Pablo Picasso og hans kritikere - Dokumentar.no
Pablo Picasso og hans kritikere - Dokumentar.no
Pablo Picasso og hans kritikere - Dokumentar.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
10 LE MONDE diplomatique – april 2004 april 2004 – LE MONDE diplomatique 11<br />
Overgrep i Afghanistan<br />
RAPPORT: Den amerikanske organisasjonen<br />
Human Rights Watch publiserte 9.<br />
mars en rapport som kraftig kritiserer amerikanske<br />
styrkers fremferd i Afghanistan.<br />
Rapporten forteller om tortur <strong>og</strong> mishandling<br />
av afg<strong>hans</strong>ke fanger <strong>og</strong> sivile. Her er<br />
utdrag fra rapporten. 1<br />
Utilbørlig maktbruk under arrestasjoner:<br />
Amerikanske styrker bruker jevnlig militærmakt<br />
når de utfører arrestasjoner i<br />
Afghanistan, av <strong>og</strong> til uten at det tas tilstrekkelig<br />
hensyn til internasjonal humanitær rett<br />
<strong>og</strong> menneskerettighetserklæringen. Det ser<br />
ut til at amerikanske militære regler beregnet<br />
på stridssituasjoner ofte iverksettes der sivile<br />
arrestasjonsprosedyrer burde gjelde. I tillegg<br />
er det kommet frem at feilaktig <strong>og</strong> mangelfull<br />
etterretning har ført til arrestasjoner<br />
av sivile som ikke har deltatt i stridigheter,<br />
unødvendige sivile dødsfall <strong>og</strong> skader under<br />
arrestasjoner, samt utilbørlig ødeleggelse av<br />
sivile boliger <strong>og</strong> eiendom. Det finnes <strong>og</strong>så<br />
troverdige vitnesbyrd om at amerikanske<br />
styrker har slått <strong>og</strong> mishandlet personer<br />
under arrestasjoner, <strong>og</strong> at afg<strong>hans</strong>ke tropper<br />
som har bistått amerikanerne har mishandlet<br />
lokale innbyggere <strong>og</strong> plyndret hjemmene til<br />
de anholdte.<br />
Ifølge talspersoner for FN i Kabul, har<br />
deres kontor mottatt en rekke klager om<br />
USA-ledede operasjoner i områder sør, sørøst<br />
<strong>og</strong> øst i Afghanistan hvor koalisjonsstyrkene<br />
skal ha brukt utilbørlig makt. I disse klagene<br />
hevdes det ofte at amerikanske styrker er blitt<br />
manipulert av lokale afg<strong>hans</strong>ke styrker, inkludert<br />
lokale afg<strong>hans</strong>ke «fiksere» <strong>og</strong> tolker, at<br />
amerikanske styrker uten å være klar over det<br />
har vært innblandet i lokale rivaliseringer, <strong>og</strong><br />
at de amerikanske styrkenes tilstedeværelse<br />
har gjort det mulig for enkelte afghanere å<br />
presse lokale innbyggere for penger <strong>og</strong> true<br />
sine motstandere. (…)<br />
Personen som var ansvarlig for FNs innsamling<br />
av klager omkring USA-ledede operasjoner<br />
i 2002 uttaler at mange at klagene<br />
omhandlet bruken av «cowboy-lignende overdreven<br />
makt» mot innbyggere «som vanligvis<br />
viser seg å være lovlydige borgere». Denne<br />
personen registrerte tilfeller der amerikanske<br />
styrker «sprengte dører ved hjelp av granater<br />
i stedet for å banke på», <strong>og</strong> hardhendt behandling<br />
av kvinner <strong>og</strong> barn.<br />
Human Rights Watch er spesielt bekymret<br />
over bruken av såkalt suppressing fire under<br />
arrestasjoner – det vil si vilkårlig, massiv<br />
<strong>og</strong> vedvarende skyting for å lamme mulige<br />
fiendtlige styrker. Human Rights Watch<br />
mener at bruken av denne typen skyting (uten<br />
at fienden har åpnet ild) ikke hører hjemme<br />
under arrestasjoner i boligområder hvor det<br />
ikke foregår stridigheter mens operasjonen<br />
pågår.<br />
Ahmed Khan <strong>og</strong> <strong>hans</strong> sønner:<br />
