Foreldre med kognitive vansker WEB

Ut fra datamaterialet vet vi når foreldre og barn er født, men ikke når foreldreneervervet funksjonsnedsettelsen. Det kan medføre at materialet inkluderer personer somhar ervervet funksjonsnedsettelsen lenge etter at barna er vokst opp. Det kan inkludereen far som var utsatt for en trafikkulykke eller fikk slag i en alder av 60 år, og derbarna allerede er godt voksne. I praksis gjelder dette problemet bare en av dediagnosegruppene vi har inkludert. Alle diagnosene unntatt «Personlighetsforstyrrelseretter sykdom, skade eller dysfunksjon i hjernen» (F07) er livslange eller forutsatt åoppstå i utviklingsperioden, altså før en er 18 år og før en får barn. Om foreldre har enslik diagnose kan en forutsette at barna i oppveksten har en forelder med kognitivevansker. Men den forutsetningen holder altså ikke for barn av personer med hode-/hjerneskader. Her har vi derfor foretatt tester med strenge aldersavgrensninger for åundersøke om registerdata i det hele tatt kan brukes. Testen er beskrevet i fotnoten, ogkonklusjonen er at det hefter for stor usikkerhet til at de kan inngå i analysene 18 . Vinoterer imidlertid at blant dem vi har fanget opp, har en betydelig andel (55,5 prosent)barn.Når det gjelder de øvrige diagnosegruppene er ikke tidspunkt for ervervelse noeproblem. Det kan forutsettes at funksjonsnedsettelsen har vært til stede i barnasoppvekst. Og disse diagnosegruppene utgjør 89 prosent av materialet. Den enesteavgrensningen vi må foreta her gjelder i forhold til beregning av andeler som har barn,og hvor mange barn de har. Vi kan ikke bygge på data fra personer som er så unge atde ennå ikke har fått alle barna de skal ha i 2012. I praksis betyr det at data vil væremest fullstendige og pålitelige for foreldre født i 1970 eller tidligere, mens data forforeldre født etter 1970 må fortolkes mer forsiktig. Data for foreldre født etter 1980kan ikke brukes i analyser av antall barn. I analysene av trender i hvor stor andel avkvinnene/ foreldrene som får barn, benytter vi tiårskohort fram til og med 1980, mensfor analyser som krever et større datasett, for eksempel fordi vi vil se det opp motdiagnose, ser vi på gruppen som er født fra 1950-1975. Her består datamaterialet av 10981 personer (og i tillegg kommer 1 151 personer med hode-/hjerneskader som ikkeinkluderes i analysene).18Testen er at vi har sett nærmere på den aldersgruppen som er gamle nok til å ha barn, men ikke så gamle atbarna kan ha blitt tilnærmet voksne før skaden oppsto. Vi valgte personer som er fra 31 til 40 år i 2012. Mangesom er 31 vil ha rukket å få barn, og få under 40 har voksne barn. I materialet inngår 119 personer medhodeskade født fra 1972 til 1981. Av disse har 55,5 prosent, eller 66 personer barn. I hele gruppa er det betydeligflere menn enn kvinner, 63 prosent menn (75 menn mot 44 kvinner). Kvinnene har imidlertid oftere barn, 66 mot37 prosent. Det betyr at det er like mange kvinner som menn, som har barn. De 66 foreldrene har til sammen 121barn. I praksis betyr dette at vi kun har registrert 12 barn av foreldre med hodeskade per år i dennealdersgruppen. Det er også registrert i gjennomsnitt 12 personer med hodeskader per år. Det ligger langt underutskrivninger fra avdeling for ervervete hjerneskader ved Sunnaas sykehus i 2012 for aldergruppen 18-40 år(Sunnaas sykehus, 2012) (32 personer). Det ligger også langt under oppgitte prevalenstall for ervervetehjerneskader blant barn og unge (http://www.statped.no/Tema/Ervervet-hjerneskade/Traumatiske-hjerneskader/).Dette betyr i praksis at data etter all sannsynlighet gir en så sterk undervurdering av forekomst at en skal væresvært forsiktig med å bruke dem. Vi konkluderer derfor med 1) at vi i analysene av registerdata avstår fra åinkludere denne gruppen, men mener samtidig 2) at det er grunn til å tro at en betydelig andel har barn (over 50prosent i vårt begrensete materiale).51