Lederskap – spiller det noen rolle? - Handelshøyskolen BI
Lederskap – spiller det noen rolle? - Handelshøyskolen BI
Lederskap – spiller det noen rolle? - Handelshøyskolen BI
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
21<br />
<strong>Lederskap</strong>ets <strong>rolle</strong><br />
En rekke artikler, bøker og redigerte bøker gir gode oversikter over<br />
denne forskningen (for eksempel Costa & Widiger, 2002; Digman, 1990;<br />
Hogan, Johnson, & Briggs, 1997; McCrae & Allik, 2002; McCrae & Costa,<br />
2003; Pervin & John, 1999; Piedmont, 1998; Wiggins, 1996). Til tross for<br />
tilstedeværelsen også av kritiske synspunkter på femfaktor modellen (for<br />
eksempel Block, 1995; Kline, 2000) synes enigheten omkring modellen å<br />
være økende. Den økende enigheten er basert på en stor mengde forskningsfunn<br />
som støtter validiteten til modellen. Femfaktormodellen begynner å bli<br />
en etablert standard i personlighetspsykologisk forskning og nær sagt alle<br />
metaanalyser på personlighet også innen <strong>det</strong> organisasjonspsykologiske<br />
forskningsområ<strong>det</strong> blir nå organisert etter denne modellen. Innen grunnforskning<br />
på denne modellen har forskere funnet pålitelig samsvar mellom<br />
egne og andres vurderinger av personlighetsfaktorene (Costa & McCrae,<br />
1992), et visst innslag av arvelighet i personlighet basert på tvillingstudier<br />
(Plomin & Caspi, 1999) og de har funnet høy stabilitet i personlighet over<br />
mange tiår særlig i voksen alder (Caspi & Roberts, 1999). Dette betyr at en<br />
del av grunnlaget for vår personlighet synes å være arvet og at personligheten<br />
kan være temmelig stabil over lange tidsrom. Blant trekkforskere er<br />
<strong>det</strong> også utstrakt enighet om at personlighet beskriver disposisjon eller<br />
tilbøyelighet til ulike atferdsformer. Selv om man neppe er <strong>noen</strong> ”slave” av<br />
sin personlighet, så vil særlig de med såkalte ”ekstremskårer” (svært høye<br />
eller svært lave verdier) på personlighetstester ha sterkere tilbøyeligheter til<br />
visse atferdsformer enn andre. Antakelig kan <strong>det</strong>te sette <strong>noen</strong> rammer for vår<br />
tilpasningsevne og våre utviklingsmuligheter i <strong>noen</strong> settinger.<br />
Når <strong>det</strong> gjelder studier på effekter av personlighet, så har <strong>det</strong> vært<br />
gjort mye forskning gjennom årene, og en del av disse studiene er oppsummert<br />
i flere metaanalyser de senere årene (for eksempel Hogan, Curphy<br />
& Hogan, 1994; Mount & Barrick, 1991; Salgado, 1997; Tett, Jackson &<br />
Rothstein, 1991). I enkelte av disse blir <strong>det</strong> også vist til teoretisk meningsfulle<br />
og relativt stabile sammenhenger mellom særlig Nevrotisisme,<br />
Extraversjon og Planmessig på den ene side, og resultater av ledelse på den<br />
annen side Disse sammenhengene har imidlertid sjelden vært svært sterke,
Change language