Last ned i fulltekst - Sifo

34
Regneeksempler for et tenkt produksjonstilfelle hvor:
Prismarginer for kjøtt 1989-1999
100 kilo råvare = 90 kilo vare A + 7 kilo vare B + 3 kilo biprodukt uten verdi
(svinn)
Opplysninger og beregninger:
Vare Mengde Pris pr kilo
Råvare 100 kilo 2 kr
Vare A 90 kilo 5 kr
Vare B 7 kilo 20 kr
Biprodukt 3 kilo O kr
1. Faste bruttomarginer
i kroner
2. Faste bruttomarginer
i prosent
3. Fast råvarekostnad
Bruttomargin i %
av summen av
andelene
Vare A
80,40%
Vare A
66,10%
Vare A
58,80%
Vare B
20,10%
Vare B
66,10%
Vare B
89,70%
Bruttomargin i kr Råvarekostnad pr
kg ferdig vare
Vare A
4,02 kr
Vare A
3,31 kr
Vare A
2,94 kr
Vare B
4,02 kr
Vare B
13,22 kr
Vare B
17,94 kr
Vare A
0,98 kr
Vare A
1,69 kr
Vare A
2,06 kr
Vare B
15,98 kr
Vare B
6,78 kr
Vare B
2,06 kr
Vi har valgt å bruke beregningsmetode 3 – fast råvarepris, og la bruttomargin i
prosent og kroner variere. Dette fordi vi nettopp er ute etter forskjellen i bruttomarginene,
og fordi råvareprisen avspeiler lønnsomheten ved omsetningen
av produktene samlet.
Vi ser at i metode 3 med fast råvarekostnad, så får varen med høyest verdi
også den største bruttomarginen i kroner og i prosent. I visse tilfeller, kunne
denne regnemåten føre til at enkelte varer med lav verdi fikk en negativ margin.
Dette gjenspeiler ganske enkelt det vi diskuterte ovenfor – at råvareprisen
reflekterer den samlete inntjeningen, og noen varer har en høy inntjening,
mens andre har en lav.
Noe annet er det at det til en viss grad er mulig å påvirke hvilken sammensetning
man har av samprodukter. Det finnes forskjellige stykningsmønster, og
det å finne det optimale gjennomsnittet over året kan være avgjørende for