Foreldre med kognitive vansker WEB

for strukturerte metoder for innsamling av data er dårlige. Det fins verken register overaktuelle personer eller erfaringer med instrument av typen spørreskjema. Vi valgtederfor å gjennomføre kvalitative intervju med foreldre, og fokusgrupper med ansatte.Poenget med å bruke fokusgrupper blant ansatte er å få dem til å drøfte og reflektereover problemstillingene i fellesskap, nettopp fordi dette er et område som har hatt litefokus og som de derfor kan ha tenkt lite igjennom som en «type av saker», kun somspesielle enkeltsaker. I våre fokusgruppeintervju var det imidlertid ikke enkeltsakenesom skulle tematiseres, men de mer generelle erfaringene og arbeidsformene. For allede planlagte intervjuene, både med foreldre og ansatte, var utgangspunktet forrekruttering et samarbeid med et mindre utvalg kommuner. Disse delene av studienomtales derfor som ulike deler av «kommunestudien».Til sist har vi gjort en undersøkelse av saker til Fylkesnemnder for barnevern ogsosiale saker. Slike nemnder behandler saker om omsorgsovertakelse. Dette var en rendokumentstudie av anonymiserte vedtak (protokoller) fra et utvalg saker. Vi har værtopptatt av hvordan barnevern og fylkesnemnd resonnerer og argumenterer, herunder ihvilken grad kognitive vansker i seg selv brukes som argument. Videre har vi sett påhva dokumentene forteller om samarbeid og konflikt mellom barnevern og foreldre,hvordan barnas stemme ivaretas, hva som kommer fram om tiltak som har vært prøvdfør det reises sak om omsorgsovertakelse, og hva foreldrene anfører. Analysen av slikesaker brukes som en datakilde i tillegg til intervjuene, særlig knyttet til hvordankommuner arbeider og argumenterer. Nedenfor gjennomgår vi hovedtrekkene ogutvalgte detaljer i de ulike undersøkelsene vi har gjennomført. Særlig forregisterstudien er det nødvendig å gå inn på en del detaljer som ikke alle lesere vilvære like interessert i. Avsnittet er skrevet for dem som vil se oss i kortene og forstågrunnlaget for tallene som presenteres i kapittel 4. Andre trenger ikke finlese tekstenom registerstudien.3.1 RegisterstudienRegisterstudien tar utgangspunkt i anonymiserte data om personer som er registrertmed bestemte diagnoser i databasen FD-trygd. Dette er en forløpsdatabase som drivesav Statistisk sentralbyrå (SSB, se f eks Akselsen, Lien & Sivertstøl, 2007). SSB harogså stilt data til disposisjon for oss. Databasen inneholder normalt opplysninger fra1992 og framover, og gjelder hele befolkningen. Den inneholder blant annetopplysninger om trygder og stønader, sysselsetting, inntekt, fødsler og familie. Ipraksis er det mottakere av trygder og stønader som må brukes som utgangspunkt forvår studie. Vi er avhengig av opplysninger som kan identifisere målgruppen, ogdiagnose er det eneste alternativet. Slike opplysninger fins imidlertid bare fortrygdemottakere (i praksis opplysninger om primærdiagnose, ikke tilleggsdiagnoser).En må ha spesiell tillatelse fra NAV for å få tilgang til opplysningene om diagnose, og48