Last ned i fulltekst - Sifo

Innledning og bakgrunn
1.1 Kjøttbransjen
Fra 1999 ble kjøttsamvirket organisert som et landsdekkende samvirkeforetak.
Norsk Kjøtt er eid av 38 000 aktive bønder, med de 8 Gilde-bedriftene
som datterselskaper (Årsmelding 1999 Norsk Kjøttsamvirke). Tidligere har
Norsk Kjøttsamvirke bestått av 9 distriktsorganisasjoner, som til sammen eide
Gilde Norge Ans. Markedsandelene til kjøttsamvirket har en svakere stilling i
markedet enn hvis vi sammenligner med TINE Norske Meieriers markedsandeler
innen meierivarer. Allikevel har Norsk Kjøtt en dominerende stilling i
markedet. For 1999 er andelen til Norsk Kjøtt for 1. håndsomsetning beregnet
å være fra 78% i 1985 til 76% i 1999 (Aktuelle tall i landbruket 2000 og Årsmelding
Norges Kjøtt og Fleskesentral 1985), og 51% av all skåret vare – en
nedgang fra 53% i 1994. For den perioden beregningene gjelder, sto Kjøttsamvirket
også for produsert Goman Norges Kooperative Landsforbund, NKL.
Med Gilde og Goman til sammen, har markedsandelen hos detaljist vært over
50% de siste årene. Dette er klart lavere enn på 1. håndsomsetningen, men
er allikevel ganske dominerende.
Kjøttsamvirkets markedsandel av 1. håndsomsetningen varierer over landet. I
1998 var det svært høye markedsandeler i Østfold, Hedmark, Oppland, Telemark,
Vestfold, Buskerud og i Nord-Norge, mens Hordaland og Sogn og Fjordane
har de laveste andelene. Andelene av 1. håndsomsetningen varierer
også mellom kjøttslagene (Kjøttbransjens Landsforbund 1999).
Det har vært viktig for norsk landbrukspolitikk å regulere kjøttproduksjonen.
Dette har kommet til uttrykk som kontroll av såkalt overproduksjon og mangel
på markedsbalanse. Norsk Kjøtt har rollen som markedsregulator. I den senere
tid er også samarbeidet mellom den enkelte produsent og slakteriet styrket,
med vekt på å planlegge slaktingen i god tid. Selve markedsreguleringen skal
ikke diskuteres her, men det kommenteres at sett fra Norsk Kjøtt sin side var
politikken i første halvdel av 90-tallet vellykket. Da var det mye mindre avstand
mellom avtaleprisene og de faktiske markedsprisene enn det hadde
vært tidligere. På den annen side kan det argumenteres for at bedret kjøpekraft
og reduserte priser førte til økt etterspørsel. Mot slutten av 90-tallet har
derimot overproduksjonen økt igjen. Sammen med innføringen av det nye
reguleringssystemet under WTO-avtalen og nedgang i konsum av lam og
svin, førte dette til en høy eksport i 1999.
21