Innspill fra fagrådet for habilitering.pdf - Helse Sør-Øst

2.3.4 Ungdom
Habiliteringstjenesten for barn og unge må også forsterke og heve kvaliteten og
systematikken på bistanden til enkelte grupper, spesielt ungdom. Ungdom med
funksjonsnedsettelser har under arbeidet med handlingsplanen ønsker et tydeligere fokus på
læring og mestring og på bistand til å møte de forventingene som livet som voksen stiller dem
overfor (utdannelse, arbeid, egen bolig, partner, osv). Barn og unge med funksjonsnedsettelser
som har en minoritets- eller innvandrerbakgrunn, er også grupper som stiller
habiliteringstjenesten for barn og unge overfor mange utfordringer; praktisk, kulturelt og
kommunikasjonsmessig.
2.3.5 Behandlingslinjer/ habiliteringslinjer
I plan for strategisk utvikling 2009–2020 understrekes det at god kunnskapshåndtering,
helhetlige pasientforløp og kontinuerlig kompetanseutvikling er en forutsetning for god
pasientbehandling av høy kvalitet.
Det har de siste årene kommet ny kunnskap og nyere behandlings- og opptreningsmetoder
innen barnehabiliteringsfeltet. Det har også kommet nye, strukturerte oppfølgningsprogram (f.
eks. CPOP). Det innebærer at hjelpeapparatet har nye muligheter til å bistå barn i bevaring av
eksisterende ferdigheter, utvikling av nye ferdigheter og tilrettelegging av miljøet og
omgivelsene.
I merknader til Forskrift om habilitering og rehabilitering, § 1. Formål med forskriften Annet
ledd nr. 2 står det; ”Tilbudets innhold skal være tydelig og forutsigbart for brukere, pårørende
og personell. Krav om et planmessig tjenestetilbud skal sikre kontinuitet mellom prosessene
for brukere med behov for tjenester i et livsløp perspektiv”.
Ny kunnskap, nye behandlingsmetoder og nye oppfølgingsprogram utgjør en viktig og positiv
utvikling for barna og familiene, men samtidig øker det kravene til ferdigheter og kunnskap
innen barnehabiliteringstjenester på spesialistnivå. Oppfølgingsprogrammene er også relativt
ressurskrevende. Helsedirektoratet er bekymret for at brukergrupper hvor det ikke er utviklet
egne diagnosebaserte oppfølgningsprogram eller oppfølgningsprotokoller, kan stå i fare for å
bli nedprioritert dersom ikke habiliteringstjenesten for barn og unge styrkes ressursmessig.
2.3.6 Alternativ og supplerende kommunikasjon
Språk gir mulighet til å kommunisere, og det bidrar til identitetsdannelse og til å oppleve
tilhørighet i et fellesskap. Ved hjelp av språket lærer man å forstå seg selv og omverdenen.
Språkutvikling er derfor noe av det mest betydningsfulle som skjer i våre liv, og det er helt
avgjørende for vår intellektuelle, sosiale og emosjonelle utvikling. Vanskeligheter med å
kommunisere med andre mennesker får konsekvenser på alle livsområder – uansett
alderstrinn. Tanker forutsetter språk. Språk utvikles i et språkmiljø og læres gjennom bruk.
Med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) menes alle former for kommunikasjon
som støtter eller erstatter vanlig tale for personer som ikke har mulighet for å uttrykke seg
gjennom tale. Opplæringen i alternativ kommunikasjon kan ha en dobbel hensikt; å fremme
eller støtte talen, og sikre en alternativ kommunikasjonsform dersom personen ikke lærer å
snakke. Det finnes ny kunnskap om hvordan man kan bistå barn i å forebygge feilutvikling og
kroppslige feilstillinger, samt samarbeide med, støtte og bistå familien som helhet.
Ut fra internasjonale tall anslår Tetzchner og Martinsen (2002) at det i Norge er ca. 16.000
personer som trenger ASK. Ca. 6480 av dem er barn og ungdommer i alderen 1 – 18 år.
42