Juristkontakt 1 - 2001

More documents

Recommendations

Info

Fra Grünerløkka til le Palais de Justice i Paris ▲ svare virkelige overgrep fra staten mot borgerne. Men det har gått for langt. F.eks. skal saksbehandling i såvel sivile saker som i straffesaker etter artikkel 6 i EMRK fremmes "uten ugrunnet opphold". EMD i Strasbourg har dømt Italia i Gelli-saken, (dom av 31. januar 2000) for brudd på denne bestemmelsen. Mannen var likevel uomtvistelig en banditt. Etterforskning og domsbehandling i slike saker har ingen muligheter til å bli avgjort innenfor de forutsatte tidsrammer, dersom den siktede bruker de rettsmidler som loven gir ham rett til. Etterforskningen tar gjerne noen år. Nye spor, nye mistanker oppdages rundt hver sving. Så kommer en tidkrevende domsbehandling, ofte over uker eller måneder. Så kan dommen ankes, og det er ny runde. Og endelig kommer ytterligere begjæring om kontroll i "Cour de Cassation". Der er det ikke noe kjæremålsutvalg som siler sakene. Dette tar mange år. Og en etterfølgende klage til Strasbourg vil nødvendigvis måtte føre fram. Frankrike har også for sitt vedkommende vedtatt en lov i år hvoretter en person, som har fått medhold i Strasbourg, har rettskrav på ny rettergang hvor rettsoppfatningen fra EMD skal legges til grunn. Grunntanken er god. Men det er stridende mot enhver rettsbevissthet at forbrytere skal bli frifunnet for helt notorisk begåtte lovbrudd, fordi deres sak ikke gikk fort nok og heller ikke kunne gå fortere. Man lar altså formen fullstendig overskygge realiteten, og resultatet blir grotesk. Husk, vi snakker om ressurssterke lovbrytere, utstyrt med de beste hjelpemidler og gode advokater. Det har de sikkert merket alle de nordmenn som nå for tiden kjøper hus i Sør-Frankrike og må undertegne en acte de vente på 20 sider eller mer. Det er noe annet enn et norsk skjøte utfylt på fastsatt skjema. Jeg kunne tenke meg kanskje å føye til: En intellektuell ryddighet og evne til klartenkt deduksjon ut fra rettslige hovedprinsipper. Ja, De er nok inne på noe der. På den annen side, har De hatt nytte av å være norsk? - Ja, jeg tror faktisk det. Det er i Norge en likhetstradisjon som går langt tilbake i historien. "Den norske bonde var en adelsmann i miniatyr", sa man som kjent. Frankrike har på den annen side alltid vært et samfunn hvor eliten har spilt en større rolle, og hvor det hos folkets jevne lag har vært en tilsvarende respekt for stand og stilling. Min norske bakgrunn har nok hjulpet meg til å utvise en mer respektløs opptreden, noe som i mange tilfeller har vært nødvendig. ◆ Propos recueillis par Gunnar Nerdrum JURISTENES INFORMASJONSSENTER www.jus.no Norges Juristforbund Den Norske Advokatforening Juristenes Utdanningssenter Ønsker du en karriére som forretningsadvokat, tilbyr vi bl.a: • faglige utfordringer i et internasjonalt miljø; • et utdanningsprogram organisert av heltidsansatt utdanningsleder; • god tilgang på prosedyre; og • gode vilkår Intervju Så en liten sammenligning mellom våre to land. Hva kan vi i Norge lære av fransk rettsliv? - Franskmennene er jo oftest grundige når de foretar seg noe. Ta kontakt (helst skriftlig, med vedlagt CV) med rekrutteringsansvarlig ved kontoret i Oslo eller Bergen. Postboks 1513 Vika Postboks 1233 Sentrum 0117 Oslo 5001 Bergen 22
Lederen Tariffbestemt rett til ferie. Rettigheter for medlemmer uten tariffavtale Av advokat Ragnhild Bø, Norges Juristforbund Juristforbundet i fremtiden Norges Juristforbund har alltid vært tuftet på en felles forståelse av medlemsforeningenes selvstendighet og særtrekk. Dette har nedfelt seg i vår organisasjonsstruktur der tradisjonelt fagforeningsarbeid har stått sentralt. Lønnsforhandlinger i offentlig sektor har i stor grad foregått i samarbeid mellom forbundets sekretariat og medlemsforeningene. I profesjonsfaglige- og politiske saker har foreningenes selvstendighet stått sentralt. I forbindelse med tariffrevisjonen i mai 2000 ble det både i offentlig og privat sektor inngått avtale om rett til utvidet ferie, med to dager i <strong>2001</strong> og ytterligere to dager i 2002. Sammen med "Grodagen" vil dette utgjøre en ukes ferie fra ferieåret 2002. Opptjeningen av rett til feriepenger skjer foregående år, slik at arbeidsgivers økonomiske avsetning må foretas i opptjeningsåret. Det blir etter dette et tosporet system mht. rett til ferie, slik at det for alle arbeidstakere ligger en rett til både feriefritid på 21 dager og feriepenger med 10,2% iht. ferieloven. I tillegg er det nå for den enkelte en rettighet hjemlet i tariffavtalen som gir rett til to dagers feriefritid for neste år, og krav på feriepenger med 0,9%. Som nevnt ovenfor, vil feriefritiden utvides med ytterligere to dager i år 2002, med tilsvarende utvidelse av krav på feriepenger. I utgangspunktet er retten til utvidet ferie nedfelt i sentral tariffavtale, og derfor uten følger