diplomatique LE MONDE - Dokumentar.no
diplomatique LE MONDE - Dokumentar.no
diplomatique LE MONDE - Dokumentar.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
24 <strong>LE</strong> <strong>MONDE</strong> <strong>diplomatique</strong> – juni 2005<br />
POLITISK BUDSKAP OM TRYGGHET OG SIKKERHET<br />
«Vellykket» innvandrer<br />
MEDIA: Stadig fl ere avisartikler representerer en ny type<br />
diskurs hvor man vurderer innvandreres «vellykkete integrasjon»<br />
ut fra den øko<strong>no</strong>miske og sosiale statusen vedkommende<br />
har oppnådd. Stadig mer utbredt hører vi nå om «sangeren»,<br />
«komikeren», «stjernen» eller «idrettshelten». Men budskapet<br />
i artiklene om de vellykkede innvandrerne ser ut til å være<br />
at innvandring generelt innebærer en trussel: en trussel mot<br />
sysselsettingen («den arbeidsledige innvandreren»), en politisk<br />
og sosial trussel mot staten og befolkningen («den terroristiske<br />
innvandreren», «barbaren»), en demografi sk trussel («den<br />
invaderende innvandreren») og en religiøs og kulturell trussel<br />
(«den muslimske innvandreren»).<br />
MATHIEU RIGOUSTE<br />
Institut Maghreb Europe, Université Paris 8.<br />
Det finnes små ord med et vell av<br />
skjulte betydninger. Et av dem er<br />
det helt spesielle «men» som siden<br />
begynnelsen av 90-tallet har dukket<br />
opp i stadig flere franske avisartikler.<br />
1 Det er verdt å dvele ved dette<br />
ille ordet, og hvordan det binder<br />
ammen mediefremstillinger av<br />
innvandreren» og de dominerende<br />
alemåtene om temaet «integrasjon».<br />
I slutten av januar 2004 publiserte<br />
dagsavisen Le Parisien en artikkelserie<br />
om «muslimer som har lykkes<br />
med å integrere seg», med fotografier<br />
av dem saken gjaldt. «Han<br />
har koksgrå dress, blåstripet skjorte<br />
med matchende gult slips, og hår<br />
som er gredd bakover. Karim er 24<br />
år gammel, født i Mantes-la-Jolie, og<br />
har nettopp sagt opp en godt betalt<br />
stilling som salgsrepresentant innen<br />
tek<strong>no</strong>logi for å starte sin egen virksomhet.»<br />
2<br />
«Bestyrerinnen på stedet, Najia<br />
el-Mouna Cifi, 46 år, er som tatt ut<br />
av en reklame for optikerkjeden<br />
Afflelou. Med kortklipt hår, svarte,<br />
rektangulære briller, mørk genser<br />
og perfekt sminke, skiller denne<br />
sosialarbeideren for eldre seg skarpt<br />
fra ’tusen og én natt-dekoren’. 3<br />
«Omhyggelig trimmet fippskjegg,<br />
mandelformede øyne med et intenst<br />
og gjen<strong>no</strong>mborende blikk, skarpskåren<br />
silhuett og stolt holdning… Selv<br />
iført en enkel genser og jeans, ser<br />
Allam Farourou ut som en berbersk<br />
prins. I det yrket han har, er karisma<br />
et uslåelig fortrinn. Fransk-algerieren<br />
underviser i elektronikk ved<br />
yrkesskolen Marcel Cachin i Saint-<br />
Ouen <strong>no</strong>rd i Paris.» 4<br />
«<br />
Selv iført en enkel<br />
genser og jeans,<br />
ser Allam Farourou<br />
ut som en berbersk<br />
prins.»<br />
Le Parisien<br />
Disse artiklene er særdeles representative<br />
for en type diskurs som<br />
begynte å gjøre seg gjeldende i franske<br />
medier etter den første slørdebatten<br />
i 1989. 5 I denne typen artikler<br />
vurderer man vanligvis en persons<br />
« vellykkete integrasjon» ut fra den<br />
øko<strong>no</strong>miske og sosiale statusen vedkommende<br />
har oppnådd. Og denne<br />
