Juristkontakt 1 - 2001

More documents

Recommendations

Info

Sannsynlighetsregning og bevistvil «En viss prosentdel, heter det, må gå bort hvert år... ett eller annet steds hen... djevelen i vold formodentlig, slik at de ikke går i veien for andre, og livet blir sunnere for de gjenlevende.» 1 Av cand. jur. Eirik Austlid 1 Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij Forbrytelse og straff, oversettelse ved Jan Brodal, Solum Forlag 1993, s. 71 2 Sitat fra Eftestøls artikkel i Lov og rett 1999 s. 199, inntatt i Bratholms artikkel i Juristkontakt s. 9, med tilslutning fra Bratholm 3 Anders Bratholm og Ulf Stridbeck: Rettssikkerhet i Praksis. En empirisk undersøkelse, Lov og rett 1998 s. 323, på s. 360). 4 For å kvalitetssikre min egen tallbruk har jeg konsultert cand. polit. Klaus Kaae Andersen, forskningsadjunkt i anvendt statistikk ved Danmarks tekniske universitet. Kommentar Sannsynlighetsregning og statistikk kan være nyttige hjelpemidler i mange sammenhenger. Det forutsetter imidlertid at man bruker disse hjelpemidlene riktig, og er klar over og holder atskilt om man bedriver statistiske beregninger, sannsynlighetsregning eller rett og slett setter tall på følelser. Etter å ha lest professor dr. jur. Anders Bratholm sin artikkel Bevistvil i straffesaker i Juristkontakt nr. 8/ 2000, er jeg kommet i tvil om enkelte av deltagerne i denne debatten er like oppmerksomme på disse sondringene. Grunnen til dette er særlig følgende to påstander av henholdsvis lagmann Eivind Eftestøl og professor dr. juris Anders Bratholm: «Om 100 personer vurderes som skyldige med over 90 prosent sannsynlighet, antar man at minst 90 er skyldige og høyst 10 uskyldige. Har en dommer 11 ganger idømt straff på grunnlag av 91 prosent sannsynlighet, da kan han regne med å ha dømt én uskyldig. Etter 100 ganger vet han at han har dømt en del uskyldige.» 2 «Det er for øvrig forbausende at beviskravene ikke er større enn den prosentsats som nevnes. Når det ikke kreves mer enn 91% sannsynlighet for voldtekt og 92% for drap, innebærer det at 9 og 8 av 100 tiltalte statistisk sett er uskyldig dømt.» 3 Jeg vil først i denne kommentaren påpeke en iøynefallende feil i resonnementet i ovennevnte påstander, dernest vil jeg gi en kritikk av bruken av tall for å bestemme grensen for rimelig tvil, og til sist vil jeg driste meg til å foreslå noen andre tilnærmingsmåter for å bestemme nøyaktigere hvor grensen for rimelig tvil kan ligge. 4 Spørsmålet som debatteres i ovennevnte sitater, er altså hvor sterke bevis som skal kreves for å idømme tiltalte straff, eller sett fra den andre siden: hva som er rimelig tvil. I rettsvitenskapelig litteratur er svar på dette spørsmålet forsøkt gitt med beskrivende språklige formuleringer - som f.eks. «En helt teoretisk tvil - den tvilen som består i at en alltid kan ta feil - er ikke nok til å utelukke fellelse» (Slettan og Øie, Forbrytelse og straff s. 31 (1997) - og med kvantitative tallangivelser. Slik hevder altså Bratholm m.fl. at det kreves nær 100% sikkerhet ved alvorlige straffesaker (se f.eks. Juristkontakt 8/2000 s. 8), mens Strandbakken mener 90% er nok (Juristkontakt 8/2000 s. 9). Hva er så disse tallene uttrykk for? Som det fremgår av Bratholms artikkel er dette uttrykk for dommernes vurdering av bevisene i saken. Når Bratholm og Eftestøl bruker disse tallene som matematiske uttrykk for sannsynligheten av at tiltalte er skyldig, og uten videre benytter tallene i en sannsynlighetsberegning av uskyldig dømte, blir det feil. Tallene refererer til dommernes kvalitative vurdering av bevis, og dette er ikke det samme som statistisk sannsynlighet for skyld. I beste fall kan tallet gi uttrykk for en