En natt sent i juli 2002 ble Ahmed K<strong>hans</strong><br />
hjem raidet av amerikanske styrker. Han bor<br />
i Zurmat-distriktet i Paktia-provinsen. Dette<br />
distriktet er ikke fullstendig stabilt, men er<br />
under tett kontroll av USA-allierte afg<strong>hans</strong>ke<br />
styrker – dette var tilfelle <strong>og</strong>så i juli<br />
2002. Mens raidet pågikk, ble Ahmed Khan<br />
arrestert sammen med sine to sønner på 17<br />
<strong>og</strong> 18 år. En lokal gårdbruker døde som følge<br />
av skuddveksling under arrestasjonen, <strong>og</strong> en<br />
kvinne i et nabohus ble såret. Human Rights<br />
Watch snakket med flere naboer <strong>og</strong> andre<br />
vitner til operasjonen, som Ahmed Khan<br />
beskrev slik:<br />
Det var i innhøstingstiden. Gårdbrukerne<br />
sov ved høysåtene… Det var omtrent<br />
klokka ni om kvelden. Vi hadde lagt oss,<br />
men sov ikke ennå… Plutselig hørte vi<br />
masse bråk. Huset ristet, tårnene [hjørnene<br />
på huset] var truffet… Operasjonen<br />
hadde startet. Det kom <strong>no</strong>en helikoptre, vi<br />
kunne høre at de sirklet rundt <strong>og</strong> skjøt med<br />
automatvåpen. Det var et e<strong>no</strong>rmt leven. Vi<br />
hørte <strong>og</strong>så eksplosjoner. Ett av tårnene ble<br />
ødelagt, <strong>og</strong> de sprengte hull i veggen.<br />
Ifølge Ahmed Khan gjemte han <strong>og</strong> familien<br />
seg på soveromsgulvet i andre etasje mens<br />
skytingen pågikk. Vinduer <strong>og</strong> dører i huset ble<br />
skutt i stykker. Naboene sa de så helikoptre<br />
skyte på huset <strong>og</strong> området rundt det. Ahmed<br />
Khan beskrev hvordan de amerikanske styrkene<br />
trengte seg inn i huset mens de fortsatt<br />
skjøt med våpnene sine:<br />
Jeg så ut gjen<strong>no</strong>m de knuste vinduene her <strong>og</strong><br />
så at det var mange soldater utenfor. De skjøt<br />
mot døra [inngangsdøra], åpnet den <strong>og</strong> kom<br />
opp disse trappene. De kom inn gjen<strong>no</strong>m vinduene…<br />
De tok seg inn i huset gjen<strong>no</strong>m vinduene<br />
som var knust av skytingen <strong>og</strong> eksplosjonene.<br />
De kom opp på rommet vårt, sparket<br />
inn døra <strong>og</strong> gikk inn med lykter <strong>og</strong> maskingevær.<br />
De ga oss signal om å løfte armene. Det<br />
var ingen afghanere sammen med dem, ingen<br />
som snakket pasjtun. Senere så vi en tolk nede<br />
på gårdsplassen… Så bandt de<br />
fast mennenes hender <strong>og</strong> sa til<br />
kvinnene at de skulle gå ut på<br />
gårdsplassen. De tok oss ut<br />
dit <strong>og</strong>så.<br />
Deretter begynte troppene,<br />
inkludert afg<strong>hans</strong>ke soldater, å<br />
gjen<strong>no</strong>msøke huset, <strong>og</strong> brukte<br />
våpnene sine til å få opp låser.<br />
De [amerikanske soldater] fikk kvinnene til<br />
å gå til det andre huset [på andre siden av<br />
gårdsplassen]. Så gjen<strong>no</strong>msøkte de huset. De<br />
knuste alle vinduene, rev dørene av skapene.<br />
De skjøt bokser åpne <strong>og</strong> veltet dem rundt…<br />
[Senere] trakk de hetter over hodene på<br />
oss, <strong>og</strong> førte oss ut. Vi ble løftet opp, inn i et<br />
helikopter. Jeg kunne høre rotorene. Vi var i<br />
helikopteret lenge… Jeg vet ikke hvor lenge.<br />
Senere fikk jeg vite at jeg var i Bagram.<br />
Etter angrepet ble liket av en lokal landarbeider,<br />
Niaz Mohammad, funnet. En nabo<br />
fortalte Human Rights Watch:<br />
[Senere] fant vi liket av en mann som var<br />
drept. Det var Niaz Mohammad. Han hadde<br />