statusen observeres med utgangspunkt<br />
i et slags imitasjonsideal,<br />
og beskrives hovedsakelig som et<br />
resultat av den enkeltes personlige<br />
motivasjon. «Den integrerte», den<br />
som har lykkes, har som regel valgt<br />
veier som får ham eller henne til å<br />
passe inn i myten om «den innfødte<br />
franskmann» – «som tatt ut av en<br />
reklame for Afflelou». Man setter<br />
en hvit maske på «den integrerte»<br />
figuren.<br />
«Den integrerte» fremstilles<br />
som unntaket som bekrefter regelen.<br />
Slik definerer denne fremstillingsteknikken<br />
samtidig, gjen<strong>no</strong>m<br />
kontraster, de som ikke har lykkes<br />
med å «integrere seg»: de fattige, de<br />
som har meldt seg ut, de som ikke<br />
har klart å frigjøre seg fra et spekter<br />
av kulturelle og religiøse kriterier<br />
som man litt etter litt har satt opp<br />
som motsats til «den franske identiteten»<br />
ved å knytte dem til figuren<br />
«innvandrer».<br />
I slike fremstillinger blir personene<br />
nødvendigvis koblet til en opprinnelig<br />
situasjon, en utgangsposisjon<br />
der integrasjonen er på nullpunktet:<br />
I det første eksempelet fra Le<br />
Parisien, blir «leder»-påkledningen<br />
og ønsket om å drive egen bedrift<br />
satt opp mot Paris-forstaden Mantesla-Jolie,<br />
og begrepet «integrasjon»<br />
kobles til øko<strong>no</strong>misk suksess. I det<br />
andre eksempelet blir velykketheten<br />
kontrastert med Tusen og én natt, det<br />
vil si på et kulturelt, religiøst og geografisk<br />
plan. I det siste eksempelet<br />
blir det å lykkes fremstilt gjen<strong>no</strong>m<br />
et motsetningsforhold mellom den<br />
høye lærerstatusen og den lite prestisjetunge<br />
yrkesskolen i Saint-Ouen.<br />
I tillegg til å opprettholde en vaghet<br />
rundt begreper som «islam»,<br />
«<strong>no</strong>rdafrikansk» og «innvandring»,<br />
formidler disse artiklene også et<br />
bilde av «den mislykkete innvandreren»,<br />
«muslimen», «<strong>no</strong>rdafrikaneren»<br />
som «skal integrere seg».<br />
Fremstillingen har flere underliggende<br />
budskap: De som virkelig vil<br />
integrere seg, klarer det. De andre<br />
har altså valgt eller slått seg til ro<br />
med en mislykket situasjon – «nei,<br />
det er ikke <strong>no</strong>e galt med selve integrasjonsmotoren».<br />
«<br />
Med kortklipt<br />
hår, svarte,<br />
rektangulære briller,<br />
mørk genser og<br />
perfekt sminke, skiller<br />
denne sosialarbeideren<br />
seg skarpt fra ’tusen og<br />
én natt-dekoren’»<br />
Le Parisien<br />
DET NYE MED DISSE mediefigurene,<br />
enten det dreier seg om «den integrerte<br />
innvandreren» som «byråkrat»,<br />
«tekniker», «bedriftsleder»,<br />
«lærer» eller «fylkesmann», er at de<br />
beskrives som ledere og at de knyttes<br />
opp mot diskursen om integrasjon<br />
gjen<strong>no</strong>m positiv forskjellsbehandling.<br />
Mediefremstillingen av Algeriefødte<br />
Aïssa Dermouche, som i<br />
januar 2004 ble utnevnt til prefekt<br />
(fylkesmann) i Jura-regionen, er<br />
et eksempel på dette. Han er blitt<br />
betegnet som «muslimsk prefekt»,<br />
«prefekt med innvandrerbakgrunn»<br />
og «modell for integrasjon», og dette<br />
bildet er bygd opp gjen<strong>no</strong>m en syste-<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
matisk henvisning til forestillinger<br />
om «rasende muslimer, motstandere<br />
av skautforbud og derfor islamister».<br />
