Juristkontakt 1 - 2001

More documents

Recommendations

Info

Strid mellom Økokrim og Datatilsynet om logging av internettrafikk Økokrim ønsker å skaffe politimyndighetene større muligheter til å spore internettrafikken og ønsker seg strengere regler for personkontroll. Anonymitet på nettet skal ikke være mulig, alt skal spores og logges. Datatilsynet mener dette er en krenkelse av den alminnelige, uskyldige borgers krav på frihet og respekt. Av Geir Jarle Voldmo Er Norge i ferd med å bli en frihavn for internasjonal datakriminalitet? Økokrim frykter at Norge kan bli det med mindre det ikke innføres strengere regler for personkontroll i forbindelse med internettrafikken. Datatilsynet mener dette er en krenkelse av den alminnelige, uskyldige borgers krav på frihet og respekt. Fra og med i år kan internettilbyderne kun lagre loggene sine i maksimalt 3 måneder. Artikkel ØKOKRIM - MÅ HA BEDRE MULIGHETER FOR Å KUNNE ETTERFORSKE HACKING Økokrim ønsker å skaffe politimyndighetene større muligheter til å spore internetttrafikken. Økokrimsjef Einar Høgetveit mener dette er helt nødvendig hvis Økokrim i det hele tatt skal kunne etterforske angrepssaker eller såkalt hacking. - Vi har i en del år hatt et eget team, IKT - teamet som etterhvert har rettet søkelyset mot dataangrepssaker eller hacking. Georg Apenes. Foto: SCANPIX Det er særlig denne formen for kriminalitet Økokrim ønsker og fokusere på. Det vi også ser i angrepssaker er at det er helt avgjørende for oppklaringen at vi kan spore tilbake via tjenestetilbyderen, og altså tilbake til den datamaskinen som har vært benyttet for angrepet. Og det er her disse loggene kommer inn. Tilgangen til loggene er helt nødvendig for å kunne forsøke å oppklare denne typen datakriminalitet. Det er derfor vi er bekymret for en stadig økende tendens til anonymisering av internettbruken. Dels ser vi dette blant annet gjennom at tjenestetilbydere reklamerer med anonyme tje- 40
nester. Dels har vi fått en konflikt mellom offentlig myndighetsorganer hvor Datatilsynet vedtok en standardkonsesjon for internettilbydere som pålegger dem å slette loggene når de selv ikke lenger trenger dem. Det er derfor forbudt å registrere og oppbevare loggene over lengre tid, sier Økokrim-sjef Einar Høgetveit. Ifølge Høgetveit er denne problematikken et internasjonalt fenomen. I England foreligger det et forslag om plikt til å oppbevare loggene i 7 år, der politiet overtar loggene etter 1 år. I Danmark er det foreslått en plikt til å oppbevare loggene i 6 måneder. - Det helt grunnleggende er at man får plikt til å legitimere seg i forhold til den tjenesten man mottar på Internett, og at tjenestetilbyderne oppbevarer logger et vist tidsrom og at loggene kan gjøres tilgjengelig for politiet i forbindelse med konkrete straffesaker. Det siste er en ganske viktig presisering i forhold til noen av de synspunkter som har kommet i debatten som går på at politiet skal sitte og overvåke internettbruken, nærmest i sanntid, også det innholdsmessig. Det er viktig å presisere at det vi snakker om her kan sammenlignes med trafikkdata i forbindelse med telefonbruk, og det er jo en type opplysning politiet får tilgang på i konkrete straffesaker og som er helt avgjørende for oppklaringen av en del saker, fortsetter Høgetveit som understreker at det ikke er det innholdsmessige politiet skal ha tilgang til. I et brev til Justisdepartementet skriver Økokrim at “Dersom det opprettholdes et krav om at politiet likevel skal etterforske slik kriminalitet, vil man nødvendigvis måtte tillate bruk av langt mer inngripende metoder enn bruk av sporingsinformasjon, dette gjelder avlytting og intensiv overvåkning”. - Satt på spissen, så er det jo slik at hvis man ikke har mulighet til å bruke loggene, men samtidig har et krav på seg til å oppklare saken, så kan det i opinionen oppstå et krav om andre og mer inngripende etterforskningsmetoder må tas i bruk. Men la meg understreke at dette er en utvikling vi i Økokrim ikke ønsker, avslutter Høgetveit som forstår Datatilsynets reaksjon i forhold til de oppgavene de er satt til å ivareta. Høgetveit ønsker at det blir nedsatt et utvalg som skal veie de ulike synspunktene mot hverandre. DATATILSYNET - ET VALG AV HVA SLAGS SAMFUNN VI VIL HA! Hva er utgangspunktet for Datatilsynets synspunkter på logging av trafikkdata på Internett? - Spørsmålet er hvor langt skal man