Juristkontakt 1 - 2001

More documents

Recommendations

Info

Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaksjonen. Saker kan sendes over i skriftlig form, enten på NYHETER FRA FJERNT OG NÆRT 100 år gammel politistruktur skal reformeres Fredag 12. januar ble politimeldingen lagt fram. Nå skal en 100 år gammel politistruktur reformeres. Målet med meldingen er å benytte færre politifolk til ledelse og administrasjon og få flere ut på gatene. Det foreslås blant annet å redusere antallet politidistrikt fra dagens 54 til 28. Forslagene i politimeldingen er en viktig del av programmet til regjeringen om en fornying av offentlig sektor. – Det er hensynet til folk som har vært det styrende prinsippet med reformen, understreker Harlem. Endringer i kriminalitetsbildet gjør det også nødvendig med en endring ellers i politietaten. – Omlag 400 årsverk skal frigjøres fra administrative funksjoner til operativ polititjeneste rettet mot folk og på steder der det er behov for dem, sier Hanne Harlem. Kriminaliteten er ikke knyttet til de politidistriktsgrensene vi har i dag. Kriminaliteten går på tvers av politidistrikt som grenser mot hverandre. Dette har man tatt hensyn til i framlegget til de nye politidistriktsgrensene som nå er fremmet. Justisministeren vil at tallet på politidistrikt i Norge skal være 28 mot 54 i dag. Antallet politimestre og administrasjonssjefer blir derfor redusert tilsvarende. – Det er en forutsetning med reformen at ingen ansatte i etaten mister arbeidet. Formålet er å få en bedre polititjeneste for publikum. Lensmannskontor og politistasjoner har en lokal forankring hos folk, og jeg vil styrke prinsippet med et nært og lokalt politi, understreker justisminister Hanne Harlem. Ifølge justisministeren har ikke små politidistrikter anledning eller ressurser til å skaffe seg spesialkompetanse som vil være nødvendig i kampen mot kriminaliteten. Justisministeren mener større politidistrikt gjør det mulig for politiet å spesialisere seg i kampen mot narkotika, økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet og sedelighetsforbrytelser. Harlem fremmer også forslag om at politimestrene i fremtiden bare skal tilsettes på åremål. Samtidig ønsker hun en endring av en rekke andre funksjoner i politiet. Politidirektoratet vil stå sentralt i endringene politiet nå skal gjennom. "Politireform 2000" skal trolig behandles i Stortinget før sommerferien. Ny domstol i Indre Finnmark Nyheter I stortingsmeldingen om ny domstolsstruktur foreslås det etablering av en ny domstol i Tana for å bedre det samiske folkets tilgang og tillit til domstolene. Domstolen skal betjene forvaltningsområdet for samisk språk i Indre Finnmark. For å styrke det samiske folkets tilgang til domstolene ønsker Justisdepartementet å etablere en domstol som samler de samiske kjerneområdene i ett domssogn. Når flere saker som berører spesifikke samiske forhold samles ved en domstol, kan man lettere bygge opp bedre kjennskap til samisk kultur og samfunnsforhold. Dermed får det samiske folket mulighet til å få behandlet sine saker ved en domstol de lettere vil kunne identifisere seg med. Sametinget har også gått sterkt inn for et slikt tiltak. Norge har et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folket skal kunne ivareta sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette gjelder selvsagt også med hensyn til samenes tilgang og tillit til rettssystemet og domstolene. Tilgang og tillit må baseres på en reell mulighet for samisktalende til å benytte samisk språk i domstolen, og at domstolene kjenner samiske sedvaner og rettsoppfatninger. I sameloven er det bestemt at samisk og norsk skal være likestilt i kommunene Karasjok, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord og Kautokeino. Dette området for samisk språk er i dag delt mellom fire domstoler, tre domstoler på Finnmarkskysten og én i Tromsø. Justisdepartementet mener forslaget vil styrke den samiske dimensjonen og ønsker sterkere satsing på dette området. Det har vært vanskelig å rekruttere samisktalende dommere og funksjonærer til de eksisterende domstolene. Det har også vært hevdet at dagens domstoler har for liten kjennskap til og forståelse for samiske sedvaner. 6
faks: 22 03 50 30 eller som e-post: njpost@jus.no. Merk saken "<strong>Juristkontakt</strong> – nyhetsstoff" Større fagmiljøer og mindre sårbarhet i domstolene - 87 domssogn reduseres til 63 Regjeringen foreslår en rekke ulike endringer i Stortingsmeldingen "Førsteinstansdomstolene i fremtiden" som medfører at det totale antallet domssogn reduseres fra 87 til 63. - Regjeringen ønsker å styrke domstolene ved å gjøre dem mindre sårbare og skape større fagmiljøer, samtidig som man bevarer den nødvendige nærhet i distriktene, sier justisminister Hanne Harlem i en pressemelding. - Vi har som siktemål at domstolene skal beholde og utvikle sin posisjon som samfunnets fremste konfliktløsingsorgan. Derfor har vi foretatt en grundig gjennomgang av de fremtidige faglige krav til domstolene, og av publikums behov for tilgjengelighet. Vi mener disse endringene vil gjøre