Last ned i fulltekst - Sifo

36
Prismarginer for kjøtt 1989-1999
også til å finansiere Opplysningskontoret for kjøtt. Omsetningsavgiften skal
bidra til produsentenes beste, og skal dekke aktiviteter av felles interesse.
Kjøttbransjen har tidligere i visse perioder mottatt merverdiavgiftskompensasjon/forbrukertilskudd.
Dette tilskuddet var en fast sats pr kilo slakt, i motsetning
til meierivarer som mottok dette tilskuddet for bestemte varer. Denne
ordningen ble avviklet sommeren 1996. Disse tilskuddene var ganske betydelige
for meierivarer, men satsene for kjøttvarene hadde aldri den samme betydningen
for prisen.
Produsentene har av produksjonsavhengige tilskudd mottatt grunntilskudd,
som for svin ble erstattet av en variabel omsetningsavgift i 1991. Dette tilskuddet
kommer administrasjonsmessig til slakterileddet, for så å utbetales til
produsent, på samme måte som for meierivarene. Hensikten med grunntilskuddet
er at det skal bidra til å nå målene for en inntektsutvikling og produksjonsutvikling
som det ikke er mulig alene å få til gjennom markedet, samt
bidra til å redusere prisene på kjøttvarer (Omsetningsrådets sekretariat, Årsrapport
1998).
Vi har ikke tatt med tilskudd som skal utjevne kostnader mellom distrikter, for
eksempel frakttilskuddet for slakt.
2.2.8 Datakilder
Vi bruker observerbare priser fra markedet og effektive satser for tilskudd og
avgifter. Dette betyr blant annet at vi bruker faktisk engrospris for slakt, og
ikke målprisen fra jordbruksavtalen. På detaljistleddet bruker vi priser fra konsumprisindeksen
fra Statistisk sentralbyrå. Det er tilgangen til priser på detaljleddet
som begrenser vareutvalget i vår undersøkelse. Vi har med færre kjøttvarer
av storfe og svin enn det som finnes i vareutvalget i konsumprisindeksen,
dette fordi noen varer - som for eksempel bacon - kan ha store
variasjoner i selve varen. For pølsene og pålegget har vi i tillegg innhentet
priser fra husholdningsundersøkelsen til Gfk Norge. Disse prisene ble oppgitt
for inntil de 5 forskjellige mest omsatte merkene for hver vare. Prisene varierer
til dels svært mye mellom merkene. Vi har derfor også samlet inn netto
grossistpriser for hvert av disse merkene, og kunne slik sett finne prispåslaget
for hvert enkelt merke. Disse påslagene varierer da også mellom merkene. Vi
har kun oppgitt samlete prispåslag i våre beregninger. Vi har videre brukt
maksimalprisene for stykninger, biffer, fileter og sorteringer fra Prisutvalget for
kjøtt, og tilsvarende priser fra Norsk Kjøtt for 1999. Det ble trukket en passende
rabatt fra disse prisene etter samtaler med bransjen. Engrosprisene kommer
også fra Prisutvalget for kjøtt og Norsk Kjøtt for 1999, mens avregningsprisen
til produsent er beregnet av Norsk Kjøtt. Det er tilgangen til grossistpriser
som begrenser dataserien til 1989-1999. De statistiske egenskapene ved
datakildene varierer svært mye. Konsumprisindeksens egenskaper er godt