Last ned i fulltekst - Sifo

Oppsummering
I Aas og Strand (2000) så vi at i 1989 mottok meierivarene mer produksjonsavhengige
subsidier enn de betalte i avgifter. Faktisk var subsidier fratrukket
avgifter en positiv sum med 7,1% i 1989 (ned fra 21,6% i 1983). Dette falt for
meierivarene til -18,4% i 1999. Det er forskjellene i merverdiavgiftskompensasjonen
som forklarer mye av den store forskjellen i subsidiene og avgiftene
mellom meierivarene og kjøttvarene. I 1989 var merverdiavgiftskompensasjonen
for melk over 20% av detaljprisen inklusive merverdiavgift, i 1983 var den
nesten 50%! Merverdiavgiftskompensasjonen for kjøttvarene har aldri hatt
den samme betydningen for kjøttprisene.
Vi ser at nedgangen i de produksjonsavhengige subsidiene faller sammen
med en betydelig realprisøkning for meierivarene. Realprisøkningen er størst
for de varene som hadde de høyeste merverdiavgiftskompensasjonssatsene.
Kjøttvarene har også opplevd en mindre nedgang i de produksjonsavhengige
subsidiene, men har allikevel hatt en betydelig realprisnedgang i perioden.
Resultatene for meierivarene 5 har en del likhetstrekk med resultatene for
kjøttvarene samlet. Hvis vi ser på perioden 1989-1999, så har produsentens
andel falt, mens TINE NMs andel har steget. Riktignok har detaljhandelens
andel økt med 1 prosentpoeng i løpet av den perioden, i motsetning til nedgangen
for kjøttvarene. Hvis vi ser på resultatene for meierivarene over beregningsperioden
som helhet, fra 1983-1999, så har andelene nesten ikke
endret seg i det hele tatt – spesielt har ikke produsentens andel falt.
Vi vil nå se litt nærmere på våre resultater for kjøtt for hvert enkelt ledd.
Som ventet viser undersøkelsene av kjøttvarene at produsentens andel har
falt i perioden, og dette gjelder for alle varegruppene. Den falt mest for pølser
og pålegg, som er den gruppen som har en nedgang i sin andel av markedet i
tonn. Den falt minst for storfe og deiger. For kjøttdeig, som har vært en vare i
sterk vekst, har produsentens andel faktisk steget med nesten 2 prosentpoeng
over perioden som helhet. Fram til 1998 hadde produsentens andel steget
med 6 prosentpoeng! Dette reflekterer den sterke nedgangen både i realprisen
og den nominelle prisen for lokkevaren kjøttdeig. Den sterkere nedgangen
i summen av de nominelle marginene for kjøttdeig, skyldes den kraftige
nedgangen i de nominelle marginene til detalj og til bearbeiding og distribusjon.
Detaljhandelen viser som ventet en nedgang i sin andel av alle varene samlet
i perioden som helhet. Mesteparten av den nedgangen kom i første halvdel av
90-tallet, og fra 1997 stiger den igjen. Spesielt fra 1998-1999 stiger den mye.
Dette er uventet, gitt den sterke fokuseringen som har vært på lavpriskjedenes
innkjøpsmakt og deres rasjonaliseringsprosesser i distribusjon og handel.
5 Se resultatene av meierivarene i vedlegg C, figur C-1.
55