en kule i foten, <strong>og</strong> en i ryggen. Den hadde gått<br />
inn i ryggen <strong>hans</strong> <strong>og</strong> kommet ut rett ved hjertet.<br />
Han ble funnet i nærheten av mølla.<br />
Ahmed Khan <strong>og</strong> <strong>hans</strong> naboer fortalte Human<br />
Rights Watch at Niaz Mohammad hadde<br />
sovet utendørs, ved haugene av innhøstet<br />
hvete, for å passe på at ingen kom <strong>og</strong> stjal<br />
avlingen. (…)<br />
Ahmed K<strong>hans</strong> familie sa at de hadde mistet<br />
mange av sine mest verdifulle eiendeler i<br />
løpet av den natten huset deres ble raidet.<br />
Amerikanske styrker inndro <strong>no</strong>en bøker <strong>og</strong><br />
fire automatvåpen, som de senere leverte<br />
tilbake til Ahmed Khan, da han <strong>og</strong> tenåringssønnene<br />
<strong>hans</strong> ble løslatt. Men Ahmed Khan<br />
fortalte at andre eiendeler fortsatt var borte:<br />
De stjal alle mine eiendeler… Jeg vet ikke<br />
hvem de var. Amerikanerne leverte tilbake<br />
<strong>no</strong>en ting til oss, men mange smykker forsvant.<br />
Kvinnene var i det andre rommet. De<br />
så ingenting… Amerikanerne kan ha tatt<br />
smykkene, eller afghanerne kan ha gjort<br />
det. Jeg vet ikke. Jeg mistet mange eiendeler.<br />
Jeg vet ikke hva som ble borte den<br />
«Det aller verste med<br />
hele opplevelsen var<br />
da de tok bilder av<br />
oss, <strong>og</strong> vi var helt<br />
nakne.»<br />
Mohammad Naim<br />
natta. Mange smykker ble tatt. (…)<br />
Vilkårlige eller feilaktige arrestasjoner <strong>og</strong><br />
ubegrenset varetekt:<br />
Amerikanske styrker i Afghanistan tar jevnlig<br />
til fange soldater <strong>og</strong> sivile som har tatt til<br />
våpen mot amerikanske <strong>og</strong> afg<strong>hans</strong>ke styrker<br />
<strong>og</strong> koalisjonsstyrker. Dette skjer både under<br />
kamp <strong>og</strong> fengslingsoperasjoner. Likevel<br />
arresterer amerikanske styrker regelmessig<br />
sivile som ikke har deltatt direkte i kamphandlinger,<br />
<strong>og</strong> av <strong>og</strong> til i situasjoner der<br />
arrestasjonen virker vilkårlig eller basert på<br />
dårlig eller feilaktig etterretning.<br />
Amerikanske styrker anholder av <strong>og</strong> til<br />
alle menn i militær alder som befinner seg<br />
i nærheten av et område hvor det foregår en<br />
operasjon. Andre ganger ser det ut til at personer<br />
arresteres fordi amerikanske ansvarshavende<br />
har bestemt at de utgjør en sikkerhetsrisiko<br />
eller er nyttige i etterretningsøyemed<br />
– for eksempel religiøse ledere eller lokale<br />
stammeledere som kan ha politiske bånd til<br />
Taliban, eller sivile som er observert i nærheten<br />
av åsteder for nylige angrep. Human<br />
Rights Watch har intervjuet mange afghanere<br />
som er blitt arrestert for rett <strong>og</strong> slett å ha vært<br />
på feil sted til feil tid.<br />
For mange av disse mennene er arrestasjon<br />
starten på en prøvelse som kan innbære slag<br />
<strong>og</strong> andre former for mishandling, gjentatte<br />
<strong>og</strong> tilsynelatende vilkårlige<br />
avhør, <strong>og</strong> fangenskap i uker<br />
<strong>og</strong> måneder uten rett til besøk<br />
av familie. Når de til slutt blir<br />
løslatt, kommer mange hjem<br />
til et hus som er plyndret av<br />
afg<strong>hans</strong>ke tropper.<br />
I slutten av mai 2002 raidet<br />
amerikanske styrker to<br />
hjem i landsbyen Karmati i<br />
nærheten av byen Gardez. De arresterte fem<br />
afg<strong>hans</strong>ke menn, som alle senere ble løslatt<br />
