterett uttalte at i slike tilfeller
bør arbeidsgiver heller vurdere å forlenge prøvetiden, eventuelt
søke å få en aksept fra arbeidstakeren om dette, før en går til det
skritt å gi en oppsigelse.
Et sentralt skille mellom de to dommene fra 1992 og 2011 var
at arbeidstakeren i 1992 var dømt for det straffbare forhold. I
2011 dommen var ikke arbeidstakeren dømt for det straffbare
forhold. Det fremkommer følgende i 2011-dommen:
«Når kommunen har valgt å si opp A under henvisning til den
handling han er siktet for, kan jeg vanskelig se det annerledes
enn at kommunen ved dette har tatt en sjanse – dersom straffesaken
hadde ført til domfellelse, ville oppsigelsen kunne stå
seg forutsatt at det var slik sammenheng mellom den straffbare
handling og stillingen som kommunen hevder. Når straffesaken
har endt med frifinnelse, svikter imidlertid grunnlaget for oppsigelsen,
som derfor må kjennes ugyldig.»
For arbeidsgivere er lærdommen at oppsigelser på grunn av
varetektsfengsling må håndteres på riktig måte. I slike tilfeller
vil permisjon så lenge varetektsfengslingen varer, kunne være
et mer egnet virkemiddel fremfor en ren oppsigelse.
«For arbeidsgivere er
lærdommen at oppsigelser på
grunn av varetektsfengsling
må håndteres på riktig måte.»
55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
55 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012