I. Joseph Pape - Sauerlandmundart
I. Joseph Pape - Sauerlandmundart
I. Joseph Pape - Sauerlandmundart
Sie wollen auch ein ePaper? Erhöhen Sie die Reichweite Ihrer Titel.
YUMPU macht aus Druck-PDFs automatisch weboptimierte ePaper, die Google liebt.
38<br />
slecht wör. Dogiegen wor weier saggt, do ächten im Platten könn dät-te Fall<br />
sein, use siuerlännske Platt döggte awer nit-tertau.<br />
Un et wor strieten, hien un hiär, un wor ferglieken; dann et wören gelorte<br />
Profässers tüsker us. Do kam mangerlägge annen Dag. Iek wäit alles nit<br />
mer; düt awer wören Hauptpunkte:<br />
De plattduitske Sproke is do, bo ok et Land platt ies, smeidiger un lichter.<br />
Fei Siurlänners wuent in `n Biärgen, do sollt-te Mensken fäster ame Ollen<br />
hallen; un de olle Sproke was näu nit säu smeidig, dai was schärper.<br />
Diärümme finner-mä bei us kain Kind, bat nit Mei un Miek unnerscherre<br />
– wat selwer de olle Wrangel nit hiät leren konnt, wann e ok an Matusalems<br />
Oller kummen ies.<br />
Un bat mer, saggte do bai fan diän Profässers, ime Siurlanne hef-fei<br />
märkwürdigerweise ok näu Sei un Siek, biu de olle Biskop Ulfila unnerschett,<br />
de Duitsken seirdiäm awer tehäupe ferlort het. Dai Unnerschäiunge<br />
sittet awer nit mer säu faste. Bei Sei un Siek, botau fe in der Mertal ok nau<br />
Iärk het, gäiret us miz ärre `m ollen Wrangel. Wat Kiärspels wietet-ät gar nit<br />
mer te unnerschäien.<br />
Säu woren näu fielerlägge andere Inzelhaiten fiärbracht. Im Allge-mainen<br />
– do was alles inne äinig – sint füär `n Früemden et swörreste use<br />
Diftongen, un dai briuke-fei fiel. Dann lurr-et, ärre `t-te Engellänners fan `n<br />
Angelsaxen lort het; Engelsk un Siurlännsk – do stieket näu olle Blautsfrönskop.<br />
Use Diftongen sait siek üewergens sliemer an, ärre se sint. Dann säu guet<br />
ärre: au, ai, ei (de baiden lesten werd scharp schett), eu, u.s.f. sind ok: ue,<br />
ie, iu u.s.f. gans lichte tehäupe te packen; mä marr-et Miul – use Frauluie<br />
segget Mund, un se het recht – alsäu: mä matt-ten Mund men `n wänneg<br />
mer no fiärwes briuken, ärre `t im Häuduitsken noirig ies.<br />
Ne andere bino iäwen säu gräute Beswer füär `n Früemden ies et fiele<br />
Assimiläiren, baf-fei daut. Doinne konn-fei `t met-ten ollen Greichen<br />
opniämen: un do bännege-fei de Konsonanten met, dät se nit te hart opäin<br />
stäutet. Dät ies in der Schrift fake swor weir te giewen, un äiner fan diän<br />
Profässers mainere gwiß met Recht, dät hei ne Gedankenstriek nit te<br />
ferachten un ne gueren Handweiser wör.<br />
Däf-fei säu noge bei diär äisten Sproke ston bliewen sint, hiät füär us<br />
selwer näu den sliemesten Haken: et felt us de Wore füär alles, bat, biu de<br />
Gelerten segget, abstrakt ies, füär alles, bar mä nit sain un failen kann. Do<br />
maite-fei niu läinen oder us op andere Weise behelpen. Säu weit-tät ok füär<br />
de andern Plattduitsken gellet, kümmer-et diän dann awer weier te guere,