Last ned i fulltekst - Sifo
Last ned i fulltekst - Sifo
Last ned i fulltekst - Sifo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
42<br />
Prismarginer for kjøtt 1989-1999<br />
Realprisene for matvarer samlet har falt i løpet av perioden, med en økning<br />
igjen de siste par årene. Kjøttvarer samlet har en betydelig realpris<strong>ned</strong>gang<br />
fra 1989 til 1999, men har hatt en svak økning i den senere tid. Gruppen med<br />
kjøttvarer dekker langt flere varer enn vi har med i vår undersøkelse, men<br />
våre varer viser den samme utviklingen. Meierivarene og egg har en betydelig<br />
realprisøkning i løpet av perioden. Fisk kan i mange sammenhenger være et<br />
alternativ til kjøtt, og selv om fisk har hatt en hyggelig prisutvikling, så viser<br />
ikke varer av fisk den samme pris<strong>ned</strong>gangen som kjøttvarene.<br />
Nedgangen i realprisene med over 20 prosent for kjøttvarene reflekterer blant<br />
annet fallende produsentpriser med påfølgende fallende priser i alle ledd.<br />
Prisutviklingen har vært noe forskjellig for forskjellige varer. Kjøttdeig skiller<br />
seg ut som en av enkeltvarene med sterkest pris<strong>ned</strong>gang. For de gruppene<br />
av kjøttvarer som vårt vareutvalg består av, er det stykket svin som har den<br />
sterkeste realpris<strong>ned</strong>gangen. I vårt utvalg er det pålegg og pølser som har<br />
den minste realpris<strong>ned</strong>gangen i løpet av perioden, se vedlegg C. Samtidig<br />
med dette endrer tilskudds- og avgiftspolitikken seg – for tilskudd er det en<br />
bevegelse fra produksjonsavhengige til produksjonsuavhengige tilskudd. I<br />
tillegg øker merverdiavgiften i løpet av perioden. Reallønnen har også økt i<br />
perioden, og det har vært endringer i andre kostnader også.<br />
Vi skal nå se på den samlete virkningen på bruttomarginene på kjøtt. Vi har<br />
delt kjøttvarene i tre grupper. Det vesentlige skillet i våre beregninger går mellom<br />
de kjøttvarene som har ganske lav bearbeidingsgrad, som stykningsdeler,<br />
biffer og deiger. Dette til forskjell fra kjøttvarer med en høyere bearbeidingsgrad,<br />
som pølser og pålegg. Vi vil også få se at det er store forskjeller i prispåslagene<br />
mellom disse gruppene. Innenfor varene med lavere bearbeidingsgrad,<br />
skiller vi også mellom storfe og svin. Det vil si at vi har en hovedgruppe<br />
for storfe, en for svin, og en for pølser og pålegg. Til slutt veier vi varene<br />
sammen for å se på resultatene for kjøtt samlet.<br />
3.2 Hovedresultater for storfe<br />
Vi ser først på andelene i forhold til summen av marginene for stykningsdeler,<br />
biffer og fileter av storfe, for enkelhets skyld kalt stykningsdeler, og deiger av<br />
storfe. Her har vi med varer som flatbiff og kjøttdeig.