Foreldre med kognitive vansker WEB

Barnas livssituasjon beskrives her via mange utfordringer som man vet at samletskaper risiko for problemutvikling. På ene siden framstår foreldrenes omsorgskapasitetsom den underliggende årsaken til de utfordringene barna har. På andre sidensynliggjøres et langt bredere forståelsesperspektiv når det gjelder barna enn når detgjelder foreldrene. Vi ser at kjennetegn ved barna selv, skolen og jevnaldermiljøet,samt barnas posisjon i lokalsamfunnet til en viss grad trekkes inn. Slik sett synes ikkebarna kun å forstås som produkter av foreldrenes omsorg, noe som generelt har værten kritikk rettet mot barnevernet (f.eks. f.eks. Christiansen & Andersson, 2011). Vi serat beskrivelsene av barnas problemer viser store likheter med de utfordringer barn ikontakt med barnevernet generelt har (f.eks. Clausen & Kristoffersen, 2008), samtidigsom noen av utfordringene synes å ha en mer eksplisitt sammenheng med oppvekst ifamilier der foreldre har kognitive vansker (f.eks. Collings & Llewellyn, 2012). Det erimidlertid få av fokusgruppene som tar opp spørsmål knyttet til om barns vansker kanskyldes medfødte forhold. En tjeneste peker på at henvisning til BUP er et dilemmafordi det medfører en debatt om hva som er årsak til hva, om det ligger ihjemmeforholdene eller om det ligger hos barnet selv. Men hvis mangel på slik debattmedfører at en underforstått knytter det til hjemmeforholdene, risikerer en å legge«skylda» på foreldrene (jf. kapittel 4.4).I lys av kunnskap om forholdet mellom risiko- og beskyttelsesfaktorer kan det se utsom om dette er en gruppe barn med få både faktiske og potensiellebeskyttelsesfaktorer. Det at nettverket til familiene ofte har få ressurser bidrar også tilfå private støttespillere for barna. Samlet trer dermed barna fram som en særlig utsattog sårbar gruppe. Dette reiser spørsmål om hvordan barnevernet opptrer somstøttespillere i forhold til disse barna, gjennom for eksempel hjelpetiltak.5.6 Tiltak ovenfor familien og samarbeidet rundt familienBarnevernsarbeiderne gir tydelig uttrykk for at det er behovene hos barn og foreldresom styrer valg av tiltak og at de iverksetter de tiltakene de vurderer som mest egnet.De tiltakene barnevernet tar i bruk i forhold til familier der foreldre har kognitivevansker, er i utgangspunktet de samme tiltakene som gjelder for alle familier i kontaktmed tjenesten. 33 Råd og veiledning er generelt det mest brukte tiltaket innenbarnevernet i dag (Øyen mfl., 2010). Barnevernsarbeiderne i denne studien nevnerogså råd og veiledning som et av de mest sentrale tiltakene. De mener tiltaket er særligegnet ovenfor denne gruppen foreldre (selv om de mener mange ikke profiterer påveiledningen) fordi det gir muligheter for konkret veiledning på hva foreldrene måendre, hvordan og hvorfor de må gjøre endringer. Som oftest er det barneverntjenestenselv som gir denne type råd og veiledning.33Barnevernsstatistikken har gradvis utvidet kategorier barnevernstiltak, hvor bl.a. kategoriene råd ogveiledning, ansvarsgruppemøter og andre hjemmebaserte tiltak kom inn i 2007.97