Traumebevisst og relasjonsbasert omsorg

34
Et eksempel på god traumebevisst praksis er
hentet fra dette arbeidet med bosetting av enslige
mindreårige, men det er like relevant for dere som
jobber med asylsøkere i mottak: En gutt kommer
hjem fra skolen. Han slenger igjen ytterdøra, svarer
ikke når han ønskes velkommen hjem, tramper
opp trappa og smeller igjen døra til rommet sitt.
Han kommer ikke ned til middag og svarer ikke
når de ansatte i boligen ber han komme for å
spise. Irritasjonen bygger seg opp hos de ansatte
som har laget middag: «Hvis du ikke kommer ned
til middag, kan du heller ikke bli med på kino i
kveld!», roper de opp trappa. Ingen reaksjon.
De ansatte stopper opp litt - og undrer seg: Hva
handler dette om? Hva gjør vi? Nekter gutten kino?
En av de ansatte lager te og tar med middag opp til
gutten på rommet: «Jeg ser at du ikke har det bra i
dag. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg vil gjerne høre om
det hvis du vil fortelle. Bare si ifra til meg når du er
klar til å snakke om det.» Og gutten forklarer at rett
før han kom hjem, fikk han gjennom Facebook vite
at hans beste kamerat, som han flyktet sammen
med fra Eritrea til Sudan og Libya, druknet på
overfarten mellom Libya og Italia.
Vi ser av eksempelet at de ansatte gikk fra «refleks
til refleksjon»; fra en umiddelbar følelsesreaksjon
på uakseptabel atferd til undring og spørsmål ved
hva som lå bak guttens oppførsel. Det er dette
som menes med å se og fortolke atferd som
smerteuttrykk. Guro Westgård påpeker samtidig at:
«Det er en misforståelse at traumebevisst omsorg
er grenseløs og at det bare handler om å forstå,
men det er måten vi setter grensene på som blir
viktige. Og vi må spille på lag med ungdommene –
og forstå deres prosjekt.»
Hun fremhever at når man skal jobbe traumebevisst
er det helt nødvendig at ansatte bruker tid på
å bli kjent med seg selv, både hva som er egne
styrker og sårbarheter – og når man blir mest
utfordret. «Fagutvikling handler om selvutvikling»,
sier hun. I en personalgruppe må man verdsette
forskjellighet, se hvordan man utfyller hverandre
og kan samarbeide, og man må «ville hverandre
vel». Dette fundamentet i organisasjonskulturen er
nødvendig for å skape trygghet i personalgruppe – og
trygghet for ungdommene. (jfr. Endringstrekanten,
kapittel 3, side 16.)
Opplevd trygghet
Hensikt:
Få frem betydningen av å tenke trygghet i møte
med ungdommene. Hvordan kan du som ansatt i
mottak skape trygghet for ungdommene når livet
er grunnleggende utrygt? Hva gjør at ungdommene
føler seg trygge? Hva gjør at ungdommene føler
seg utrygge? Dere som har omsorgsansvaret
for ungdom i mottak må tørre å spørre, være
nysgjerrige og være på jakt etter hva som trigger
utrygghet.
Teorigrunnlag/forståelse:
Howard Bath fremhever at hva som er trygt er en
subjektiv følelse som ikke lar seg generalisere.
Det dreier seg om opplevd trygghet. Som ansatt
må du kartlegge hva som oppleves trygt for den
enkelte ungdom, fordi følelsen av utrygghet ofte er
dominerende i deres livsverden.
Se Bath forklare viktigheten av opplevd trygghet. 39
Bath forklarer at det finnes ulike former for
trygghet, og dette er et godt utgangspunkt når
dere som jobber i mottak skal tilrettelegge for
omsorgstilbudet. 40