Lederskap – spiller det noen rolle? - Handelshøyskolen BI

31
Lederskapets rolle
Downtown (1973) var den første til å skille mellom begrepene
transformasjons- og transaksjonsledelse, og mente at disse forskjellene
kunne forklare forskjeller mellom revolusjonære, opprørske, reformorienterte
og vanlige ledere. Imidlertid var Burns (1978) den første som
gjorde et studium av ledere (deskriptiv forskning), og beskrev Transformasjonsledelse
som en prosess hvor politiske ledere og tilhengere stimulerer
hverandre til høyere nivåer av moral og motivasjon. Burns skilte Transformasjonsledere
fra Transaksjonsledere gjennom at sistnevnte først og
fremst bedriver ledelse gjennom en bytteprosess hvor lederen gir ros/
belønninger/ forsterkninger i bytte med at tilhengere gjør som de har fått
beskjed om, eller som de har planlagt i samarbeide med lederen.
Typisk for Transaksjonsledere er at de vet hva deres medarbeidere
vil ha ut av jobben sin, og passer på å gi dem det dersom de gjør seg fortjent
til det. De bytter passende belønninger mot passende innsats og gir gehør til
medarbeidere når de ”får jobben gjort”. En transformasjonsorientert leder
skiller seg fra en transaksjonsleder ved at vedkommende ikke bare
gjenkjenner/gjør seg kjent med hvilke behov medarbeideren har i
jobbsammenheng, men lederen prøver aktivt å utvikle disse egenskapene hos
kollegaer, underordnede eller til og med hos sine overordnede.
I Burns’ fremstilling (se over) ble Transformasjonsledere beskrevet
gjennom at de høyner sine tilhengeres bevissthet gjennom å appellere til
idealer og moralske verdier som frihet, rettferdighet, likhet, fred og humanitære
verdier. Tilhengere ble hevet fra sine ”hverdags selv” til sine ”bedre
selv”. I henhold til Burns er transaksjonsprosessen også grunnlagt på verdier,
men disse verdiene er knyttet til utveksling; ærlighet, rettferdighet,
gjensidighet, og ansvarlighet. Motivasjonen og prestasjonen til de som ledes,
øker mer som følge av transformasjon enn transaksjonsatferd. Bass utelukker
forøvrig ikke at ledere kan basere seg både på transformasjons og transaksjonsatferd
avhengig av situasjons- og oppgavekrav.
Karisma er en av flere ingredienser i transformasjonsledelse, men er
ikke tilstrekkelig for å forklare transformasjonsprosessen. Imidlertid hevder
Bass (1990) at transformasjonsledere vekker sterke, følelsesmessige