Traumebevisst og relasjonsbasert omsorg
Veileder for ansatte i statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere.
Veileder for ansatte i statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4. TRAUMEFORSTÅELSE<br />
24<br />
Organisasjonskultur, verdier <strong>og</strong> holdninger er fundament<br />
for alt arbeid med traumebevisst <strong>omsorg</strong>,<br />
som i tillegg hviler på en utvidet traumeforståelse. I<br />
dette kapittelet vil vi vise noen sentrale begreper <strong>og</strong><br />
modeller som inngang til traumeforståelse. Det er<br />
viktig å fremheve at de modellene vi presenterer er<br />
forenklede forklaringer på kompliserte prosesser.<br />
Likevel kan det være nyttig med forenklinger, når<br />
modellene forklarer <strong>og</strong> belyser noe som er viktig.<br />
Modellene kan <strong>og</strong>så være nyttige redskap for å<br />
forstå, fortolke <strong>og</strong> møte atferd som smerteuttrykk,<br />
<strong>og</strong> for å forstå ungdommene <strong>og</strong> møte dem der de er.<br />
Traumeforståelse, smerteuttrykk <strong>og</strong> triggere<br />
Hensikt: Få kunnskap <strong>og</strong> refleksjoner på begrepet<br />
traume <strong>og</strong> hva traumatiske opplevelser gjør med<br />
ungdommene.<br />
Smerteuttrykk <strong>og</strong> triggere: <strong>Traumebevisst</strong> <strong>omsorg</strong><br />
vektlegger at uforståelig eller problematisk atferd<br />
hos ungdommer kan være et smerteutrykk. Ungdom<br />
kan oppføre seg vanskelig eller uforståelig fordi de<br />
bærer på vonde opplevelser de kanskje ikke har<br />
kontroll over. Atferden kan være uttrykk for en stor<br />
smerte eller frustrasjon. I møte med ungdom som<br />
har slike smerteuttrykk, kan det være hjelpsomt<br />
å tenke at de gjør så godt det kan. Smerteuttrykk<br />
viser til at vi som mennesker gjør ting for å dempe<br />
smerte, uttrykke smerte eller regulere følelser<br />
som er ubehagelige. En viktig påminnelse kan<br />
være at: «Barn er ikke vanskelige, men de kan ha<br />
det vanskelig.» Denne profilfilmen fra RVTS Sør<br />
sier noe om dette <strong>og</strong> hva som da kan hjelpe. 22<br />
Traumeminner reaktiveres gjerne av inntrykk i<br />
nåtid som har nok sansemessig likhet med det<br />
opprinnelige traumet. Vi kan kalle dette for triggere.<br />
Ungdommene kan oppleve ufrivillige <strong>og</strong> påtrengende<br />
minner (triggere) i form av sterke lukter, lyder, bilder<br />
<strong>og</strong>/eller intenst kroppslig eller følelsesmessig<br />
ubehag, <strong>og</strong> det blir vanskelig å være mentalt<br />
tilstede. Fra dette kan det være kort vei til atferd<br />
som raserianfall, utagering, avvisning, selvskading,<br />
bruk av rusmidler, osv.<br />
Hva er så forskjellen på vanlige minner <strong>og</strong> traumeminner?<br />
Vanlige minner kan hentes fram frivillig<br />
<strong>og</strong> avsluttes når en selv ønsker det. De har en<br />
klar plassering i forhold til tid <strong>og</strong> rom, <strong>og</strong> oppleves<br />
virkelige. Vi kan bruke dem på en fornuftig <strong>og</strong><br />
planmessig måte, <strong>og</strong> de er knyttet til vår identitet.<br />
Traumeminner derimot er ufrivillige, påtrengende <strong>og</strong><br />
vanskelig å avslutte. De kan ha en uklar plassering<br />
i tid <strong>og</strong> rom, <strong>og</strong> en kan bli usikker på om de er<br />
virkelige. En blir på en måte dratt tilbake til det som<br />
skjedde den gangen, <strong>og</strong> det blir vanskelig å være til<br />
stede her <strong>og</strong> nå. 23