Last ned i fulltekst - Sifo

Beregningsmodeller for kjøttvarene
lønnsomheten til bedriften. For våre beregninger her har vi benyttet gjennomsnittlige
stykningsmønster fra Norsk Kjøtt for grovoppdelingen av slaktet, og
produktkalkylene til det tidligere Prisutvalget for kjøtt. Siden vi bruker en fast
råvarepris, så bruker vi bare stykningsmønstrene til å beregne behovet for
slakt for hvert produkt. Vi kommer nærmere inn på hvordan vi har gjort dette i
regneeksemplene.
2.2.6 Distribusjonskanalen for kjøttvarene
Vi bruker en distribusjonskanal som følger bestemte sentrale arbeidsoppgaver.
Noen kjøttbedrifter dekker mange funksjoner, andre bedrifter er sterkt
spesialiserte og dekker kun en funksjon. Vår distribusjonskanal ser slik ut:
Produsent Dette er egentlig et restledd, for vi trekker ingen innkjøpskostnader
fra produsentens pris for slaktet.
Slakteri Slakting
Stykning Skrotten grovdeles. Både stykningsdeler, som kam,
og såkalt produksjonskjøtt eller sorteringer, kommer
fram her
Bearbeiding og De grovdelte stykningsdelene stykkes videre opp,
distribusjon bearbeidete varer produseres, alt pakkes og
distribueres.
Detaljist Detaljomsetning i dagligvarebutikk
2.2.7 Tilskudd og avgifter
På detaljleddet trekker vi fra merverdiavgiften, som var 20% i begynnelsen av
vår tidsserie, og som økte til 22% i 1993 og videre til 23% i 1995. Alle andre
priser er oppgitt eksklusive merverdiavgift.
På slakterileddet blir kjøttkontrollavgiften og forskningsavgiften betalt. Den
første skal dekke veterinærkostnader. Den andre skal bidra til finansiering av
forskning vedrørende landbruksprodukter, og kreves inn for de fleste landbruksprodukter
unntatt meieriprodukter. Omsetningsavgiften betales også her,
men i våre beregninger har vi lagt omsetningsavgiften til produsentens restledd.
Det er alltid en diskusjon om hvordan omsetningsavgiften skal behandles.
Hensikten med omsetningsavgiften er å bidra med inntekter til å regulere
markedet, og dermed stabilisere produsentprisen. Noe av inntektene bidrar
35