Foreldre med kognitive vansker WEB

Foreldrene erfarer i ulik grad at de har fått hjelp til å redusere og/eller håndtere dekognitive vanskene. Flere forteller at de etter hvert har fått god hjelp med vanskene,for eksempel kunne det starte med at de ble utredet for ADHD i tilknytning tilvurdering av arbeidsmuligheter eller fullføring av videregående skole. Utredningenresulterte i tilbud om medisinering, som noen har hatt godt utbytte av. Det variererhvilke andre former for hjelp foreldrene har fått fra hjelpeapparatet. Noen har fått hjelptil planlegging og/eller strukturering av arbeidsrelaterte eller andre oppgaver ihverdagen, herunder blant annet veiledning i å bruke varslingssystemer ellermemoreringsteknikker for å kunne huske ting. En mor har også fått hjelp til å lage entimeplan som henger i gangen, hvor hun skriver opp alle avtalene sine. De som har fåttslik hjelp og støtte, erfarer at hverdagen har blitt mer oversiktlig og enklere å håndtere,samtidig som det understrekes at utfordringene er der fortsatt og at noe fortsatt blirglemt. I den forbindelse sier en av mødrene at det hjelper ikke å skrive ned avtaler hvisjeg glemmer å se i boka.6.2.2 Helsemessige og psykososiale vanskerNoen få mødre forteller om fysiske plager og sykdom. En mor forteller at hun har hattryggplager og ryggoperasjon og at hun generelt har vært mye syk. Et par foreldreforteller at de har psykiske vansker i form av angst, noe de knytter tilbarndomserfaringer. Ellers er det først og fremst ulike grader av psykososiale plagerforeldrene snakker om. Flere forteller om sosiale utfordringer som dels knyttes til dekognitive vanskene, som for eksempel at mange «vanlige sosiale sammenhenger» kanoppleves som vanskelig å håndtere. Noen peker her på at det kan være vanskelig ådelta i foreldremøter eller andre tilstelninger i barnehagen og på skolen. Noen fortelleri tillegg at de lever ganske tilbaketrukket med få venner, dels fordi de ikke liker ellerikke håndterer å være sammen med mange mennesker. En av mødrene forteller at huntrodde hun hadde mange venner da hun var ung, men forstod etter hvert at hun bare bleutnyttet. Mange sier at de stort sett er hjemme og at de liker seg best hjemme. Et litemindretall gir imidlertid uttrykk for at de er «veldig sosiale» og har mange venner,men sjelden venner som kan fungere som støttespillere, dels fordi de ikke vil belasteandre med problemene og dels fordi vennene ikke vil forstå hva de snakker om.Vi ser også at de foreldrene som har mistet barna gjennom en ufrivilligomsorgsovertakelse gir uttrykk for at det er kontakten med barneverntjenesten og tapetav barna som utgjør den mest alvorlige psykiske belastningen. Dette kommer vitilbake til senere i kapitlet.115