<strong>og</strong> vendte tilbake til hjembyen. Ifølge vitner<br />
benyttet de amerikanske styrkene helikoptre<br />
<strong>og</strong> fly for å patruljere område,t <strong>og</strong> de skal ha<br />
iverksatt «suppressing fire». Raidet fant sted<br />
i et område som utelukkende besto av boliger,<br />
<strong>og</strong> det finnes ikke bevis for at de amerikanske<br />
styrkene møtte <strong>no</strong>en form for motstand.<br />
Kirmati var på dette tidspunktet, <strong>og</strong> er fortsatt,<br />
kontrollert av afg<strong>hans</strong>ke styrker alliert<br />
med amerikanerne.<br />
Fem personer ble anholdt: Mohammed<br />
Naim <strong>og</strong> <strong>hans</strong> bror Sherbat, Ahmaddullah<br />
<strong>og</strong> <strong>hans</strong> bror Amanullah, samt Khoja<br />
Mohammad. Mohammad Naim beskrev raidet<br />
slik:<br />
Det var seint på kvelden, etter midnatt.<br />
Plutselig hørte vi masse bråk, veldig høyt,<br />
forvirrende… Jeg gikk ut på gårdsplassen.<br />
Plutselig var det en mann der, han rettet et<br />
gevær mot meg. Så jeg overga meg.<br />
Mohammad Naims bror fortalte en lignende<br />
historie. Brødrene Ahmaddullah <strong>og</strong><br />
Amanullah ble arrestert i et hus like ved. En<br />
annen landsbybeboer, Khoja Mohammad, ble<br />
arrestert da han kom ut av huset sitt for å se<br />
hva som foregikk i de andre husene. (…)<br />
De fem mennene ble brakt til Bagram.<br />
Mohammad Naim beskrev hva som skjedde<br />
etter at de landet:<br />
Vi ble kastet inn i et rom, med ansiktene ned<br />
mot golvet. Vi ble værende der en stund. Så<br />
kom de <strong>og</strong> løftet meg opp <strong>og</strong> førte meg et eller<br />
annet sted. De tok av meg bindet for øynene.<br />
Jeg så at jeg var alene. Det var <strong>no</strong>en andre<br />
mennesker i rommet, men jeg var den eneste<br />
fangen.<br />
Jeg lå på gulvet, <strong>og</strong> en mann sto over meg.<br />
Han hadde en fot på ryggen min. Akkurat da<br />
var det en tolk i rommet. Han spurte meg,<br />
«hva heter du?», <strong>og</strong> jeg svarte. De tvang meg<br />
til å ta av meg alle klærne, så jeg var naken.<br />
De tok bilder av oss, nakne. Så fikk vi nye<br />
klær, som var mørkeblå.<br />
En mann kom inn, han hadde en plastpose. Så<br />
dro han hånden gjen<strong>no</strong>m håret mitt, ristet det.<br />
Så rev han ut litt av håret mitt <strong>og</strong> litt av skjegget,<br />
<strong>og</strong> puttet det i posen… Det aller verste<br />
med hele opplevelsen var da de tok bilder av<br />
oss, <strong>og</strong> vi var helt nakne. Helt nakne. Det var<br />
fullstendig ydmykende.<br />
Ifølge Mohammed Naim <strong>og</strong> Sherbat, var<br />
avhørene i Bagram de påfølgende dagene<br />
ekstremt generelle, <strong>no</strong>e som tydet på at de<br />
amerikanske etterforskerne ikke ante hvem<br />
de to brødrene var:<br />
Under avhørene spurte de oss, «Hvem er<br />
dere?», «Hva gjør dere?». Jeg sa til dem:<br />
«Jeg er slakter. Jeg er bare en slakter med<br />
en butikk i landsbyen.» De viste meg bilde av<br />
Khoja Mohammad [en av de andre arresterte<br />
fra landsbyen] <strong>og</strong> spurte meg om jeg kjente<br />
han. «Selvfølgelig kjenner jeg han – han er<br />
naboen min,» sa jeg. (…)<br />
Etter seksten dager i varetekt, hvorav seks<br />
dager med avhør, ble de fem mennene løslatt.<br />
Said Sherbat fortalte:<br />
Da de løslot oss, kom en amerikaner <strong>og</strong> sa<br />
via tolk: «Vi beklager. Vi beklager på vegne av<br />
Amerika <strong>og</strong> <strong>og</strong>så på vegne av president Bush.<br />
Vi beklager.» De sa de ville hjelpe oss ved å<br />