domstolene bedre skikket til å møte fremtidens virkelighet, samtidig som vi har lagt vesentlig vekt på å bevare domstolenes rolle i lokalsamfunnet, understreker Harlem. Av de totalt 92 førsteinstansdomstoler vi har i dag, er hele 39 ene-dommerembeter med en eller to dommerfullmektiger i tillegg. Det er over 20 år siden gjennomgående endringer ble vurdert, og behovet har derfor vært stort for en gjennomgang av domstolstrukturen for å skape domstoler som er tilpasset dagens og morgendagens behov. Strukturutvalget som vurderte domstolenes fremtidige struktur foreslo opprinnelig en vesentlig reduksjon i antallet domstoler, men regjeringen har valgt å opprettholde atskillig flere domstoler enn utvalget først foreslo. For at domstolene fortsatt skal være samfunnets fremste konfliktløser må de ha et nødvendig fagmiljø for å håndtere dagens stadig mer komplekse saker. For å sikre dette, bør domstolene ideelt sett ha en størrelse på minst fire dommerårsverk. Dette ville medføre at over halvparten av domstolene ville bli nedlagt, med den følge at domstolen ville bli oppfattet som for fjern for det alminnelige publikum og gi uheldige distriktspolitiske konsekvenser. Regjeringen har derfor foreslått å redusere færre domstoler enn strukturutvalget opprinnelig foreslo. – For å skape større oversiktlighet for publikum erstatter vi benevnelsene byrett og herredsrett med tingrett, forteller Harlem. Dette er i tråd med anbefalingen fra Norsk Språkråd. Domstolens leder skal hete sorenskriver, og de øvrige dommere vil hete tingrettsdommere. Regjeringens forslag til endringer skal kunne medføre innsparinger i lønnskostnadene som kan gi grunnlag for oppgraderinger av domstolenes lokaler og andre investeringer. Sylvia Brustad åpnet Utlendingsnemnda 8. januar ble den nye Utlendingsnemnda offisielt åpnet av statsråd Sylvia Brustad. - Jeg håper etableringen av Utlendingsnemnda vil bidra til større aksept for vedtakene, både blant søkerne og folk flest, sa kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad under åpningsmarkeringen. - Det er foretatt viktige endringer i forhold til det opprinnelige forslaget om en utlendingsnemnd. Blant annet ble humanitære organisasjoner som arbeider med innvandrings- og flyktningspørsmål, invitert til å foreslå nemndmedlemmer. Først og fremst ble dette gjort fordi vi ønsker en grundig og bred behandling av sakene, men også for å sikre større tillit til vedtakene som nemnda fatter, sa Brustad. En nemnd som klageinstans i utlendingssaker har sin historie helt tilbake til et utvalg nedsatt i 1994. Saken var første gang oppe i Stortinget i 1996. Statsråden understreket hvilke store utfordringer nemnda står overfor. Hun nevnte tilstrømningen av asylsøkere, det store antallet restansesaker som ble overført fra Justisdepartementet, målene knyttet til kortere saksbehandlingstid og at systemet nemnda skal arbeide etter er nytt og uprøvd. Med henvisning til hva hun visste om medarbeidernes kompetanse og arbeidskapasitet, regnet Brustad med at nemnda ville klare å løse utfordringene, og hun lovet at hun selv og departementet skal gjøre hva de kan for å legge forholdene til rette. Direktøren i nemnda kvitterte for tilliten: - Vi har fått en krevende oppgave med svært ambisiøse mål. Men store forventninger utenfra samsvarer godt Foto. Nina Quille med de forventninger en pionervirksomhet skal ha til seg selv. Slik er det også med oss. Likebehandling, rettssikkerhet og effektiv saksbehandling er varen, og vi skal gjøre alt vi kan for å levere god kvalitet til rett tid, sa direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda. Nyheter 7
Page 1: JURIST KONTAKT Side 8 Opphavsrettsl
Page 4 and 5: Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaks
Page 8 and 9: Opphavsrettslige forvaltningsorgani
Page 14 and 15: Siling og oppsigelse av dommere som
Page 16 and 17: Siling og oppsigelse av dommere som
Page 18 and 19: Fra Grünerløkka til le Palais de
Page 24 and 25: Lønnsstatistikken 2000 Av Richard
Page 26 and 27: Kommunal sektor Årslønn etter eks
Page 28 and 29: Brukt eiendom solgt "som den er" -
Page 30 and 31: Brukt eiendom “solgt som den er
Page 32 and 33: Mangler ved fast eiendom - Bergsåk
Page 34 and 35: Mangler ved fast eiendom - Bergsåk
Page 36 and 37: Habilitet i saker om fri rettshjelp
Page 38 and 39: Habilitet i saker om fri rettshjelp
Page 40 and 41: Strid mellom Økokrim og Datatilsyn
Page 42 and 43: Sannsynlighetsregning og bevistvil
Page 44 and 45: linger utkrystalliserer seg, og eve
Page 46 and 47: KURS Kurs i lokale lønnsforhandlin
Page 48 and 49: *) Bøkene som er merket NYE BØKER
Page 50 and 51: Personalia RUNDE ÅR 70 år 09.03.1
Page 52 and 53: Personalia Kvernes, Ola, kontraktsr
Page 54 and 55: Vinner av kryssord nr. 2010F ble Sv
Page 56 and 57:
Advokatfirmaet RØSTUM, BJERKAN & S
Page 58 and 59:
Justisdepartementet Ledige dommerem
Page 60 and 61:
Oslo kommune Bolig- Plan- og eiendo
Page 62 and 63:
Dommerfullmektig Dommarfullmektig S
Page 64:
Ettersendes ikke ved varig adressee
show all

Juristkontakt 1 - 2001

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?