Innspill fra fagrådet for habilitering.pdf - Helse Sør-Øst

som retter seg mot atferdsvansker er regulert av Sosialtjenestelovens kapittel 4A med særlig
tilsynsansvar og overprøvingsansvar fra Fylkesmannen.
En lang rekke tilleggsvansker/komorbide tilstander opptrer i først i voksen alder. Dette
omfatter en nevrologiske tilstander (visse former for epilepsi, sansetap, etc.), psykiske lidelser
(angst, depresjon, psykose, rus, suicidalitet) i kombinasjon med atferdsvansker,
muskesykdommer og slitasje. Dette krever forskning og kunnskapsgenerering både om
forekomst, utredningsmetodikk, behandling og tiltak.
Aldring hos personer med utviklingshemning representerer et eget tverrfaglig fagfelt og
forskningsfelt. Tap av ferdigheter, svekket sanseapparat, kognitive utfall der det premorbide
nivået er uklart og andre tilleggstilstander får etter hvert en betydelig større plass ettersom
populasjonen øker i alder. Gjennomsnittlig aldersøkningen for personer med
utvikingshemning har vært sterk de siste tiårene.
Fokuset for forskning og fagutvikling er ulikt for barnehabilitering og voksenhabilitering.
Dette utgjør ulike livsfaser, ulike styrke i familietilknytning og -involvering, ulike sosiale
systemer og hjelpesystemer.
Fagrådet anbefaler at det etableres en ny selvstendig regional enhet innenfor
habiliteringsfaget for voksne (RHAVO) men med faglig og organisatorisk tilknytning til de
regionale forskningsmiljøene og fagmiljø for forskning og fagutvikling. Enheten bør bestå av
en sentral tjenesteenhet, men med ansatte ressursperson (i deltidsstillinger) fra ulike
profesjoner fra hele helseregionen. RHAVO skal ha særlig ansvar for;
o Forsking og fagutvikling, og særig ansvar for å initiere og utvikle forskning
relatert til atferdsvansker og anvendelse av tvang.
o Etter- og videreutdanning
o Informasjonsformidling
o Initiere og drifte fagnettverk
o Informasjonsvirksomhet
o Generere regionale virksomhetsdata
Det anbefales at RHAVO også initierer:
• At habiliteringstjenestene må etablere systemer for lik aktivitetsregistrering og
beskrivelse av ressurssituasjonen for å muliggjøre sammenligning mellom tjenester.
• At kriterier for rett tilprioritert (nødvendig) helsehjelp og kriterier for faglige
standarder for oppfølging av brukergrupper vil samlet kunne fungere som grunnlag
for å sette kvalitetsstandard for tjenestene.
• At andre relevante kvalitetsmål for HAVO også må utvikles.
74