gi oss erstatning for det som hadde skjedd. De<br />
sa vi skulle få hjelp. Men det fikk vi aldri.<br />
Så satte de på oss hetter igjen, plasserte oss<br />
i helikopteret, <strong>og</strong> fraktet oss til Gardez. Da<br />
vi landet i Gardez, kjørte de oss videre i en<br />
lastebil. Vi ba dem stoppe før vi kom til landsbyen<br />
vår, vi ville gå den siste strekningen til<br />
fots. Tolken ga oss omtrent tretti tusen [gamle]<br />
aghanis [omtrent 70 amerikanske cent] så vi i<br />
alle fall kunne kjøpe oss litt te. (…)<br />
CIAs interneringssentre:<br />
CIA-agenter har vært virksomme over hele<br />
Afghanistan siden rett etter 11. september<br />
2001, <strong>og</strong> ledet etterretnings- <strong>og</strong> militæroperasjoner.<br />
CIA disponerer et høyt bevoktet<br />
operasjonssenter i Kabul, i bydelen<br />
Ariana Chowk. Sentret er omgitt av en 13<br />
meter høy mur, piggtråd <strong>og</strong> vakttårn. CIA<br />
kontrollerer <strong>og</strong>så et eget avhørs- <strong>og</strong> fengselsanlegg<br />
ved Bagram flybase, selv om<br />
USA aldri offisielt har innrømmet dette.<br />
Det er nærmest umulig å vite hvem som<br />
holdes fanget her <strong>og</strong> hvor lenge, hvordan<br />
fengslingsforholdene er, samt grunner til<br />
løslatelse eller overføring til andre USAkontrollerte<br />
anlegg.<br />
Human Rights Watch har intervjuet en<br />
tidligere fange, som tidligere var høyt plassert<br />
i Taliban-styret. Han ble holdt fanget<br />
ved et ukjent anlegg i nærheten av Kabul<br />
i åtte måneder, bevoktet av afg<strong>hans</strong>ke soldater,<br />
men avhørt av amerikansk personell<br />
kledd i sivil. Siden alt amerikansk militært<br />
personell har ordre om å gå i uniform<br />
i Afghanistan, er det mulig at de som<br />
utførte avhørene var fra CIA. Denne tidligere<br />
Taliban-lederen fortalte at det <strong>og</strong>så var<br />
andre fanger i den samme bygningen: han<br />
hørte stemmene deres, <strong>og</strong> vakter som snakket<br />
om andre fanger i korridoren utenfor<br />
cella <strong>hans</strong>. Han fortalte at han samarbeidet<br />
med amerikanerne <strong>og</strong> at han ikke ble dårlig<br />
behandlet. Han tror han ble holdt ved et<br />
afg<strong>hans</strong>k interneringssenter i Shashdarakområdet<br />
i Kabul eller ved CIAs Ariana<br />
Chowk-anlegg. (…)<br />
Lovens standarder for fengsling av sivile <strong>og</strong><br />
soldater i Afghanistan:<br />
Internasjonal humanitær rett skal gir beskyttelse<br />
til alle personer som er brakt i varetekt<br />
i situasjoner med væpnet konflikt. Siden<br />
Hamid Karzais regjering ble etablert, har de<br />
vedvarende kamphandlingene i Afghanistan<br />
blitt betraktet som en «ikke-internasjonal»<br />
konflikt, altså en intern væpnet konflikt.<br />
Personer som blir arrestert under en intern<br />
konflikt skal behandles i henhold til artikkel<br />
3 i Genève-konvensjonen, gjeldende internasjonal<br />
humanitær rett, samt menneskerettighetserklæringen.<br />
Under en intern konflikt kan personer som<br />
blir pågrepet for å ha deltatt i væpnet konflikt<br />
tiltales for å ha tatt til våpen mot regjeringen.<br />
Dette er annerledes enn i en internasjonal<br />
væpnet konflikt, hvor soldater vanligvis har<br />
rett til «den stridendes privilegium», som<br />
beskytter dem mot tiltale for delaktighet<br />
i kampene. Dette betyr at den afg<strong>hans</strong>ke<br />
regjeringen kan reise tiltale mot personer som<br />
pågripes i dag, for brudd mot afg<strong>hans</strong>k lov.<br />
Slike saker må imidlertid prøves for domstoler<br />
som oppfyller internasjonale krav til<br />
