Foreldre med kognitive vansker WEB

128Så egentlig skapte barnevernet mye uro på den måten de var på, jeg visste ikke omting var rett eller galt.Flere foreldre har opplevd frustrasjoner over at de ikke har blitt hørt som foreldre, ognoen har resignert i den forstand at de ikke snakker med eller ikke vil forholde seg tilbarneverntjenesten. En av mødrene forteller at kontakten med barneverntjenesten harvært så vanskelig at hun har spurt om å få en annen saksbehandler fordi relasjonenikke fungerte og at hun ikke har fått til noen dialog. Barnevernet var imidlertid ikkevillig til å høre på mors erfaringer, det var opp til henne å prøve å få til en dialog medden saksbehandleren som hadde saken.Foreldrene forteller også at både hjemmebesøk, råd og veiledning og andre hjelpetiltakhadde en «bakside» som de først skjønte etter hvert. En av foreldrene sier det slik; dehjelper deg med den ene handa og så tar med den andre. Foreldrene peker her på entvetydighet som ligger i barnevernets mandat mellom hjelp og kontroll, en tvetydighetsom ikke alltid er synlig før bekymringen rundt barna øker.Observasjonene, de ulike oppfatningene og tvetydigheten som preget noen avtiltakene, oppfattes først i ettertid som ledd i en prosess som ender medomsorgsovertakelse. På ene siden forteller noen av foreldrene at de ikke ble heltoverrasket over omsorgsovertakelsen fordi de enten ble «truet» gjennom mange årmed omsorgsovertakelse hvis de ikke gjorde som barnevernet ville, eller fordi dehadde en følelse av at noe var på gang da barnevernet begynte å interessere seg forhvordan de hadde det hjemme. På andre siden erfarte de samme foreldrene at selvebeslutningen om omsorgsovertakelse kom helt overraskende. Flere opplevde at tingskjedde raskt. En av foreldrene sier at:Plutselig så hadde de bestemt seg, vi ble innkalt til kontoret, og da var det bare eninformasjon om at nå skulle de ta barna, så enkelt var det.En annen mor forteller at omsorgsovertakelsen av den yngste kom overraskende, som«lyn fra klar himmel». Barnet hadde aldri vært noe problem for mor, hun var flink påskolen, ingen ting å utsette på henne, og mor hadde ikke fått noen bekymringssignalerfra barnevernets side. Mor sier at det var først gjennom sakspapirene til fylkesnemndaat hun fikk vite at barnevernet mente mor flyttet for mye og at barnet «gikk for lut ogkaldt vann». Flere foreldre gir uttrykk for at barnevernet aldri har greid å være konkretpå hva som lå til grunn for omsorgsovertakelsen. Begrunnelsen har vært at foreldreneikke ville eller ikke greidde ta imot de hjelpetiltakene som de ble tilbudt. Sett fraforeldrenes side har de imidlertid ikke fått noe hjelp eller ikke fått egnet hjelp.Hjemmebesøkene fra saksbehandlere og andre ble ikke oppfattet som hjelp, men somkontroll og kritiske bemerkninger. En av foreldrene opplevde at det ble forsøkt med å