Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

Debatt
Fravær i skolen
Karakterer = deltakelse + resultat
Sammenhengen mellom karakterer og deltakelse
må tilbake. For tre år siden fjernet vi kravet om at
man maksimalt kunne ha tjue prosent fravær i et
fag, noe vi nå ser har gitt uønskede utslag.
Et flertall av lærerne ved norske videregående
skoler ønsker seg grensen tilbake igjen, fordi de
mener elever bevisst skulker prøver og timer for
ikke å komme dårlig ut på standpunkt. Dette er en
viktig innvending, men jeg mener det også er flere
andre grunner til at krav om deltakelse og tilstedeværelse
er vesentlig i skolen.
Elevene skal ut i virkeligheten. Der kreves
det at man er til stede. En av styrkene vi har i
det norske utdanningssystemet, er at vi lærer å
samarbeide, lærer å delta og å argumentere for
egne ideer. Dette gjør at norske arbeidsplasser er
svært sterke når det gjelder medarbeiderdrevet
innovasjon.
Utdanning er mer enn et vitnemål. Etter tretten
år i skolen er du mer enn bare tallene på et ark,
forutsatt at du har deltatt i timen. Når vi fjerner
koblingen mellom tilstedeværelse og karakter,
bidrar vi aktivt til å nedvurdere undervisning ved å
signalisere at det ikke er nøye verken å få den med
seg eller å bidra til faglig fellesskap.
Dagens system gjør at enkelte litt etter litt kan
miste kontakten med skolen og skolearbeidet, fordi
de får anledning til å ta kortsiktige valg som ødelegger
for dem senere. Skolen må være et sted som
kommuniserer forventningene som møter elevene
«Styrker og svakheter»
«Hvis du ingen tanker har / Gjør da ei din tale klar»
skrev Piet Hein i ett av sine gruk. Sandra Borch,
leder for Senterungdommen, viser i sine svar en
kompetanse i å gjengi informasjon fra ymse mer
eller mindre offisielle styringsdokumenter tilflytt
skolen det siste tiåret. Det er når hun prøver seg på
egne formuleringer at misforholdet mellom dybde
og svømmeferdigheter åpenbarer seg: «Elevene har
i dag ulike styrker og svakheter, som hele tiden må
utvikles videre tilpasset deres læreevne». Dette
åpner for interessante pedagogiske scenarier: Er
det meningen at svakhetene, f. eks. lære- og atferdvansker,
også skal utvikles videre slik at de blir
Det er flere gode grunner til at krav om deltakelse og tilstedeværelse
er vesentlig i skolen, Blant annet at elevene
skal ut i virkeligheten. Der kreves det at man er til stede.
arkiVFoto: ERIK M. SUNDT
om få år. Elevene på yrkesfag får en tydelig beskjed
første dagen om at de er sjanseløse i kampen om
læreplasser hvis de får høyt fravær. Det burde også
vært beskjeden på studieforberedende.
Bør vi tilbake til en tjueprosents regel, eller skal
det være mer fleksibilitet Hvordan håndterer vi
langtidssykdom Disse og flere andre spørsmål
dukker sikkert opp. Jeg er uansett glad for at
lærerne har satt saken på dagsorden og håper
resultatet blir at vi igjen får en sterkere kobling
mellom deltakelse og karakterer.
truls Wickholm, Arbeiderpartiet
Utdanningskomiteen, Stortinget
Til «– Straff er ingen løsning» på utdanningsnytt.no 7.9.
større, eller at det blir fler av dem Skal svake og
sterke sider ende opp med å utligne hverandre i et
absolutt kompetanse-nullpunkt Skal lærerne da, i
den båten-blir-til-mens-man-ror-prosessen det er
å vurdere enkeltelevens individuelle forutsetninger,
motivasjonsnivå og dagsform, bruke en karakterskala
fra begge/alle sider av origo Jeg spørger kun.
P.S. Kan utdanningsnytt.no, i motsetning til Borch,
vennligst forhåndslese det de sakser fra På forhånd
takk.
Marianne Johansen
Til «– Klar til å streike for høyere
lønn» på utdanningsnytt.no
Begynnerlønn
for lærere i
videregående
skole
En av sakene svenske lærere er villige til å streike
for når meklingen starter, er å få opp begynnerlønna
for gymnaslærere fra dagens 23.000 kroner i
måneden, ifølge utdanningsnytt.no
Dette er vel og bra, men vil heving av begynnerlønn
føre til at vi i topplønn også vil få uttelling for
at den heves Hvis ikke dette er tilfelle, hva har vi
fått igjen for alle de årene vi har jobbet Det føles
ikke veldig inspirerende å oppleve at andre med
lavere ansiennitet har lik lønn som dem med lengre
ansiennitet. Dette ble nemlig resultater for en del
av oss etter forrige storstreik på nittitallet.
nina-kristin Linnsund ruud
Til «Skal forske på barn og
natur» på utdanningsnytt.no
Et viktig
forskningsprosjekt
På konferansen MMV 2012 i Stockholms ytterskjærgård
21.–24. august i år fikk sannsynligvis en rekke
utenlandske «Outdoor Recreation»-forskere informasjon
om dette samarbeidet mellom norske og engelske
forskningsmiljøer. Men i hvilken grad er norske
praktikere knyttet til friluftsliv i førskolen og grunnskolen
kjent med at det nå skal brukes flere millioner
på denne treårige studien Jeg frykter at den nye
kunnskapen kommer til å bli innenfor de deltakende
forskernes rekker. Hvordan kan slik viktig ny kunnskap
komme til anvendelse i førskolen og i grunnskolen
allerede om få år Jeg har i mitt over førti år
lange lærerliv ikke blitt spesielt imponert over norske
skolemyndigheters evne til å implementere ny viktig
kunnskap gjennom god og ofte relativt kostbar etterutdanning
av fotfolket i norsk førskole og skole!
karl-august Haslestad
40 | Utdanning nr. . 15/21. september 2012