rettferdig rettergang.<br />
Personer som pågripes uten å ha deltatt<br />
direkte i kamper, må anklages for kriminelle<br />
forhold eller løslates. Ifølge menneskerettighetene<br />
har disse personene rett til juridisk<br />
hjelp, <strong>og</strong> saken deres skal prøves for en upartisk<br />
<strong>og</strong> uavhengig domstol. I en situasjon med<br />
erklært unntakstilstand, kan <strong>no</strong>en av disse kravene<br />
delvis falle bort, men dette skal «strengt<br />
begrenses til det situasjonen krever». Retten<br />
til en rettferdig rettergang <strong>og</strong> en uavhengig<br />
<strong>og</strong> upartisk domstol kan for eksempel aldri<br />
oppheves.<br />
USA hevder fremdeles at det foregår en<br />
internasjonal væpnet konflikt i Afghanistan.<br />
Selv om dette skulle være tilfelle, ville amerikanernes<br />
behandling av fanger fortsatt være i<br />
strid med internasjonal lov. Under internasjonale<br />
væpnede konflikter kan sivile anholdes<br />
av «nødvendige sikkerhetsårsaker», men de<br />
kan ikke holdes på ubestemt tid. Den fjerde<br />
Genève-konvensjonen tillater fengsling «bare<br />
dersom dette er absolutt nødvendig av hensyn<br />
til den anholdende maktens sikkerhet.» Selv<br />
da har arrestanten rett til å få fengslingen «så<br />
fort som mulig» prøvd for en domstol eller<br />
et råd den anholdende makten har etablert til<br />
dette formål. Dette betyr at de fleste regler<br />
som gjelder for ikke-internasjonale konflikter<br />
<strong>og</strong>så gjelder for internasjonale konflikter.<br />
Gjen<strong>no</strong>m å se bort fra disse reglene, bryter<br />
USA internasjonal lov.<br />
Dårlig behandling av fanger:<br />
Human Rights Watch har mottatt troverdig<br />
informasjon om dårlig behandling av fanger<br />
ved interneringssenteret i Bagram. Det ser ut<br />
til at behandlingen av internerte personer var<br />
spesielt hard i løpet av de første månedene<br />
etter at USA opprettet dette senteret mot slutten<br />
av 2001.<br />
To personer som ble holdt fanget i Bagram<br />
i mars 2002 (<strong>og</strong> som senere ble sendt til<br />
Guantanamo-basen <strong>og</strong> til slutt løslatt <strong>og</strong> sendt<br />
hjem igjen) beskrev overfor Human Rights<br />
Watch hvordan de ble holdt i ei celle i flere<br />
uker, en gruppe mennesker sammen, i bare<br />
undertøyet. Ifølge de to mennene, ble det satt<br />
opp lyskastere utenfor cella, <strong>og</strong> amerikanske<br />
soldater byttet på å holde fangene våkne ved<br />
å slå løs på metallveggene med batonger.<br />
Fangene fortalte at de var vettskremte <strong>og</strong> forvirrede<br />
på grunn av søvnberøvelse, <strong>no</strong>e som<br />
skal ha pågått i flere uker. De sier at de under<br />
avhør ble tvunget til å stå oppreist i lange<br />
perioder med skarpt lys rett inn i øynene.<br />
De ble fortalt at de ikke ville bli forhørt før<br />
de hadde stått ubevegelige i en time, <strong>og</strong> de<br />
fikk ikke engang lov til å røre på hodet. Hvis<br />
de likevel bevegde seg, sa avhørslederne at<br />
«klokka ble nullstilt». Bakenfor lyset <strong>og</strong> via<br />
tolker, skrek amerikansk personell spørsmål<br />
til fangene.<br />
To andre fanger som ble holdt i Bagram<br />
mot slutten av 2002 fortalte en reporter fra<br />
New York Times om hvordan de ble lenket<br />
fast stående, nakne, i flere uker<br />
om gangen. De ble nektet søvn<br />
<strong>og</strong> <strong>no</strong>en ganger slått.<br />
En reporter tilknyttet Associated<br />
Press intervjuet to fanger som<br />
ble holdt i Bagram mot slutten<br />
