Juristkontakt 1 - 2001

Fra Grünerløkka til le
Palais de Justice i Paris
Intervju
▲
fenomener i den norske dommerstanden.
En bakside er nok - dessverre
- betydelige tendenser
til "gubbevelde" med liten sans
for nye opplegg. Jante-loven er
godt utviklet også hos franske
dommere.
Kan jeg spørre om lønningene?
- En nyeksaminert dommer vil
få rundt 172.000 FRF brutto per
år, mens førstepresidenten i
Høyesterett (Cour de Cassation)
har 600.000 FRF per år. Dette er
altså en del lavere enn i Norge.
Dessuten er dommernes pensjonsforhold
langt
dårligere i
Frankrike enn
hos dere, og
det er jo noe
man
begynner
å tenke
på når
den
tiden
nærmer
seg.
Og arbeidsforholdene?
- Generelt dårlige. Det er altfor
mye å gjøre og altfor små ressurser.
Vi trenger mange flere
dommere og bedre hjelpemidler.
Sakstallet bare fortsetter å
stige. I Cour de Cassation ligger
det 40.000 ubehandlede saker!
Dommerne behandler nå
dobbelt så mange saker som
for 30 år siden med stort sett
det samme mannskap.
Effektivitetsøkningen er formidabel.
Men nå er grensen
nådd. Yteevnen er på bristepunktet,
og ved enkelte embeter
er den overskredet. Man
har simpelthen måttet slutte å
pådømme sakene.
Hva kan De så si om Deres
eget spesifikke arbeidsområde,
etterforskning av de økonomiske
lovbrudd?
- Ja, her kan jeg si mye!
Først, det er lovbrudd
oftest begått av "pene mennesker"
som ellers er ansette i sine
stillinger som politikere, tjenestemenn
eller forretningsmenn.
Denne type lovbrudd er "usynlige",
og folk har egentlig ikke
fått klart for seg dimensjonene
i denne type kriminalitet. Ofte
er det også organiserte grupperinger
som samarbeider, og
som bruker de mest sofistikerte
metoder.
Liberaliseringen av finansverdenen
har gitt denne type
kriminalitet et helt annet operasjonsområde
enn før. Nå er
grensene mellom landene i
store områder av verden bygget
ned for fri flyt av varer, tjenester,
personer og - kapital.
Datamaskinene flytter kjempebeløp
over verdenshavene til
og fra reelle og fiktive selskaper
på brøkdels sekunder.
Man regner i dag at det i verden
er 41 såkalte "offshoreområder",
hvor det aldri blir
spørsmål om noen form for
kontroll verken av regnskaper
eller transaksjoner for øvrig, og
hvor registrerte selskaper og
konti kan skaffes på et blunk.
Dette skal så dommerne -
og andre etterforskere - løpe
etter. Og vi er bundet av grensene.
Vi har ingen kompetanse
utenfor egen stats territorium.
Det viser seg også i praksis at
dommere og etterforskningsorganer
i alle land har en slem
tendens til å mistro og overprøve
hverandre. Det er oftest lite
hjelp å hente hos kolleger
utenlands, og dette kommer
forbryterne tilgode.
Kampen mot hvitvasking
av penger er tapt på forhånd, -
om vi ikke gjør noe drastisk
med våre rettssystemer.
Dette har jeg forsøkt å
vekke opp folks oppmerksomhet
for gjennom min bok "Notre
affaire à tous". ("En sak som angår
oss alle") som kom ut tidligere i
år.
Boken fikk også stor oppmerksomhet
med bl.a. omtale
over to fulle sider i høyseriøse
"Le Monde".
- Ja, det var gledelig.
Vi må få helt andre ressurser til
etterforskning og pådømmelse.
Kan De tenke Dem, i vårt økonomiavsnitt
er vi tre dommere,
en protokollfører og 1 1 /2 politietterforsker.
Med dette mannskapet
har vi ansvaret for flere
av de største pågående etterforskningene
i landet, og Paris
er tross alt blant de store finansknutepunkter
i verden. Selv
med av og til hjelp av "La brigade
financiere" i Parispolitiet på
rundt 70 personer monner det
ikke stort.
Da er det jo langt bedre i
Norge med Økokrim og de
rundt 90 mennesker som utgjør
staben her. Og i all sammenligning
mellom våre to land:
Husk alltid å gange med 15.
I oppsiktsvekkende drapssaker
kan det i Frankrike være
opptil 50 etterforskere på saken.
Dette gir en liten idé om prioriteringene.
Likevel har jo De lagt grunnlaget
for sensasjonelle domfellelser
i Frankrike. Jeg tenker
først og fremst på Bernard
Tapie, finanskomét, eier av fotballklubben
i Marseille, av slott
og lystbåter i hundremillionersklassen,
minister, TV-kjendis......
- Selv vil jeg kanskje også nevne
etterforskningen mot Roland
Dumas, tidligere bl.a. utenriksminister
og president i Konstitusjonsdomstolen.
I saken mot
ham er hovedforhandling nå
berammet til januar 2001.
Jeg ser det som den eneste løsning
å kunne gjennomføre enkelte
slike spektakulære
prosesser, til skrekk og advarsel
for mulige likesinnede.
De har altså tro på almenprevensjonen?
- På dette området, absolutt!
Og så må vi få et overnasjonalt
organ for økokriminalitetsbekjempelse,
slik som det i Europa
er etablert så mange fine samarbeidsformer
for andre felles
oppgaver.
20