Last ned i fulltekst - Sifo

24
1.2 Endringer i matsystemet
Prismarginer for kjøtt 1989-1999
Våre beregninger dekker en turbulent tidsperiode for matvaresystemet, fra
1989-1999. I løpet av denne perioden skjer det store endringer i rammebetingelsene
for produksjonen og omsetningen av kjøttvarer, og også store endringer
innenfor matsystemet. Vi vil her komme kort inn på noen faktorer av
betydning for våre beregninger.
Av endringer i rammebetingelser kommer de i landbrukspolitikken og handelspolitikken
høyt opp. Vi vil spesielt nevne overgangen fra produksjonsavhengige
til produksjonsuavhengige støtteformer. For kjøtt har også endringer i
melkekvotene, med blant annet innføring av omsettbare melkekvoter og en
nedgang i melkeproduksjonen, hatt betydning. Omstruktureringen av handelspolitikken
etter Uruguay-runden begrenser nå i sterk grad mulighetene for
eksport til å regulere innenlands markedet, og innføringen av tollsatser åpner
muligheten for mer import i framtiden.
Norsk Kjøtt har endret organisasjonsstruktur for å møte endringene i rammebetingelsene
og konkurransebildet. For private slakterier og skjærebedrifter
har dette til tider vært en ganske tøff periode økonomisk sett. Bearbeidingsleddene
har også gjennomgått store endringer, ikke minst på grunn av endringer
lenger nedstrøms. Utviklingen av Leiv Vidar og omsetningen av pølser
gjennom bensinstasjoner er et godt eksempel. Innføringen av ”private label” i
kjedebutikkene har vært en utfordring for bransjen.
På 80- og 90-tallet gjennomgikk detaljhandelen og grossistvirksomheten i
Norge store endringer – Jacobsen og Dulsrud (1994) har en tidlig gjennomgang
av denne prosessen. Etableringen av lavprisbutikkene på 80-tallet førte
til større fokusering på innkjøpsbetingelsene til dagligvarehandelen. Lavpriskjedene
ekspanderte raskt, og som motsvar startet selvstendige butikker et
innkjøpssamarbeid. På slutten av 90-tallet har 4 grupperinger 99% av det ordinære
dagligvaremarkedet (ACNielsen), og alle gruppene har lavpriskonsepter.
Samtidig har de fleste også super- eller hypermarkedskonsepter. I debatten
ble det snakket om en maktforskyvning fra industrien til detaljhandelen,
men ideen om ”countervailing power” har også blitt kritisert (Dobson and Waterson,
1999). De nye detaljkjedene skulle ”gjøre Norge billigere”, blant annet
ved hjelp av rasjonaliseringsgevinster gjennom omlegging av distribusjon,
innføring av datasystemer og rabattene som ble oppnådd gjennom innkjøpssamarbeidene.
Selv etter lavpriskjedenes vekst på 80-tallet, viser en svensk
undersøkelse med tall fra 1993 at detaljhandelen i Norge hadde den høyeste
bruttoinntekten av Danmark, Finland, Norge og Sverige (Jacobsson et al,
1996).
En nyere undersøkelse viser at det er systematiske prisforskjeller mellom kjedene
(Lavik 2000). I undersøkelsen ble det sett på et større spekter av sammenlignbare
dagligvarer, og prisene innen vareutvalget ble sammenlignet