Juristkontakt 1 - 2001

More documents

Recommendations

Info

Opphavsrettslige forvaltningsorganisasjoner innen musikk Det finnes en rekke internasjonale og nasjonale organisasjoner som forvalter rettigheter på opphavsrettens område. Det er ikke alltid lett å skille klart mellom de ulike organisasjonene og deres virkeområder. Formålet med denne artikkelen er å sette søkelyset på forvaltning av musikkrettigheter og de organisasjonene som driver med dette i Norge. Av advokatfullmektig Hans Christian Brodtkorb, Advokatfirma Lindh Stabell Horten DA Fagartikkel 1. INNLEDNING Når et åndsverk skapes, oppnår opphavsmannen samtidig en rekke rettigheter etter lov om opphavsrett til åndsverk av 12.05.1961 nr. 2 (åndsverkloven). Disse rettighetene følger ett tosporet system hvor loven skiller mellom ideelle og økonomiske rettigheter. Åndsverkloven § 2 gir opphavsmannen, med de begrensninger som følger av loven, enerett til å fremstille eksemplar av åndsverket og gjøre åndsverket tilgjengelig for allmennheten i ulike former. Dette kan betegnes som opphavsrettens økonomiske innhold i motsetning til åndsverkloven § 3, som omhandler opphavsrettens ideelle innhold og etablerer en rett for opphavsmannen til å bli navngitt ved utnyttelse av verket, og rett til respekt for seg selv og verket. Også andre enn selve opphavsmannen til et åndsverk kan ha interesser forbundet med ulike former for utnyttelse av åndsverket. På musikkens område dreier det seg først og fremst om utøvende kunstnere og tilvirkere av lydopptak som bidrar i prosessen med å fremstille eksemplar av verket eller gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (i det følgende betegnet som henholdsvis musikere og produsenter), uten at det dermed etableres en selvstendig opphavsrett for disse. Disse beslektede rettighetene omhandles i åndsverkloven kap. 5 om "Andre rettigheter". Det foreligger tallrike muligheter for utnyttelse av musikkverk. Som eksempel nevnes kjente utnyttelsesformer som innspilling, eksemplarfremstilling og spredning av musikk på CD, minidisc, bånd, plate, video og film. Videre nevnes formidling av musikkverket gjennom kringkastingsending, videresending av kringkastingsending gjennom kabel og satellitt, og via MP3 filer på Internett. Endelig kommer utnyttelse i form av "live" konsert eller avspilling av musikk for ulike grupper av mennesker. Med den teknologi som er tilgjengelig i våre dager er også utnyttelse av deler av eksisterende musikkverk under skapelsen av et nytt, f. eks. "sampling", gjort enklere og stadig mer aktuelt. For den enkelte opphavsmann eller musiker/produsent vil det i mange tilfeller by på problemer å ivareta forvaltningen av de økonomiske rettighetene knyttet til de ulike former for utnyttelse av musikkverk. Spesielt gjelder dette for de rettighetshavere som stadig skaper musikkverk, som eksemplarfremstilles og gjøres tilgjengelig for allmennheten som nevnt ovenfor. For disse rettighetshaverne vil det praktisk talt være umulig å holde kontroll med de forskjellige former for utnyttelse av verket, og således ivareta de økonomiske rettigheter forbundet med dette. Dette er ikke en ny problemstilling, men den gjør seg enda sterkere gjeldende i våre dager fordi den tekno- 8
logiske utviklingen, herunder fremveksten av Internett, har økt mulighetene for utnyttelse av musikkverk. Også for den enkelte bruker av musikkverk ville det by på uoverstigelige problemer å måtte forholde seg til hver enkelt rettighetshaver ved utnyttelse av musikkverker. Opphavsrettens økonomiske innhold, i motsetning til det ideelle, kan overdras. Dette gjør det blant annet mulig for en rettighetshaver å overføre forvaltning av de økonomiske rettighetene knyttet til et musikkverk til organisasjoner som kan ivareta disse på vegne av rettighetshaveren. Videre kan den enkelte bruker forholde seg til en organisasjon som representerer grupper av rettighetshavere til musikkverk, og ikke hver enkelt rettighetshaver. Det er flere forvaltningsorganisasjoner som opererer i Norge både på vegne av opphavsmenn til musikkverk og rettighetshavere til beslektede rettigheter. Virksomheten består stort sett i å inngå avtaler med ulike brukere eller grupper av brukere på vegne av grupper av rettighetshavere, og innkreving av vederlag på vegne av rettighetshaverne, i forbindelse med brukernes utnyttelse av musikkverk. Grovt sett kan man si at forvaltningsorganisasjonene skiller seg fra hverandre etter hvilken type rettighetshaver til musikkverk de representerer, hvilke rettigheter de forvalter, og om de opererer på bakgrunn av lovens bestemmelser om avtalelisens eller individuelle avtaler med den enkelte rettighetshaver. I det følgende skal vi se nærmere på TONO, GRAMO, NCB, og Norwaco. Disse representerer forvaltningsorganisasjonene for rettigheter knyttet til musikk i Norge. Det norske komponistfond og Fond for utøvende kunstnere kan neppe karakteriseres som forvaltningsorganisasjoner, men behandles kort i denne sammenheng. Rene interesseorganisasjoner faller utenfor område for denne artikkelen. 