Bildene av den integrerte innvandrer<br />
kobles også sammen med en<br />
funksjon som strekker seg lengre<br />
tilbake i tid, nemlig den som går ut<br />
på å fremstille den Andres prestasjoner.<br />
Da det franske fotballandslaget<br />
– som fikk tilnavnet «black-blancsbeurs»<br />
6 – vant fotball-VM i 1998,<br />
støttet dette opp om hyllesten til<br />
denne spesielle varianten av den<br />
suksessrike «innvandrer». Her kom<br />
vellykketheten til uttrykk gjen<strong>no</strong>m<br />
fremragende sportsprestasjoner<br />
under fransk flagg. Media grep fatt<br />
i dette ved å sette disse «seiersfigurene»<br />
opp mot «kriminelle» og<br />
«terrorister».<br />
De store mediene liker å fremstille<br />
«integrasjonsdiskursen» og<br />
bildene av «den integrerte innvandrer»<br />
som en garanti mot rasisme og<br />
et tiltak som veier opp for en trusselpreget<br />
retorikk. De fyller likevel en<br />
avgjørende funksjon når det gjelder<br />
å opprettholde en stigmatiserende<br />
annerledeshet og forestillingen om<br />
at den er arvelig belastet hos den<br />
delen av den franske befolkningen<br />
som har «innvandrerbakgrunn»<br />
og som man til stadighet befaler å<br />
«integrere seg».<br />
Bildet av «den integrerte innvandrer»<br />
er blitt stadig mer utbredt<br />
siden 1995, og som regel i form av<br />
«sangeren», «komikeren», «stjernen»,<br />
«idrettshelten» – en figur<br />
som er strengt avgrenset til underholdningsverdenen.<br />
Denne figuren<br />
befester bildet av en «innvandrer»<br />
som verdsettes fordi han er underholdende<br />
– det vil som oftest si<br />
oppofrende, tapper, underdanig og,<br />
fremfor alt, en som presterer <strong>no</strong>e.<br />
Kombinasjonen av disse «positive»<br />
og «negative» bildene skaper<br />
en dobbelthet som i korte trekk<br />
innebærer følgende: «Innvandreren<br />
utgjør som hovedregel en trussel<br />
- men han kan unntaksvis bli<br />
integrert, først og fremst gjen<strong>no</strong>m<br />
underholdningsverdenen».<br />
Det vil si å innrømme at et<br />
bestemt positivt bilde av «den integrerte»<br />
har tvunget seg frem som<br />
den dominerende måten å fremstille<br />
«innvandring» på i et fordelaktig lys<br />
– samtidig som man fortsetter å sette<br />
gruppen som helhet på sidelinja.<br />
Hva er det som egentlig står på<br />
spill her? Hva er det man sier når<br />
man hovedsakelig fremstiller «suksess»<br />
og «integrasjon» gjen<strong>no</strong>m figurer<br />
som «popsangeren», «den fremragende<br />
idrettsmannen» eller «den<br />
sympatiske humoristen»? Dette er<br />
nøyaktig den samme typen diskurs<br />
som den som fremstiller massen av<br />
«innvandrere» som «krøplinger».<br />
Det finnes små ord med et vell<br />
av skulte betydninger. Dette «men»<br />
som opptar oss her, er altså ett av<br />
dem. Det er ikke først og fremst det<br />
at det lager en motsetning mellom<br />
«innvandring» og «vellykkethet»,<br />
<strong>no</strong>e som hører inn under en rent<br />
ideologisk og <strong>no</strong>torisk kvalmende<br />
debatt. Det sentrale er heller ikke<br />
å polemisere rundt hva begrepet<br />
«velykkethet» egentlig betyr. Det<br />
viktigste er å forstå hvorfor en<br />
bestemt type diskurs om «den vellykkete<br />
innvandreren» blir dominerende<br />
på bestemte steder til bestemte<br />
tider. Disse forestillingene, som<br />
legitimeres av en slags «velment-