Innspill fra fagrådet for habilitering.pdf - Helse Sør-Øst

ligger også en grunnleggende kunnskap og forståelse av barns og unges funksjonsnedsettelse
og av habiliteringsprosessen som en støtte til barnets/ungdommens egen mestring av
helsemessige, sosiale, psykologiske og pedagogiske utfordringer.
Den fagspesifikke kompetansen til en lang rekke profesjoner har en sentral plass innen
habiliteringsarbeidet. Det tverrfaglige samarbeidet forutsetter at de forskjellige profesjonene
bidrar med sin fagspesifikke bredde og dybdekunnskap, og integrerer dette i en helhet for
brukerne. Helsedirektoratet ser det som viktig at kommunene og helseforetakene legger
forholdene godt til rette for at de ulike fagprofesjonene innen habiliteringsfeltet skal få
muligheter til å videreutvikle den fagspesifikke kompetansen.
Fagråd anbefaler
At det etableres en regional enhet innenfor habiliteringsfaget for barn og unge (RHABU) med
særlig ansvar for;
o Forsking og fagutvikling
o Etter- og videreutdanning
o Informasjonsformidling
o Initiere og drifte fagnettverk
o Generere regionale virksomhetsdata
RHABU opprettes som en ny selvstendig regionalenhet, men med faglig og organisatorisk
tilknytning til de regionale barnemedisinske miljøene og fagmiljø for forskning og
fagutvikling. Enheten bør bestå av en sentral tjenesteenhet, men med ansatte ressursperson (i
deltidsstillinger) fra ulike profesjoner fra hele helseregionen.
I Plan for strategisk utvikling 2009–2020 understrekes det at forskning i Helse Sør-Øst skal
tilstrebe høyeste kvalitet, baseres på samarbeid og god ressursutnyttelse og komme pasientene
til gode. Ressursbruken til forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst skal på lengre sikt (10 år)
øke til 5 % av helseregionens driftsbudsjett.
RHABU skal betjene 2,5 % av barnepopulasjonen (RBUP 5 % av barnepopulasjonen) og det
anbefales at enheten får en bemanning i oppstartsfasen på 10 årsverk på barne- og
ungdomsfeltet som gradvis øker.
RHABU bør basere seg på tverrfaglighet og ha et fokus på hele livssituasjonen til barnet,
ungdommen og familien, og hvordan habiliteringsbistanden fra alle nivåer av hjelpeapparatet
griper inn i denne. Det gjelder tiltak fra det kommunale hjelpeapparatet og fra
spesialisthelsetjenesten. Familie- og brukerperspektivet vil være sentralt i de
kompetansehevende tiltakene. Det er spesielt viktig å ha fokus på de aldersområdene hvor
samhandlingsutfordringene synes å være størst (sped- og småbarn samt ungdom og unge
voksne). Medarbeidere i RHABU’ene bør kunne ha muligheter for å arbeide klinisk.
RHABU bør ha som primæroppgave å styrke kompetansen hos ansatte i
spesialisthelsetjenesten som arbeider med habilitering av barn og unge, og må ha et nært
samarbeid med habiliteringstjenestene for barn og unge og de nasjonale kompetansesentrene
som har ansvar innen fagfeltet. RHABU bør også bidra til kompetansehevende tiltak for
kommunalt ansatte som arbeider med habilitering, men bør i første omgang ha
hovedsatsningen på kompetansehevende tiltak for ansatte i spesialisthelsetjenesten (jf.
satsningen til RBUP). RHABU’ene forutsettes å ha et nært samarbeid med
brukerorganisasjonene.
82