2. FORVALTNINGSORGA- NISASJONER I NORGE 2.1 TONO TONO (Norsk selskap for forvaltning av fremføringsrettigheter til musikkverk) representerer komponister, bearbeidere, arrangører, tekstforfattere og oversettere, eller arvinger av disse. Videre representerer TONO musikkforleggere og andre som har fått seg overdratt forlags-, fremførings- eller lydfestingsrettigheter. TONOs rettsgrunnlag er individuelle avtaler med de enkelte medlemmer av organisasjonen. Dette skjer i praksis ved at opphavsmenn til musikkverk melder seg inn i, og inngår en forvaltningskontrakt med TONO. TONO trenger ikke hjemmel i lov for sin virksomhet da avtalene ikke binder andre enn medlemmene. Dette står i kontrast til de organisasjonene som opererer på bakgrunn av lovens bestemmelser om avtalelisens. De avtaler som inngås av organisasjoner på bakgrunn av avtalelisensbestemmelser, binder også andre rettighetshavere enn de som er meldt inn i, eller har en avtale med organisasjonen, se mer om dette nedenfor. TONO forvalter i utgangspunktet medlemmenes fremføringsog lydfestingsrettigheter til musikk. Forvaltningsavtalene må kunne karakteriseres som relativt omfattende. Medlemmene overfører sin rett til å kreve vederlag til TONO, og kan da ikke gjøre avtaler om dette på egenhånd. Det er imidlertid adgang til å trekke ut forvalting av enkelte bruksområder. Forvaltningen av lydfestingsretten til norske musikkverk med eller uten tekst er overført til NCB, slik at TONO i praksis bare forvalter medlemmenes fremføringsrettigheter. TONO har også overført forvaltning av den form for fremføring som er representert ved videresending av kringkastingssending gjennom kabel, til Norwaco. Med fremføring menes så vel fremføring "live" som kringkasting i radio og fjernsyn, og avspilling av musikk for forsamlinger. Vederlagsinnkrevingen foregår enten ved at TONO inngår avtaler med individuelle parter som bruker musikk i sin virksomhet, eller ulike forbund som representerer TONOs kundegrupper. Eksempel på individuelle avtaleparter er kringkastingsselskaper som NRK eller P4 og forskjellige aktører innen hotell- og restaurantbransjen. Videre har TONO avtaler med forbund som nærradioforbundet, korpsforbundet og korforbundet. I tillegg utfører TONO kontroll hos aktuelle kundegrupper ved at det sendes ut et opplysningsskjema til butikker, frisører osv. for å kartlegge ▲ 9
Page 1: JURIST KONTAKT Side 8 Opphavsrettsl
Page 4 and 5: Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaks
Page 6 and 7: Nyhets stoff Nyhetsstoff til Redaks
Page 10 and 11: Opphavsrettslige forvaltningsorgani
Page 12 and 13: Opphavsrettslige forvaltningsorgani
Page 14 and 15: Siling og oppsigelse av dommere som
Page 16 and 17: Siling og oppsigelse av dommere som
Page 18 and 19: Fra Grünerløkka til le Palais de
Page 24 and 25: Lønnsstatistikken 2000 Av Richard
Page 26 and 27: Kommunal sektor Årslønn etter eks
Page 28 and 29: Brukt eiendom solgt "som den er" -
Page 30 and 31: Brukt eiendom “solgt som den er
Page 32 and 33: Mangler ved fast eiendom - Bergsåk
Page 34 and 35: Mangler ved fast eiendom - Bergsåk
Page 36 and 37: Habilitet i saker om fri rettshjelp
Page 38 and 39: Habilitet i saker om fri rettshjelp
Page 40 and 41: Strid mellom Økokrim og Datatilsyn
Page 42 and 43: Sannsynlighetsregning og bevistvil
Page 44 and 45: linger utkrystalliserer seg, og eve
Page 46 and 47: KURS Kurs i lokale lønnsforhandlin
Page 48 and 49: *) Bøkene som er merket NYE BØKER
Page 50 and 51: Personalia RUNDE ÅR 70 år 09.03.1
Page 52 and 53: Personalia Kvernes, Ola, kontraktsr
Page 54 and 55: Vinner av kryssord nr. 2010F ble Sv
Page 56 and 57: Advokatfirmaet RØSTUM, BJERKAN & S
Page 58 and 59:
Justisdepartementet Ledige dommerem
Page 60 and 61:
Oslo kommune Bolig- Plan- og eiendo
Page 62 and 63:
Dommerfullmektig Dommarfullmektig S
Page 64:
Ettersendes ikke ved varig adressee
show all

Juristkontakt 1 - 2001

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?