Foreldre med kognitive vansker WEB

Tabell 3: Barn av foreldre med utviklingshemming. Antall barn i femårsintervall, årligegjennomsnitt i femårsintervall og andel av alle barn i femårsintervall. 1966-2012.KohortTotal antallbarn avforeldre imålgruppenAntall barnper år avforeldre imålgruppenProsent avalle barnFødt 1966-70 770 154,0 0,23Født 1970-75 737 147,4 0,24Født 1976-80 703 140,6 0,27Født 1981-85 649 129,8 0,26Født 1986-90 593 118,6 0,21Født 1990-95 591 118,2 0,20Født 1996-2000 581 116,2 0,20Født 2001-2005 518 103,6 0,18Født 2006-2012* 687 98,1 0,16* Noe usikkerhet rundt tallene for 2012 kan gjøre at antallet er undervurdertDersom vi ser på andelen av alle barn er bildet litt annerledes, noe som kan tilskrivesvariasjon i antall barn født hvert år. Andelen av alle barn øker fram til slutten av 1970-åra, men fra 1980 ser vi en klar nedgang. Så selv om det kan være avvikende detaljer imønsteret, er det store bildet det samme som for andelen som blir mødre: Det er ensynkende tendens over tid, og i alle fall fra rundt 1980. Det er ganske parallelt til falleti andelen kvinner i målgruppen som blir mødre, noe som skjer for de som er fødtomtrent tjue år før.I lys av den fallende tendensen snakker vi derfor trolig i dag om rundt 100 barn per årinnenfor kjernen av barn av foreldre med utviklingshemming. Hvorvidt en sertilsvarende fall i målgruppens «gråsone» vet vi ikke noe om. I den totale gruppa synesdet derfor fortsatt mest rimelig å regne med rundt 600 barn per år, eller knapt det. Omen forutsetter at foreldrene skal tilfredsstille bestemte diagnosekriterier vil antalletvære lavere, og i kjernegruppa altså mye lavere.4.3 Problemer hos barnaI forskning og debatt om foreldre med kognitive vansker, særlig medfødte vansker, erdet som nevnt (kapittel 2) to svært forskjellige debatter om mulige problemer. Den eneer knyttet til mulige eller sannsynlige arvelige eller genetiske faktorer – altså sjansenfor at for eksempel utviklingshemmete får barn som er utviklingshemmet. Den andrehandler om hvorvidt forhold under oppveksten gjør at barna utvikler problemer. Det erikke i praksis alltid like lett å skille de to forholdene fra hverandre, men det er like fulltsvært viktig. Viss ikke kan følgende situasjoner oppstå: Et par med mildutviklingshemming kan klare å være foreldre til et barn uten vansker, men et barn medvansker blir for mye og de trenger støtte. Samtidig står de i fare for at barnets vanskertilskrives deres begrensete ferdigheter som foreldre, selv om vanskene vel såsannsynlig skyldes medfødte forhold. Når en fra barnevernets side viser til for68