Foreldre med kognitive vansker WEB

være spesifikke etiologiske diagnoser (knyttet til årsak), eller til andre symptom somepilepsi. Ved utvelgelsen av diagnoser har vi prioritert å unngå falske positive framforå favne for mange. De personene som inngår i våre analyser må derfor regnes som etutsnitt av personer med kognitive vansker som kan ha betydning for foreldreevnen. Vifår med personer som mottar trygder og som har en diagnosene som nesten alltidmedfører kognitive vansker. Hovedtyngden har en utviklingshemming. De kan derforses som rimelig dekkende for kjernen av vår målgruppe, men vi får altså ikke med alleog færre dess lenger en kommer ut i gråsonen av personer uten diagnose og med andrekognitive vansker. I undersøkelsen fra Uppsala Län i Sverige hadde for eksempel bareen av tre kartlagte en diagnose som var kjent for de delene av hjelpeapparatet somdeltok i kartleggingen (Pistol, 2009). På den annen side vil svært mange av de som harvansker med mer enn foreldreevnen, for eksempel arbeidslivet, motta trygd og da vilde gjerne få en diagnose. Denne er ikke nødvendigvis er kjent av de delene avhjelpeapparatet som deltok i kartleggingen i Uppsala, men vil være kjent fortrygdeverket.Konklusjonen er at registerdelen fanger opp for få, et minimumsanslag, og at det ervanskelig å anslå hvor mange vi mister. Vi mister trolig størstedelen av de som harvansker med foreldreevnen, men ikke med arbeidslivet. Men med dagens krav iarbeidslivet er det nokså usikkert hvor mange det er snakk om. Ser vi det i lys av deteoretiske beregningene av antall utviklingshemmete, vil det være mange. Det erimidlertid neppe rimelig å bruke de teoretiske beregningene som utgangspunkt. Det ertross alt et betydelig sprik mellom teoretiske beregninger og resultater fraepidemiologiske undersøkelser, og de siste er en mer håndfast målestokk.For de identifiserte personene har vi analysert data om hvorvidt de har barn, hvormange barn de har, og hvem barna bor sammen med. Vi har data om kjønn,primærdiagnose, alder, alder for alle barna og altså hvem barna bor sammen med. Viaalder (fødselsår) kan vi se om det har vært endringer over tid når det gjelder hvormange personer med kognitive vansker som får barn.I registeret inngår 30 834 personer med de utvalgte diagnosene. Dette er personer sompå ett eller annet tidspunkt fra 1992 har mottatt en av de aktuelle stønadene. Det betyrat de dekker et svært stort aldersspenn, herunder personer som i dag er døde ogpersoner som er så unge at spørsmålet om barn er uaktuelt. De er født fra 1898 til2005. De eldste er trolig alderspensjonister som fortsatt mottar grunn- ellerhjelpestønad i meget høy alder. Den store aldersspredningen betyr imidlertid at vi ianalysene må foreta en avgrensning ut fra barns og foreldres alder. Vi har funnet detmest korrekt å foreta ulike avgrensninger i forhold til hvilken problemstilling sombelyses, og også for hvilken type kognitiv vanske det er snakk om. De viktigsteavgrensningene vi har gjort, og hvorfor, er som følger:50