Juristkontakt 1 - 2001

nester. Dels har vi fått en konflikt
mellom offentlig myndighetsorganer
hvor Datatilsynet
vedtok en standardkonsesjon
for internettilbydere som pålegger
dem å slette loggene når de
selv ikke lenger trenger dem.
Det er derfor forbudt å registrere
og oppbevare loggene over
lengre tid, sier Økokrim-sjef
Einar Høgetveit.
Ifølge Høgetveit er denne problematikken
et internasjonalt
fenomen. I England foreligger
det et forslag om plikt til å oppbevare
loggene i 7 år, der politiet
overtar loggene etter 1 år. I
Danmark er det foreslått en
plikt til å oppbevare loggene i 6
måneder.
- Det helt grunnleggende er at
man får plikt til å legitimere seg
i forhold til den tjenesten man
mottar på Internett, og at tjenestetilbyderne
oppbevarer logger
et vist tidsrom og at loggene
kan gjøres tilgjengelig for politiet
i forbindelse med konkrete
straffesaker. Det siste er en ganske
viktig presisering i forhold
til noen av de synspunkter som
har kommet i debatten som går
på at politiet skal sitte og overvåke
internettbruken, nærmest i
sanntid, også det innholdsmessig.
Det er viktig å presisere at
det vi snakker om her kan sammenlignes
med trafikkdata i forbindelse
med telefonbruk, og
det er jo en type opplysning
politiet får tilgang på i konkrete
straffesaker og som er helt
avgjørende for oppklaringen av
en del saker, fortsetter Høgetveit
som understreker at det ikke er
det innholdsmessige politiet
skal ha tilgang til.
I et brev til Justisdepartementet
skriver Økokrim at “Dersom det
opprettholdes et krav om at
politiet likevel skal etterforske
slik kriminalitet, vil man nødvendigvis
måtte tillate bruk av
langt mer inngripende metoder
enn bruk av sporingsinformasjon,
dette gjelder avlytting og
intensiv overvåkning”.
- Satt på spissen, så er det jo
slik at hvis man ikke har mulighet
til å bruke loggene, men
samtidig har et krav på seg til å
oppklare saken, så kan det i
opinionen oppstå et krav om
andre og mer inngripende etterforskningsmetoder
må tas i bruk.
Men la meg understreke at dette
er en utvikling vi i Økokrim
ikke ønsker, avslutter Høgetveit
som forstår Datatilsynets reaksjon
i forhold til de oppgavene
de er satt til å ivareta. Høgetveit
ønsker at det blir nedsatt et
utvalg som skal veie de ulike
synspunktene mot hverandre.
DATATILSYNET - ET VALG
AV HVA SLAGS SAMFUNN
VI VIL HA!
Hva er utgangspunktet for
Datatilsynets synspunkter på logging
av trafikkdata på Internett?
- Spørsmålet er hvor langt skal
man akseptere at kontrollerende
myndigheter går inn i privatsfæren
til det store flertallet av
uskyldige for å gripe noen få
skyldige. IT teknologi har gitt
oss mulighet til å følge borgeren
i hans og hennes bevegelser,
adferd, disposisjoner og preferanser.
Spørsmålet er om dette
skal gjøres tilgjengelig for de
som har som oppgave i samfunnet
å etterforske kriminelle
handlinger, - politi og påtalemyndighet.
Dette handler om
borgernes frihet. Det var jo slik
opprinnelig at det først når det
var inntrått en situasjon hvor
det var grunnlag for mistanke
mot en eller flere personer om
et eller annet lovbrudd, kunne
man reise spørsmål om hvilke
virkemiddel man skulle bruke.
Det man nå ønsker er å oppbevare
kunnskap en gros, for den
eventualitet at det i materialet
skulle være noe av interesse i
forbindelse med senere inntrådt
mistanke, sier direktør i
Datatilsynet, Georg Apenes.
- For meg er det nokså klart at
det ikke bare er teledata eller
trafikkdata på Internett og telefoni
som er av interesse, og kan
kaste lys over den enkelte borgers
adferd. Det finnes en
mengde og stadig nye kilder til
hvor en borger har vært, når
han har vært der og hva han
har gjort der. Det er for eksempel
en eksplosiv økning i kortbruk.
Hver gang man bruker
kortet etterlates det et spor; hva
de har gjort, hvor de har gjort
det og når de har gjort det. Tok
man vare på disse opplysningene,
så ville dette alene eller
sammen med andre opplysninger
vært en interessant kilde til
kunnskap hvis man etterforsket
kriminalitet. Det er et faktum at
vi har oppgitt plikt til å oppgi
identitet når man reiser med
ferje og fly, og man vil etter
hvert få universalkort for bomringer
og bruk av kollektivtransport.
De vil kunne akkumulere
kunnskap om hvem som har
reist hvor og når. Med andre
ord, det blir en politisk oppgave
å avveie de behov som ligger i
kontroll mot de hensyn som
handler om frihet og respekt for
privatsfæren for det store flertallet
som er normlojale og lovlydige
borgere, fortsetter Apenes.
- Jeg er vel av den oppfatning at
hvis man bruker alle de mulighetene
man har til å kontrollere
borgerne,- og de er mange og
de blir stadig flere,- så vil vi
ende opp i et samfunn som de
færreste av oss vil komme til å
trives med. Litt slakk må det
være i et samfunn, sier Georg
Apenes.
Georg Apenes finner det uproblematisk
at folk kan kommunisere
anonymt med hverandre
over Internett. Han synes det er
betenkelig at Økokrim synes å
være av den oppfatning at dette
ikke skal være mulig. Dette
prinsippet mener han gjør alle
til potensielle forbrytere.
- Dette er et verdivalg, og det
handler om frihetens kår i et
teknologisk samfunn. Valg av
teknologi er valg av samfunn.
Det er klart at teknologi kan
styre, den kan dempe, den kan
fremme omforente sosiale verdier.
Dette er til syvende og sist et
spørsmål om valg av samfunn,
avslutter direktøren i
Datatilsynet. ◆
Einar Høgetveit
Artikkel
41