Traumebevisst og relasjonsbasert omsorg

Et dilemma er helseopplysninger som er taushetsbelagte.
Noe av dette kan løses ved at
ungdommene (sammen med verge/representant
hvis ungdommen er under 18 år), gir tillatelse til å
formidle viktig helseinformasjon. De kan også selv
være med å formidle dette og sine behov knyttet
til egen helse. Det kan bidra til å trygge ungdom
i sårbare overganger. Kjennskap til ungdommene
gjennom god traumebevisst og relasjonell omsorg,
kan bidra til at en har de unge med på laget når noe
skal videreformidles. Noen ganger kan det være
bekymringer som ikke nødvendigvis ungdommene
vil dele eller er enige i. I slike tilfeller må en
selvfølgelig anvende gjeldende lover og regler.
REFLEKSJONSOPPGAVE FOR ANSATTE:
Tenk dere to måneder fram i tid: Dere har fått til en
god flytteprosess for ungdommer med overføring
til nytt mottak eller bosetting i kommune.
1. Hva var det som var medvirkende til at det gikk
bra?
2. Hva har dere fått av idéer til gode overganger og
flytteprosesser?
3. Hvordan sikret dere at behov for helsehjelp ble
ivaretatt og at ungdommene fikk den
oppfølgingen de trengte og hadde krav på?
4. Hva var de største utfordringene?
5. Hva trenger dere hjelp til/samarbeid om/ressurser
til, for å kunne gjennomføre gode flytteprosesser
i fremtiden?
Overganger fra mottak og retur til hjemlandet
For de fleste enslige mindreårige er lettelsen og
gleden over å ha kommet fram til Norge, og et
trygt sted å være, stor. De opplever at de har
nådd sitt mål og at det nye livet i et trygt og godt
land kan starte. Mange av dem bærer med seg
forventninger om at de skal få seg utdannelse,
jobb og hjelpe familien i hjemlandet etterhvert. Det
er store forventninger og for noen en tung bør å
bære. Noen av dem som kommer får etterhvert
opphold og kan starte på veien til et nytt selvstendig
liv, mens andre opplever avslag og må forberede
seg på retur til hjemlandet. Alle har først vært
igjennom både ventetid og usikkerhet. Frykten for
uttransport til hjemlandet er for noen så stor at
de flykter videre før endelig avslag foreligger - eller
straks det kommer. Avisen Fædrelandsvennen
møtte noen ungdommer som valgte å flykte videre
fra mottak i Norge, og til Frankrike. 68
Det sier seg selv at samtaler om retur til hjemlandet
er krevende. Det er mange prosesser den unge skal
igjennom: Knuste drømmer, opplevelse av å svikte
egen familie, frykt for retur til krig og usikkerhet
og opplevelsen av å bli behandlet urettferdig. «Min
venn får bli, hvorfor ikke jeg», er spørsmål en må
forholde seg til.
Derfor er det viktig allerede fra ankomst til Norge
og underveis i mottakoppholdet, å holde oppe de
ulike mulighetene som kan bli resultatet: Et liv i
Norge; midlertidig eller som bosatt, og muligheten
for retur til hjemland. Uansett bør man arbeide
med kontakt og relasjoner i hjemlandet. Samtidig
må man hjelpe den unge til å forstå realitetene
i asylprosessen og eventuelle mulige utfall. Gode
samtaler forutsetter selvfølgelig relasjoner basert
på trygghet og tillit.
Det gir deg som ansatt i mottaket, både du som
har velkomstsamtale og du som er returansvarlig,
et stort ansvar i møtene med ungdommene. Dere
skal både romme og forstå de unges perspektiv og
også være realistiske på hva som kan komme til
å skje. Samtidig har du kanskje lært ungdommene
så godt å kjenne, at det gjør vondt for deg å se at
han eller hun ikke får oppfylt sitt ønske om å få
bli i Norge. Her finner du et eksempel på hvordan
RVTS Sør har jobbet med en gruppe ungdommer
67