for de som ikke har egen tariffavtale. For de av våre medlemmer som ikke har egen tariffavtale hvor spørsmålet er regulert, alternativt en tariffavtale hvor arbeidsgiver ikke er medlem av en større arbeidsgiverforening og som ønsker en utvidet rett til ferie, vil vi derfor oppfordre til at det tas kontakt med arbeidsgiver for å se på hvilke muligheter en har til å bli enige om en tilsvarende utvidelse. En bør være forberedt på at en må forhandle med arbeidsgiver for å få dette til. Arbeidsgiver må på sin side være klar over at avsetningen til feriepenger i årets regnskaper bør avsettes med 0,9%. Som følge av det tosporede systemet, har det oppstått en problematikk knyttet til skatt av feriepenger, hvorav noe skal beregnes som skatt av feriepenger etter loven. Hvilke følger dette konkret vil få, er det foreløpig ikke tatt stilling til. ◆ Som kjent ble det på representantskapsmøtet i 1999 nedsatt et utvalg som har avgitt sin sluttrapport "Nye løsninger for en ny virkelighet" – en vurdering av organisasjonsstruktur og ressursbruk i Norges Juristforbund. I desember gikk høringsfristen ut og medlemsforeningene har avgitt sine synspunkter til de reformer og kursendringer som forbundsstyret, i henhold til representantskapsvedtaket, har bedt om å få utredet. Medlemsforeningenes uttalelser avspeiler mangfoldet i Juristforbundet og de forskjellige medlemsforeningers ulikheter. Høringsuttalelsene tyder på at det er en felles forståelse for at forbundets virksomhet trenger fornyelse, og forbundsstyret vil nå frem mot årets representantskapsmøte arbeide med forslag til endringer i tråd med rapporten og høringsuttalelsene. Som nevnt innledningsvis vil fagforeningsarbeid stå sentralt. Lønnsstatistikken for 2000 viser en god lønnsutvikling for mange av våre grupper. Men forhandlingsarbeidet er i støpeskjeen. Det foregår en rask desentralisering av beslutninger i tilknytning til lønns- og arbeidsforhold, også i offentlig sektor. Det er derfor behov for snarest mulig å få på plass en ny modell for opplæring i tillitsvalgtarbeid og forhandlingsteknikk. I fremtiden anser jeg at Norges Juristforbund, på samme måte som de andre medlemmene i Akademikerne, i stadig større utstrekning bør utvikle sitt arbeid som profesjonsfaglig forening. Samtidig som forbundet trenger medlemsforeningenes selvstendighet og engasjement, er det en utfordring å sørge for at dette engasjementet gir den ønskede uttelling for medlemmene. I mange sammenhenger vil et tettere samarbeid mellom medlemsforeninger være formålstjenlig, andre ganger vil det være aktuelt å arbeide gjennom Akademikerne for å benytte det utvidede akademikerfellsskapet. Et hovedstyre i forbundet med sterkere tilknytning til styrene i de foreslåtte etatsgrupper vil forhåpentligvis kunne bli et viktig bindeledd og koordinator for de forskjellige synspunkter og interesser som skal fremmes, og som de respektive medlemsforeninger ønsker å ha fokus på. I tiden frem mot representantskapsmøtet i juni håper jeg derfor på en konstruktiv debatt om forbundets fremtidige organisasjon, med det siktemål å ivareta juristprofesjonen både gjennom arbeid for det enkelte medlem, gjenom arbeid i forbundet og ved optimal bistand til medlemsforeningen og deres arbeid. Brit Seim Jahre, leder i Norges Juristforbund 23
Page 1: JURIST KONTAKT Side 8 Opphavsrettsl
Page 4 and 5: Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaks
Page 6 and 7: Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaks
Page 8 and 9: Opphavsrettslige forvaltningsorgani
Page 14 and 15: Siling og oppsigelse av dommere som
Page 16 and 17: Siling og oppsigelse av dommere som
Page 18 and 19: Fra Grünerløkka til le Palais de
Page 20 and 21: Fra Grünerløkka til le Palais de
Page 24 and 25: Lønnsstatistikken 2000 Av Richard
Page 26 and 27: Kommunal sektor Årslønn etter eks
Page 28 and 29: Brukt eiendom solgt "som den er" -
Page 30 and 31: Brukt eiendom “solgt som den er
Page 32 and 33: Mangler ved fast eiendom - Bergsåk
Page 34 and 35: Mangler ved fast eiendom - Bergsåk
Page 36 and 37: Habilitet i saker om fri rettshjelp
Page 38 and 39: Habilitet i saker om fri rettshjelp
Page 40 and 41: Strid mellom Økokrim og Datatilsyn
Page 42 and 43: Sannsynlighetsregning og bevistvil
Page 44 and 45: linger utkrystalliserer seg, og eve
Page 46 and 47: KURS Kurs i lokale lønnsforhandlin
Page 48 and 49: *) Bøkene som er merket NYE BØKER
Page 50 and 51: Personalia RUNDE ÅR 70 år 09.03.1
Page 52 and 53: Personalia Kvernes, Ola, kontraktsr
Page 54 and 55: Vinner av kryssord nr. 2010F ble Sv
Page 56 and 57: Advokatfirmaet RØSTUM, BJERKAN & S
Page 58 and 59: Justisdepartementet Ledige dommerem
Page 60 and 61: Oslo kommune Bolig- Plan- og eiendo
Page 62 and 63: Dommerfullmektig Dommarfullmektig S
Page 64: Ettersendes ikke ved varig adressee

Juristkontakt 1 - 2001

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?