av 2002 <strong>og</strong> i begynnelsen av<br />
2003: Saif-ur-Rahman <strong>og</strong> Abdul<br />
Qayyum. Qayyum ble arrestert<br />
i august 2002, <strong>og</strong> Rahman i desember 2002.<br />
Begge ble holdt fanget i mer enn to måneder.<br />
De to mennene, som ble intervjuet uavhengig<br />
av hverandre, beskrev lignende opplevelser<br />
i fengslingsperioden: de ble nektet søvn,<br />
tvunget til å stå oppreist i lange perioder, <strong>og</strong><br />
fikk ydmykende bemerkninger fra kvinnelige<br />
soldater.<br />
Rahman sa at han tilbrakte den første<br />
natten i fangenskap i ei iskald celle, han<br />
ble kledd naken <strong>og</strong> fikk kaldt vann helt over<br />
seg. Han tror han befant seg på en militærbase<br />
i Jalalabad på dette tidspunktet. Senere, i<br />
Bagram, fortalte han at amerikanske soldater<br />
tvang ham til å ligge på gulvet, naken, holdt<br />
nede ved hjelp av en stol. Han fortalte <strong>og</strong>så<br />
at han hele tiden var lenket fast, <strong>og</strong>så mens<br />
han sov, <strong>og</strong> fikk ikke lov til å snakke med<br />
andre fanger. Qayyum <strong>og</strong> Rahman hadde forbindelser<br />
til en lokal kommandant i Kunar-<br />
Forhørsledere<br />
fra militæret<br />
<strong>og</strong> CIA bruker<br />
søvnberøvelse<br />
som metode.<br />
<strong>Pablo</strong> <strong>Picasso</strong>: Mann med en gitar (1911/13)<br />
provinsen, Rohullah Wakil, som ble valgt<br />
inn i storrådet Loya Jirga i Kabul i 2002.<br />
Han ble arrestert i august 2002, <strong>og</strong> er fortsatt<br />
fengslet.<br />
Ifølge personer som er løslatt fra Bagramfengslet,<br />
straffer amerikanerne fanger når<br />
de bryter reglene. Det kan dreie seg om at<br />
man snakker til en annen fange eller roper<br />
til vaktene. Fangene blir tatt ut,<br />
i lenker, <strong>og</strong> tvunget til å holde<br />
armene over hodet. Lenkene<br />
blir så hengt over en dør, slik at<br />
de ikke kan ta armene ned. Slik<br />
beordres de til å stå i flere perioder<br />
på to timer om gangen. En<br />
fange som ble intervjuet hadde<br />
selv gjen<strong>no</strong>mgått en slik straff,<br />
<strong>og</strong> forteller om store smerter i<br />
armene. (…)<br />
Flere amerikanske ansvarshavende har uttalt seg<br />
a<strong>no</strong>nymt til media <strong>og</strong> bekreftet at forhørsledere fra<br />
militæret <strong>og</strong> CIA bruker søvnberøvelse som metode,<br />
<strong>og</strong> at fanger <strong>no</strong>en ganger må stå eller knele i<br />
timevis med svarte hetter over hodet eller briller<br />
med svartmalte glass, i smertefulle stillinger.<br />
I mars 2003 fortalte en amerikansk<br />
ansvarshavende til en New York Times-reporter<br />
at Omar Faruq, en fange ved Bagram-basen<br />
som ble påstått å ha nære bånd til Osama bin<br />
Laden, ble utsatt for avhør som «ikke var<br />
virkelig tortur, men så nært opp til det man<br />
kommer.» Den amerikanske representanten sa<br />
at Faruq fikk svært lite mat <strong>og</strong> ble utsatt for<br />
lys- <strong>og</strong> søvnberøvelse, langvarig isolasjon <strong>og</strong><br />
romtemperaturer fra 38 ned til -12° C.<br />
Den samme måneden fortalte amerikanske<br />
ansvarshavende en annen reporter fra New<br />
York Times om avhørene av Abu Zubaydah,<br />
mistenkt for å være al-Qaida-leder. Han ble<br />
arrestert i mars 2003 <strong>og</strong> sannsynligvis holdt<br />
i Bagram. Abu Zubaydah ble skutt i brystet,<br />
lysken <strong>og</strong> hoften da han ble tatt til fange i<br />
Pakistan, <strong>og</strong> ifølge en av de intervjuede amerikanerne<br />
skal forhørsledere senere ha manipulert<br />
