Juristkontakt 1 - 2001
Juristkontakt 1 - 2001
Juristkontakt 1 - 2001
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Mangler ved fast eiendom<br />
– Bergsåkers<br />
uholdbare<br />
standpunkter<br />
I de siste to år har det vært enkelte artikler i <strong>Juristkontakt</strong> om rekkevidden av avhendingslovens<br />
§ 3-9 overfor § 3-2, 2. ledd. I tillegg foreligger det en betenkning av professor<br />
Thor Falkanger fra 25.01.99 om det samme. Fellestrekk for artiklene og betenkningen<br />
er at de imøtegår Trygve Bergsåkers kommentarer til avhendingsloven, og at<br />
Bergsåker holder fast ved de standpunkter han har inntatt.<br />
Av advokat<br />
Jan Tennoe<br />
Avhendingsloven<br />
Det går nærmest som en<br />
rød tråd gjennom alt<br />
Bergsåker skriver, at hans<br />
hovedmålsetting er å gi kjøpere<br />
størst mulig rett til å påberope<br />
seg feil/mangler som de måtte<br />
finne i den bolig de har kjøpt.<br />
At han på denne måten ivaretar<br />
hensynet til kjøperne som forbrukere,<br />
er klart. At de fleste<br />
selgere er forbrukere, som det<br />
også er grunn til å ta hensyn til,<br />
ser ikke ut til å affisere ham.<br />
Bergsåkers standpunkter går på<br />
tvers av så vel ordlyden i loven<br />
som dens forarbeider, og standpunktene<br />
går også på tvers av<br />
hva man kan utlede av tidligere<br />
rettspraksis. Hva som får<br />
Bergsåker til å gjennomføre<br />
dette korstog mot husselgere,<br />
vet ikke jeg. Når han mot<br />
enkelte av debattantene innvender<br />
at de er advokater som ofte<br />
prosederer på vegne av selgere<br />
og derved antyder at de inntar<br />
standpunkter som ikke er nøytrale,<br />
er det fristende å snu<br />
denne problemstilling og spørre<br />
hva det er som får Bergsåker til<br />
å forfatte den skjeveste teoretiske<br />
fremstilling jeg kan huske å<br />
ha kommet over noen gang.<br />
For egen del kan jeg for ordens<br />
skyld nevne at jeg som advokat<br />
prosederer omtrent like meget<br />
på begge sider, slik at jeg ikke<br />
er tjent med et spesielt standpunkt.<br />
I norsk jus er vi vant til at teoretikere<br />
har en forholdsvis nøytral<br />
holdning til de problemer<br />
de behandler i sine bøker. Der<br />
de er uenige i rettstilstanden,<br />
fremkommer de med sine synspunkter<br />
som de lege ferenda<br />
betraktninger (selv om det selvsagt<br />
vil være slik at teoretikerens<br />
mening også kan ha en<br />
viss betydning for hva han mener<br />
er gjeldende rett). Bergsåkers<br />
fremstilling bærer imidlertid<br />
etter min oppfatning preg av<br />
at han uten å ha rettskildemessig<br />
belegg for det, i stor utstrekning<br />
presenterer som gjeldende<br />
rett det han ønsker skal være<br />
gjeldende rett.<br />
Fordi hans fremstilling hittil er<br />
den eneste samlede kommentar<br />
til avhendingsloven, blir fremstillingen<br />
selvsagt flittig benyttet<br />
i det vell av saker som nå verserer.<br />
Domstolene synes på sedvanlig<br />
måte å legge vekt på teoriens<br />
anvisninger, her som ellers.<br />
Dette er uheldig for den<br />
rettstilstand som er i ferd med å<br />
utvikle seg. Bergsåker har nå<br />
kommet med tredje utgave av<br />
sine kommentarer til avhendingsloven.<br />
I denne utgaven<br />
har han så vidt jeg kan se, ikke<br />
tatt inn over seg noen av de vel<br />
funderte innvendingene som er<br />
fremkommet mot hans fremstil-<br />
32