dommers antagelse av hvor sannsynlig han eller hun mener det er at tiltalte er skyldig, men dette er selvsagt ikke det samme som at dette tallet - f.eks. 97% - representerer den statistiske sannsynligheten for at tiltalte faktisk er skyldig. I den konkrete straffesak vil tallene derfor uttrykke dommerens følelse av hvor godt eller dårlig påtalemyndighetene har klart å bevise tiltaltes skyld. Feilen Eftestøl og Bratholm gjør, er en metodisk feil (dette er ikke «kun» en uenighet om f.eks. terminologi). Innenfor vitenskapelig metodisk terminologi kan man si at dommerens vurdering av bevisene på den ene siden, og statistisk sannsynlighet for skyld på den andre, er to forskjellige kategorier. 5 Den feilen Eftestøl og Bratholm gjør, kan man innenfor vitenskapelig metode kalle for en kategorisammenblanding, og må med nødvendighet føre til feil. Det hjelper derfor ikke om man - som Bratholm innledningsvis gjør i artikkelen i Juristkontakt - begrenser drøftelsen til om tiltalte faktisk har begått den handlingen saken gjelder. Riktig blir det heller ikke om man begren- 42
ser sin analyse til typesaker med tekniske bevis, som man kan tallfeste påliteligheten til. Bratholm nevner her promilletester, selv kan jeg nevne dansk politis anvendelse av sporhunder. I Danmark bruker man som bevis hunder, som med 95% sikkerhet kan koble en gjenstand til en person. Sannsynligheten for at hunden tar feil, er da 5%. Hvis tre forskjellige hunder kobler samme gjenstand - f.eks. et drapsvåpen - til samme person, blir sannsynligheten for at vedkommende har hatt gjenstanden i sin besittelse 1-0.05 3 = 0,999875, eller om man vil 99,9875%. Denne sannsynligheten forteller oss imidlertid kun om styrken eller kvaliteten på det enkelte bevis. Selv om de andre delene i hendelsesforløpet kan regnes som fait accompli, vil det fremdeles ikke være 99,9875% sannsynlighet for at tiltalte har begått handlingen. Dette er ikke - som Espen Urbye påpeker 6 - nødvendigvis fordi en dommer aldri har det fulle og hele bildet, og at man alltid kan tenke seg nye beviser som peker i motsatt retning, selv om også dette er et viktig poeng. Sannsynlighetsberegningen blir feil fordi også det enkelte bevis sin styrke og sannsynlighet for skyld er to forskjellige kategorier. Når dommeren gjør sin bevisvurdering, er dette igjen en annen kategori enn både det enkelte bevis sin styrke og statistisk sannsynlighet for skyld. Dommeren kan godt si at han eller hun anser det som 99,9875% sikkert at tiltalte er gjerningsmannen, men det betyr ikke at 99,9875% virkelig er sannsynligheten. 99,9875% vil være et kvalitativt uttrykk for dommerens vurdering av alle bevisene i saken, og forteller oss at dommeren føler seg svært sikker. Når så Bratholm krever at dommeren skal være 100 % sikker, mens Strandbakken sier at 90 % sikkerhet får holde, er det ingenting annet enn denne følelsen de kan uttale seg om. Tilsynelatende kan det se ut som om Bratholm stiller et sterkere beviskrav enn Strandbakken. Dette trenger imidlertid ikke å være tilfelle, og tallbruken kan derfor skjule en skinnuenighet. Det hele kommer an på hvilket meningsinnhold Strandbakken og Bratholm legger i disse tallene. Et uttrykk for akkurat det samme ville man få hvis man spurte deltagerne i denne debatten følgende: På en skala fra 1 til 100, hvor 1 betyr helt usikker og 100 betyr helt sikker, hvor sikker mener du dommerne må være for å finne noen skyldig i en straffesak? Hvis én svarer 98 og en annen 95, er det ikke lett å si om den første faktisk stiller et strengere krav til bevis, og helt umulig blir det å angi nærmere hva denne forskjellen betyr i anvendt bevisvurdering. Siden disse tallene gir uttrykk for en følelse - følelsen av visshet om skyld - kan det godt hende at forskjellige personer bruker forskjellige tall eller formuleringer for å gi uttrykk for det samme. Eller omvendt, at vi bruker samme tall eller formuleringer, men egentlig har forskjellig mening. Som vi alle vet kommer dette av at språket ikke er helt nøyaktig. To forskjellige personer vil derfor aldri mene helt det samme med ett og samme uttrykk 7 , og vi unngår ikke problemet ved å bytte ut uttrykket med tall. Hvis man har som målsetting å bestemme nærmere hva som er rimelig tvil, vil en grunnleggende forutsetning for en fruktbar diskusjon være i størst mulig grad å bringe på det rene hva debattantene faktisk mener. I denne sammenheng mener jeg tallsetting på dommerens følelser - eller om man vil: dommerens følelse av hvor sannsynlig det er at tiltalte er skyldig, målt i prosent - er en lite fruktbar vei å gå. Jeg tror tvertimot at en slik språkbruk er mer egnet til å tåkelegge debatten enn å opplyse den. En mer farbar vei å gå mener jeg for det første vil være å prøve å utforme kvalitative språklige formuleringer. En slik er den ovennevnte «En helt teoretisk tvil - den tvilen som består i at en alltid kan ta feil - er ikke nok til å utelukke fellelse.» (Slettan og Øie, Forbrytelse og straff s. 31 (1997)). Disse formuleringene bør man så prøve å presisere gjennom utdyping og ved eksemplifisering. For det andre mener jeg man bør diskutere konkrete dommer hvor slike problemstil- Banksjef C.J. Ege's Stipendlegat Legatet utdeler stipender til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen 22 - 35 år. Søkere må ha enten juridisk embetseksamen og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis. Stipendier gis i alminnelighet for et studieår. Søknadsfrist 15. mars 2001 5 Noe i likhet med Gilbert Ryle, The consept of mind, London 1949. 6 Espen Urbye, Vurdering av bevis i straffesaker, Juristkontakt nr. 9/10-00 s. 30. 7 Dette imanente «språkproblemet» har vært behandlet av flere filosofer, jf. f.eks. Jacques Derrida og hans uttrykk «la difference». Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, c/o Wikborg, Rein & Co., Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen ▲ Kommentar 43
Page 1: JURIST KONTAKT Side 8 Opphavsrettsl
Page 4 and 5: Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaks
Page 6 and 7: Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaks
Page 8 and 9: Opphavsrettslige forvaltningsorgani
Page 14 and 15: Siling og oppsigelse av dommere som
Page 16 and 17: Siling og oppsigelse av dommere som
Page 18 and 19: Fra Grünerløkka til le Palais de
Page 24 and 25: Lønnsstatistikken 2000 Av Richard
Page 26 and 27: Kommunal sektor Årslønn etter eks
Page 28 and 29: Brukt eiendom solgt "som den er" -
Page 30 and 31: Brukt eiendom “solgt som den er
Page 32 and 33: Mangler ved fast eiendom - Bergsåk
Page 34 and 35: Mangler ved fast eiendom - Bergsåk
Page 36 and 37: Habilitet i saker om fri rettshjelp
Page 38 and 39: Habilitet i saker om fri rettshjelp
Page 40 and 41: Strid mellom Økokrim og Datatilsyn
Page 44 and 45: linger utkrystalliserer seg, og eve
Page 46 and 47: KURS Kurs i lokale lønnsforhandlin
Page 48 and 49: *) Bøkene som er merket NYE BØKER
Page 50 and 51: Personalia RUNDE ÅR 70 år 09.03.1
Page 52 and 53: Personalia Kvernes, Ola, kontraktsr
Page 54 and 55: Vinner av kryssord nr. 2010F ble Sv
Page 56 and 57: Advokatfirmaet RØSTUM, BJERKAN & S
Page 58 and 59: Justisdepartementet Ledige dommerem
Page 60 and 61: Oslo kommune Bolig- Plan- og eiendo
Page 62 and 63: Dommerfullmektig Dommarfullmektig S
Page 64: Ettersendes ikke ved varig adressee

Juristkontakt 1 - 2001

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?