Foreldre med kognitive vansker WEB

Utredningen fra 2009 bruker under en halv side (av 130) på spørsmålet, underoverskriften «risikofaktorer». Den har ingen referanser som er nyere enn 1994 oggjentar i all hovedsak folkelige oppfatninger av hvilke vansker som kan oppstå nårforeldre har utviklingshemming (av typen: det oppstår problemer når barn går forbiforeldre i kognitiv utvikling for tidlig). NOU’en fra 2012 har en halv side (av 175)knyttet til spørsmål om hvorvidt barnevernet bør kunne foreta vurderinger av foreldresframtidige omsorgsevne. Dette er et vanskelig spørsmål, men nyeste referanse tilforskning er fra 1990. Også denne utredningen legger vekt på (men drøfter ikke)problemer ved at barn går forbi foreldrene på et for tidlig tidspunkt, samt foreldresmulige manglende forståelse av barns signaler og tilknytningsatferd. Den viser til merenn 20 år gammel forskning om at foreldrene med Utviklingshemming har begrensetevne til å gjøre seg nytte av veiledning og at prognosen for forbedringer iomsorgskompetanse kan være begrenset (s. 85).Samtidig er det neppe noen tvil om at personer med utviklingshemming eller kognitivevansker har spesielle utfordringer som foreldre. Foreldreskap er knyttet til kultureltforankrede forståelser av barns behov og hva foreldrerollen innebærer. Det betyr athverdagslivet og de mer eller mindre rutinemessige gjøremålene med omsorg ogoppdragelse blir sentrale. Gillies (2007:12) snakker om «the micro-processes of familylife», det vil si det pågående arbeidet foreldre gjør for å sette barna i stand til å klareseg nå og i framtida. Foreldreskapet viser slik sett til en dynamisk rolle som kreverkontinuerlig tilpasning til nye og dels uforutsigbare krav i oppgaven med å gi barntrygge og utviklende oppvekstvilkår. For å mestre kravene til foreldreskap i dagenssamfunn kan mange ha behov for kunnskap, informasjon eller støtte for å kunnekjenne seg trygge på rollen (Tjelflaat & Midjo, 2000).Det er rimelig å anta at foreldre med utviklingshemming eller andre kognitive vanskervil ha et særlig behov for opplæring, hjelp og støtte for å sikre en god omsorg. Foreldremed utviklingshemming er en av de mest sårbare foreldregruppene med hensyn tilrisikoen for å miste omsorgen for barna (se kapittel 2), hvor den største bekymringenfor barna er knyttet til faren for omsorgssvikt og manglende evne til følelsesmessiginvolvering i barna (Cleaver & Nicholson, 2005; Feldman, 2002a, 2002b). Foreldremed utviklingshemming eller andre kognitive vansker står derfor i en særlig utsattposisjon både med hensyn til å mestre foreldrerollen og det å møte omverdenensmanglende tro på at de vil mestre rollen. I et slikt landskap er det viktig med kunnskap,og det er påfallende at så lite er gjort i Norge.Det kan sikkert være flere grunner til at temaet har tiltrukket seg lite oppmerksomhet.På den ene siden har gruppa blitt oppfattet som svært liten. For drøyt tjue år sidenanslo Skår, Mørch og Andersgaard (1993) at utviklingshemmete til sammen fikk 27barn per år i Norge. Dersom det var rett snakker vi om en gruppe som er så liten atbare få helsestasjoner eller barneverntjenester vil komme i kontakt med barna. De som2