med den smertestillende medisinen<br />
<strong>hans</strong> da de avhørte ham. Militære forhørsledere<br />
uttalte følgende til Wall Street Journal:<br />
Forhørsledere kan <strong>og</strong>så spille på fangenes<br />
fobier, for eksempel redsel for rotter eller<br />
katter. De kan <strong>og</strong>så gi seg ut for å være forhørsledere<br />
fra land som er kjent for bruk av<br />
tortur, eller true med å sende fangene til et<br />
slikt land. Fanger kan bli avkledd, barbert<br />
under tvang, <strong>og</strong> fratatt religiøse objekter eller<br />
toalettsaker. (…)<br />
Dødsfall i amerikansk fangenskap<br />
To afghanere døde i fangenskap ved Bagram<br />
flybase i desember 2002. Begge dødsfallene<br />
ble konstatert som drap av amerikanske militærleger<br />
som utførte obduksjon.<br />
Den ene av de to avdøde fangene, Dilawar,<br />
var 22 år gammel <strong>og</strong> fra det sørøstlige<br />
Afghanistan, i nærheten av byen Khost. Han<br />
døde 10. desember 2002 som følge av «skader<br />
påført gjen<strong>no</strong>m stump vold mot nedre<br />
kroppsdeler som medførte komplikasjoner<br />
av kransarteriesykdom», i følge dødsattesten<br />
<strong>hans</strong>. New York Times skaffet seg tilgang til<br />
denne attesten, som ble skrevet av en patol<strong>og</strong><br />
knyttet til militæret.<br />
Den andre avdøde fangen. Mullah<br />
Habibullah, var rundt 30 år gammel <strong>og</strong> kom<br />
fra den sørlige provinsen Oruzgan. Han døde<br />
tidligere, 3. desember 2002. En militær talsmann<br />
ved Bagram-basen bekreftet overfor<br />
reportere fra New York Times at en militærpatol<strong>og</strong><br />
hadde konstatert Mullah Habibullahs<br />
død som drap. Dødsårsaken var «lungeemboli<br />
[blodpropp i lungene] som følge av skader<br />
påført gjen<strong>no</strong>m stump vold mot bena.» Begge<br />
militærlegene ble kontaktet av Human Rights<br />
Watch i <strong>no</strong>vember <strong>og</strong> desember 2003, men<br />
avslo å la seg intervjue. (…)<br />
Lovens standarder angående fysisk<br />
behandling av fanger:<br />
Forbudet mot mishandling <strong>og</strong> tortur av fanger<br />
er grunnleggende både i internasjonal humanitær<br />
rett <strong>og</strong> menneskerettighetserklæringen.<br />
(…)<br />
Mens internasjonal lov tillater disiplinering <strong>og</strong><br />
straff av fanger som bryter nødvendige regler,<br />
må slik straff ilegges av retten eller av en administrativ<br />
instans med slik myndighet. Tortur eller<br />
annen mishandling skal aldri finne sted. (…)<br />
Langvarig fastlenking av fanger strider mot<br />
forbudet mot mishandling i internasjonal<br />
lov, <strong>og</strong> kan betraktes som en form for tortur.<br />
Spesialrapportøren for tortur har gjentatte<br />
ganger <strong>og</strong> i ulike sammenhenger betegnet<br />
langvarig fastlenking som et eksempel på<br />
tortur. FNs generalsekretær har <strong>og</strong>så referert<br />
til dette som et eksempel på en forbudt torturmetode.<br />
Langvarig søvnberøvelse <strong>og</strong> kulde kan<br />
<strong>og</strong>så stride mot forbudene i internasjonal<br />
lov mot mishandling, <strong>og</strong> kan betraktes som<br />
en form for tortur. Det amerikanske utenriksdepartementet<br />
har i sin rapport «Country<br />
Reports on Human Rights Practices» gjentatte<br />
ganger inkludert søvnberøvelse <strong>og</strong> kulde<br />
blant eksemplene på tortur.<br />
1 Rapporten, som har tittelen «Enduring Freedom. Abuses<br />
by US Forces in Afghanistan», er tilgjengelig i sin helhet<br />
på hrw.org/reports/2004/afghanistan0304/