Foreldre med kognitive vansker WEB

personlighetstrekk. Barnevernsarbeiderne avviser her – i tråd med internasjonalforskning – en forenklet modell for sammenhengen mellom kognitive vansker ogforeldrekompetanse. Internasjonal forskning peker på at forestillinger om en sliksammenheng – særlig mellom utviklingshemming og manglende omsorgskapasitet –har ført til generalisering om omsorgskapasiteten til foreldre og med storekonsekvenser i form av omsorgsovertakelser (f.eks. McConnell & Llewellyn, 1998).Det er i dag stor grad av enighet om en mer nyansert forståelse av sammenhengermellom kognitive problemer og foreldrekompetanse (f.eks. Azar, Stevenson &Johnson, 2012).Kognitive vansker som et tema i samtaler med foreldrene representerer også en storutfordring for ansatte i flere av barneverntjenestene. Svært mange assosiererbetegnelsen kognitive vansker med kognitiv svikt, utviklingshemming ogdiagnostiserende virksomhet. Flere oppfatter det derfor som et faglig og etisk dilemmaå skulle ta opp om foreldrenes vansker i foreldrerollen har sammenheng med kognitivevansker. Flere snakker om et ubehag ved tanken på å snakke med foreldre omkognitive vansker, noe en av barnevernsarbeiderne uttrykker slik:86i alle fall kjenner jeg på det, et ubehag rundt det å skulle mistenke det at her er det noekognitiv svikt.Ubehaget knyttes blant annet til at det å snakke om kognitive vansker hos foreldre kanoppfattes som en negativ stempling av en allerede svært sårbar gruppe. Spørsmålet omutredning av kognitive vansker erfares tilsvarende som vanskelig, selv ombarnevernsarbeiderne undrer seg i forhold til funksjonsnivået til enkelte foreldre. Noengir uttrykk for at de er redd det oppfattes som støtende ovenfor foreldrene å ta oppspørsmålet om utredning. De leter derfor etter måter å ta opp temaet på som ikkekrenker foreldrene, men uten å finne det. Ubehaget rundt tematisering av kognitivevansker gjelder dels uavhengig av om det kommer fram dokumenterte opplysningerom at foreldrene har en form for kognitive vansker. Flere har erfaring for at foreldreofte avviser diagnoser om utviklingshemming eller avviser å snakke om det, og i slikesituasjoner opplever barnevernsarbeiderne at det er vanskelig å gå videre på temaet.Det er likevel ikke alle diagnoser som oppleves som stigmatiserende og heller ikkevanskelig å snakke om. Der de vet at foreldrene har dysleksi eller ADHD, synes de foreksempel at det er mindre problematisk å ta opp om utfordringene i omsorgsarbeidetkan ha sammenheng med de kognitive vanskene. Mange foreldre har for eksempellese- og skrivevansker som får konsekvenser for mulighetene for å hjelpe barna medlekser. Flere peker på at dette er uproblematiske tema i kontakten med foreldrene. Detsynes likevel generelt at det er langt enklere å tematisere psykiske vansker. Flerebarnevernsarbeidere peker på at de snakker mye om foreldres psykiske vansker, menat kognitive vansker er vanskeligere fordi det kan berøre evnenivå.