Foreldre med kognitive vansker WEB

gjelder behovet for mer kunnskap. Det de savner er redskaper som kan brukes ikartlegging, men i selve arbeidet ser de mindre behov. Det begrunnes blant annet i atderes utgangspunkt er barnets omsorgssituasjon og ikke arten av vansker blantforeldrene. Dette synet står imidlertid i klar kontrast til at de samme ansatte oppleverat det mest brukte tiltaket i barnevernet, råd og veiledning, er vanskelig i forhold tildenne målgruppa. De framstiller foreldrene som samarbeidsvillige, men at de harvansker med å forstå og derfor også vansker med å foreta nødvendige endringer.Dermed blir konklusjonen lett at endringstiltak ikke nytter. Det er imidlertid rimelig åspørre om så vel kompetansen som individtilpasningen er tilstrekkelig, særlig i lys avat mange internasjonale studier viser at målgruppa er fullt i stand til å foreta endringersåfremt veiledningen er godt tilpasset. Her ligger en åpenbar utfordring. Vi ser ogsårelativt lite aktiv bruk av nettverk, noe som i den internasjonale litteraturen framhevessom en beskyttende faktor i denne typen familier. En forklaring kan være at mange harnettverk med få ressurser.I mange tilfeller ender saker om foreldre med kognitive vansker med at barnevernetovertar omsorgen, og det er også bildet blant de som deltok i fokusgruppene. Samtidiger de nøye med å understreke at det ikke er de kognitive vanskene i seg selv som ergrunnlaget for omsorgsovertakelsen, men barnas situasjon. Begrunnelsen er gjerneknyttet til at endringstiltak som råd og veiledning ikke har hjulpet. De framhever ogsåat i mange tilfeller er de kognitive vanskene en del av en mer sammensattproblematikk, noe vi også så i gjennomgangen av saker til fylkesnemndene.Foreldrene som er intervjuet er ikke et tilfeldig utvalg, men foreldre der spørsmål rundtkognitive vansker har vært tematisert i møter med barnevernet. Det varierer om barnabor hos foreldrene eller om barnevernet har overtatt omsorgen. Foreldrenes situasjonbærer preg av levekårsproblemer, mange har hatt utfordringer på skolen og noenforteller om helseplager. Det er unisont at foreldrene er svært opptatt av barna sine, ogde mener stort sett at de kognitive vanskene i seg selv ikke virker inn på det å væregode foreldre. De peker snarere på vansker som ligger utenom, som økonomi, møtermed hjelpeapparatet med mer. Intervjuene med foreldrene peker likevel på noenutfordringer som flere foreldre opplever knyttet til organisering av hverdagen,begrenset konkret veiledning, oppfølging av skole og skolearbeid og generellusikkerhet i foreldrerollen. Når det gjelder problemer hos barna er det stor variasjon ibeskrivelsene fra foreldrene, men gjennomgående beskriver de mindre vansker enn detbarnevernet gjør.Når det gjelder opplevelsen av samarbeidet med barnevernet er det også variasjoner.Noen opplever at de har fått god hjelp og støtte, og at samarbeidet med barnevernet harvært både nyttig og nødvendig. Andre opplever at det har vært utfordrende ogvanskelig. De som har mistet omsorgen for barna har opplevd at dette har vært bådesårt, trist og vanskelig. Flere føler at de i liten grad har blitt hørt i prosessen ixi