akseptere at kontrollerende myndigheter går inn i privatsfæren til det store flertallet av uskyldige for å gripe noen få skyldige. IT teknologi har gitt oss mulighet til å følge borgeren i hans og hennes bevegelser, adferd, disposisjoner og preferanser. Spørsmålet er om dette skal gjøres tilgjengelig for de som har som oppgave i samfunnet å etterforske kriminelle handlinger, - politi og påtalemyndighet. Dette handler om borgernes frihet. Det var jo slik opprinnelig at det først når det var inntrått en situasjon hvor det var grunnlag for mistanke mot en eller flere personer om et eller annet lovbrudd, kunne man reise spørsmål om hvilke virkemiddel man skulle bruke. Det man nå ønsker er å oppbevare kunnskap en gros, for den eventualitet at det i materialet skulle være noe av interesse i forbindelse med senere inntrådt mistanke, sier direktør i Datatilsynet, Georg Apenes. - For meg er det nokså klart at det ikke bare er teledata eller trafikkdata på Internett og telefoni som er av interesse, og kan kaste lys over den enkelte borgers adferd. Det finnes en mengde og stadig nye kilder til hvor en borger har vært, når han har vært der og hva han har gjort der. Det er for eksempel en eksplosiv økning i kortbruk. Hver gang man bruker kortet etterlates det et spor; hva de har gjort, hvor de har gjort det og når de har gjort det. Tok man vare på disse opplysningene, så ville dette alene eller sammen med andre opplysninger vært en interessant kilde til kunnskap hvis man etterforsket kriminalitet. Det er et faktum at vi har oppgitt plikt til å oppgi identitet når man reiser med ferje og fly, og man vil etter hvert få universalkort for bomringer og bruk av kollektivtransport. De vil kunne akkumulere kunnskap om hvem som har reist hvor og når. Med andre ord, det blir en politisk oppgave å avveie de behov som ligger i kontroll mot de hensyn som handler om frihet og respekt for privatsfæren for det store flertallet som er normlojale og lovlydige borgere, fortsetter Apenes. - Jeg er vel av den oppfatning at hvis man bruker alle de mulighetene man har til å kontrollere borgerne,- og de er mange og de blir stadig flere,- så vil vi ende opp i et samfunn som de færreste av oss vil komme til å trives med. Litt slakk må det være i et samfunn, sier Georg Apenes. Georg Apenes finner det uproblematisk at folk kan kommunisere anonymt med hverandre over Internett. Han synes det er betenkelig at Økokrim synes å være av den oppfatning at dette ikke skal være mulig. Dette prinsippet mener han gjør alle til potensielle forbrytere. - Dette er et verdivalg, og det handler om frihetens kår i et teknologisk samfunn. Valg av teknologi er valg av samfunn. Det er klart at teknologi kan styre, den kan dempe, den kan fremme omforente sosiale verdier. Dette er til syvende og sist et spørsmål om valg av samfunn, avslutter direktøren i Datatilsynet. ◆ Einar Høgetveit Artikkel 41
Page 1: JURIST KONTAKT Side 8 Opphavsrettsl
Page 4 and 5: Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaks
Page 6 and 7: Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaks
Page 8 and 9: Opphavsrettslige forvaltningsorgani
Page 14 and 15: Siling og oppsigelse av dommere som
Page 16 and 17: Siling og oppsigelse av dommere som
Page 18 and 19: Fra Grünerløkka til le Palais de
Page 24 and 25: Lønnsstatistikken 2000 Av Richard
Page 26 and 27: Kommunal sektor Årslønn etter eks
Page 28 and 29: Brukt eiendom solgt "som den er" -
Page 30 and 31: Brukt eiendom “solgt som den er
Page 32 and 33: Mangler ved fast eiendom - Bergsåk
Page 34 and 35: Mangler ved fast eiendom - Bergsåk
Page 36 and 37: Habilitet i saker om fri rettshjelp
Page 38 and 39: Habilitet i saker om fri rettshjelp
Page 42 and 43: Sannsynlighetsregning og bevistvil
Page 44 and 45: linger utkrystalliserer seg, og eve
Page 46 and 47: KURS Kurs i lokale lønnsforhandlin
Page 48 and 49: *) Bøkene som er merket NYE BØKER
Page 50 and 51: Personalia RUNDE ÅR 70 år 09.03.1
Page 52 and 53: Personalia Kvernes, Ola, kontraktsr
Page 54 and 55: Vinner av kryssord nr. 2010F ble Sv
Page 56 and 57: Advokatfirmaet RØSTUM, BJERKAN & S
Page 58 and 59: Justisdepartementet Ledige dommerem
Page 60 and 61: Oslo kommune Bolig- Plan- og eiendo
Page 62 and 63: Dommerfullmektig Dommarfullmektig S
Page 64: Ettersendes ikke ved varig adressee

Juristkontakt 1 - 2001

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?