Last ned i fulltekst - Sifo

20
Prismarginer for kjøtt 1989-1999
te produkter over en periode på 10 år. Vi får da et mønster som viser prispåslagenes
variasjon i distribusjonskanalen over tid.
Ved hjelp av disse beregningene kan man følge eventuelle endringer i bruttoprispåslagene
over tid. Dette er en ren kartleggingsstudie, og den vil ikke
kunne si noe om årsakene til de endringene vi ser. Derimot vil endringer i
prispåslagene over tid legge grunnlaget for en videre diskusjon om hva som
har forårsaket de endringene vi ser. Marginberegningene vil da være et godt
utgangspunkt for videre analyser som igjen er nødvendig for å forklare hvilke
prosesser som har forårsaket endringer i prisstrukturen.
Prispåslagsstudien er en videreføring av et tidligere prosjekt, finansiert av
Barne- og familiedepartementet gjennom forskningsmidlene i jordbruksavtalen,
hvor prispåslagene ble presentert i en SIFO-rapport (Strand, 1996). I tillegg
ble det presentert en teoretisk gjennomgang av prisdannelse i en NILFrapport
(Nævdal, 1996). Som del av det pågående prosjektet ble beregninger
av prispåslag på meierivarer publisert i september 2000 (Aas og Strand,
2000).
Mye har skjedd innen matvarebransjen både på 80- og 90-tallet. Viktige stikkord
her er omstruktureringer av samvirket, kjedekonsentrasjon, endringer i
landbrukspolitikken med mer. Det er derfor av stor interesse for de ulike parter
- både jordbruksinteresser, handelsinteresser, myndigheter og ikke minst forbrukerne
- å få kunnskap om virkningen av slike strukturelle endringer i bransjen
på prisstrukturen innen distribusjonskanalen for jordbruksvarer.
Det har, som nevnt innledningsvis, lenge pågått en debatt om prisstrukturen
på norske landbruksvarer. Dette siste året har det særlig vært fokusert på priser
på norske jordbruksvarer sammenlignet med våre naboland. Det er
mange som viser bekymring for handelslekkasjen til Sverige. En rapport fra
SIFO viser at det er særlig mange fra østlandsområdet som handler i Sverige
(Lavik og Dulsrud, 1999). Det vanligste er å kjøpe dagligvarer, og da særlig
kjøtt, samt andre varer som tobakk/sigaretter og alkoholholdige drikker, samt
sjokolade/søtsaker. Rapporten viser at utsalgssteder rett over svenskegrensen
2 har betydelig lavere priser på en rekke typiske grensehandelsvarer. For
de varene som var med, var den gjennomsnittlige forskjellen for kjøttvarene
av stofe og svin rundt 43-44%, meierivarene rundt 24%, lavere langs svenskegrensen
enn i Norge. Samtidig fant en undersøkelse fra NILF at hvis man
sammenligner prisnivået i Sverige og Norge, så var matvareprisene generelt
12% lavere i Sverige (Strøm, 1999). Vår rapport ser nærmere på oppbyggingen
av prisstrukturen på matvarer i Norge samlet.
2 Undersøkelsen viser at utsalgssteder i Göteborg-området har høyere priser enn i Strömstadområdet.