Juristkontakt 1 - 2001
Juristkontakt 1 - 2001
Juristkontakt 1 - 2001
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ne i de ulike departementer<br />
ikke er inhabile til å behandle<br />
saker der staten er part. Dette er<br />
kommet til uttrykk i forarbeidene<br />
til forvaltningsloven, hvor<br />
det bl.a. er fremhevet at departementssjefer<br />
ikke anses inhabile<br />
til å behandle slike saker (Forvaltningskomitéens<br />
innstilling<br />
av 13. mars 1958 s. 140). Det er<br />
her bl.a. vist til at Justisdepartementet<br />
tar stilling til søknader<br />
om fri sakførsel i saker der staten<br />
- og endog Justisdepartementet<br />
- er part. For øvrig er<br />
det antatt at det skal «en god<br />
del til for at et organs særlige<br />
interesse i saksutfallet eller særlige<br />
tilknytning til saken, fører<br />
til inhabilitet», jf. Frihagen,<br />
Inhabilitet, Bergen 1985 s. 104.<br />
Under henvisning til forarbeidene<br />
la ombudsmann Os i en uttalelse<br />
som er gjengitt i årsmeldingen<br />
1989 s. 62, til grunn at<br />
departementet ikke på rettslig<br />
grunnlag kunne kritiseres for å<br />
behandle søknader om fri rettshjelp<br />
selv om det gjelder saker<br />
der departementet er part (se i<br />
samme retning sak 92/333 for<br />
ombudsmannen, som departementet<br />
har vist til). Ombudsmann<br />
Os uttrykte imidlertid at<br />
den praksis som følges, ikke alltid<br />
fremtrer som ubetinget tilfredsstillende<br />
for den enkelte<br />
som har sin sak til behandling i<br />
forvaltningen.<br />
Flere forhold har bidratt til at<br />
jeg har valgt å ta opp denne<br />
praksisen til ny vurdering i den<br />
foreliggende sak. For det første<br />
utelukker ikke de ovennevnte<br />
utgangspunkter at det offentliges<br />
særinteresse kan være så<br />
sterk at det foreligger inhabilitet<br />
for tjenestemennene i det aktuelle<br />
organ. Dette må vurderes<br />
konkret i den enkelte sak, sml.<br />
Frihagen, op.cit. For det andre<br />
kan kravene til forvaltningen og<br />
synet på hva som skal til før det<br />
foreligger inhabilitet etter § 6<br />
annet ledd endre seg over tid. I<br />
denne forbindelse kan også<br />
rettspraksis etter andre inhabilitetsbestemmelser<br />
enn forvaltningslovens<br />
ha betydning.<br />
40-års krise?<br />
Noen skifter kone, jeg vil bytte jobb<br />
Jeg kan tilby: Fleksibilitet, samarbeidsvilje og læringsevne.<br />
Selskapsrett, forvaltningsrett, panterett, forbrukerjus, ledererfaring<br />
og gode engelskkunnskaper.<br />
Jeg ønsker: Advokatfullmektigpraksis eller leder-/rådgiveroppgaver<br />
innen administrasjon, personal o.l.<br />
Bill mrk: Osloregionen<br />
Kontakt MediaFokus: tlf, 64 95 29 11, faks 64 95 34 50<br />
e-post: dhamme@online.no.<br />
I brev herfra 24. juni 1999 til<br />
Justisdepartementet er det i<br />
denne forbindelse vist til Høyesteretts<br />
kjennelse i Rt. 1997<br />
s. 1987 (sml. Rt. 1998 s. 986) om<br />
en lagdommers habilitet, jf.<br />
domstolloven § 108. Bestemmelsen<br />
har tilnærmet samme ordlyd<br />
som forvaltningsloven § 6<br />
annet ledd, men det er antatt at<br />
det kan være grunn til å stille<br />
mindre strenge krav etter forvaltningsloven<br />
enn etter domstolloven,<br />
jf. Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett,<br />
6. utgave, Oslo<br />
1997 s. 408. Kjernen i saken var<br />
at en lagdommer i en «uegentlig<br />
konstitusjon» ble ansett som<br />
inhabil til å dømme i en (militærnekter-)sak<br />
der staten var<br />
part. I premissene er det bl.a.<br />
vist til at dommere i uegentlige<br />
konstitusjoner ofte er interesserte<br />
i en videre dommerkarriere,<br />
samtidig som det er Justisdepartementet<br />
som forbereder<br />
utnevningen av dommere, og<br />
som stort sett har den avgjørende<br />
innflytelsen på personvalget<br />
(s. 1993).<br />
Departementet har i sine brev<br />
hit anført at kjennelsen ikke har<br />
betydning i relasjon til klagerens<br />
søknad om fri sakførsel.<br />
Dette er jeg ikke enig i. Et viktig<br />
fellespunkt er at det i rettssaken<br />
var anført at det ikke var samme<br />
avdeling i departementet som<br />
behandlet militærnektersaker<br />
og utnevnelse av dommere,<br />
mens det i den aktuelle klagesak<br />
er vist til at søksmålet ikke<br />
var rettet mot den avdeling i<br />
departementet som avgjør søknader<br />
om fri rettshjelp (Sivilavdelingen).<br />
I kjennelsen i Rt.<br />
1997 s. 1987 (på s. 1993) uttalte<br />
Høyesterett følgende:<br />
«I denne relasjon kan det etter<br />
min mening ikke legges vekt på<br />
at utnevnelse av dommere og<br />
militærnektersakene behandles<br />
av forskjellige avdelinger innen<br />
departementet. Dette er en intern<br />
arbeidsordning, og det ligger<br />
også en realitet i at når de to<br />
avdelinger tilhører samme departement,<br />
har de felles administrativ<br />
og politisk ledelse med<br />
hva det innebærer av styringsrett.<br />
Det kan ikke forventes at<br />
det rettssøkende publikum er<br />
kjent med og forstår betydningen<br />
av avdelingsinndelingen. For<br />
publikum er det naturlig å oppfatte<br />
Justisdepartementet som<br />
en enhet.»<br />
Disse argumentene gjør seg også<br />
gjeldende i den foreliggende<br />
klagesak. Jeg vil i denne forbindelse<br />
understreke at det avgjørende<br />
etter forvaltningsloven § 6<br />
annet ledd ikke er om tjenestemenn<br />
i departementet faktisk<br />
sett vil kunne treffe en upartisk<br />
avgjørelse. Derimot er vurderingstemaet<br />
etter bestemmelsen<br />
om det foreligger forhold som<br />
kan være egnet til å svekke tilliten<br />
til Justisdepartementets tjeneste-<br />
og embetsmenns upartiskhet<br />
i saken om fri rettshjelp,<br />
når en eventuell rettssak blir<br />
reist mot staten v/departementet.<br />
Ikke minst vil dette være tilfelle<br />
i saker der det etter gjeldende<br />
kriterier og praksis kan<br />
▲<br />
Sivilombudsmannen<br />
37